Vil løfte steroidebehandling

Hva slags kompetanse trenger vi for å yte best mulig helsehjelp til personer med helseskader etter bruk av anabole-androgene steroider? Vi spurte deltakere ved Steroideprosjektets vinterseminar i Oslo.

Temaet helsehjelp til steroidbrukere engasjerer mennesker med ulike fagbakgrunner og ulike ståsteder. Blant de vel 100 deltakerne på seminaret Anabole-androgene steroider (AAS) – uønskede effekter ved ikke-medisinsk bruk, utredning og behandling som ble arrangert i Oslo 12. februar 2019 hadde mange innspill til forbedret helsehjelp til gruppen.

Kartlegger steroidbruk

 

Bilde av fire dansker

Malene Johannisson (th på bildet) jobber i Anti Doping Danmark blant annet for å fremme behandlingstilbud til steroidbrukere i Danmark. – I Danmark er det ingen tverrfaglige spesialistmiljøer å henvise dem til. Mange får ikke hjelpen de trenger og vet ikke hvem de skal kontakte, sier hun. – Vi arbeider derfor med å utvikle mer kunnskap om steroider i et folkehelseperspektiv. De som sliter med AAS kjennetegnes ved at de trener mye, bruker kroppen som en suksessfaktor og mange har en usunn forestilling om hva sunnhet er. For å kartlegge det må vi lete på helt nye måter. 

Det er hva Henrik Horwitz (stående), Anders Bahl og Thea Christoffersen er i gang med. Ny forskning baseret på registerdata (Landspatientregistret, Kriminalitetsregistret mm) som Henrik Horwitz ved Bispebjerg- og Frederiksberg Hospital i København har utført, måler hvor stort omfanget er av kontakter med det danske sundhedsvæsenet brukere med helseproblemer, som kan tilskrives bruk av steroider av anabole steroider, står for sammenlignet med en stor kontrollgruppe.

Gjør trening til del av behandlingen

 

Bilde av Toril Moe og Thomas Dahl Orø

Toril Moe og Thomas Dahl Orø jobber begge med fysisk aktivitet knyttet til rus og psykisk helse; Toril har 40 års erfaring med tilnærmingen i psykisk helsevern ved Oslo universitetssykehus, Thomas har 14 år erfaring som leder for treningsterapi i tverrfaglig spesialisert behandling og jobber nå ved Akt kompetansetjeneste, rus- og psykisk helse.

I forhold til pasientgruppen med steroidbruk er det viktig å kunne trekke trening inn i helheten av behandlingen, mener de to. Treningsarenaen gir bedre muligheter for å bygge relasjoner og allianse enn på et kontor.
De to kollegene jobber sammen blant annet i nettverket FYSKICK med å bygge kultur for fysisk aktivitet på alle helseområder.

– Kroppsbevissthet, ikke «bygge kropp», kan snu en utvikling der trening bare er forbundet med fysisk prestasjon og utseende, sier Thomas Dahl Orø. Nettopp å regulere og tilpasse fysisk aktivitet kan være hensiktsmessig for dem med tvangsmessig bruk. Fysisk aktivitet som del av behandlingen kan være et alternativ til «snarveien» om steroidene.

Utnytter hverandres kliniske erfaringer

 

Bilde av Mariann Leikanger og Kenneth Swan

Mariann Leikanger og Kenneth Swan er begge leger i Avdeling for TSB Helse Møre og Romsdal. Mariann jobber som overlege ved Ålesund behandlingssenter, Kenneth er spesialist i allmennmedisin og under spesialisering i rus og avhengighetsmedisin. De ønsker å komme bedre i posisjon til å ta imot pasienter med tidligere eller pågående bruk av anabole androgene steroider og som er i behov av behandling.

– Foreløpig er ingen henvist til TSB i Møre og Romsdal på grunn av bruk av anabole androgene steroider alene, men vi treffer pasienter som bruker eller har brukt AAS i tillegg til ulike rusmidler. Det er verdifullt for oss å sette oss inn i hvordan Oslo universitetssykehus rekrutterer disse pasientene ved hjelp av informasjonssamtaler og hvordan man jobber for å gjøre NAV og fastleger oppmerksomme på hva spesialisthelsetjenesten kan bidra med, sier de.

– Omfanget av tidligere eller pågående bruk av AAS synes å være stort blant pasienter i TSB i tillegg til en betydelig bruk i den generelle befolkningen, og det er ingen grunn til å tro at Møre og Romsdal er noe unntak. Vi ønsker å nå denne pasientgruppen som har så stor risiko for å utvikle både somatiske og psykiske alvorlige helseskader. Dette er generelt en ung pasientgruppe med stor risiko for utvikling av avhengighet og de har en høy dødelighet. Dette synes det vanskelig å møte forståelse for, og generelt sliter de og familien med å bli tatt på alvor.  Målet må være å komme inn med virksom, tverrfaglig hjelp før konsekvensene blir for store. Å bli kjent med miljøet i OUS gjør det lettere å ta kontakt og be om råd, slik at vi nå kan gå i gang med mer aktiv rekruttering av pasienter.