Pakkeforløp gir ikke bedre henvisninger

Vurderingsteamene sliter med å få god nok informasjon om pasienter som blir henvist til TSB. Foreløpig har ikke pakkeforløp medvirket til å lette teamenes arbeid med å sluse pasientene til det hjelpetilbudet som passer dem best.

Samler inn data om virksomheten i vurderingsteam: Karoline Rollag (prosjektleder, tv) og Margrethe Aaen Erlandsen.

Et prosjekt i Nasjonal kompetansetjeneste TSB har som mål å kartlegge all virksomhet i TSB i Norge. Får alle pasienter lik vurdering og likeverdig tilbud i TSB uavhengig av geografisk tilhørighet? Første trinn i prosjektet er å kartlegge teamene som vurderer henvisninger til TSB (se faktaramme). Hvem er teamene og hvordan arbeider de?  Til formålet har prosjektet invitert de 61 teamene til å delta i en spørreundersøkelse. Til nå (oktober 2019) har 36 team svart.

Stor aktivitet

Karoline Rollag og Margrethe Aaen Erlandsen har ansvar for kartleggingen. Basert på svar fra en drøy halvpart av vurderingsteamene ser de allerede noen klare tendenser i besvarelsene.
– Det er høy aktivitet i teamene.  De arbeider grundig med avgjørelsene, deltakerne er godt kvalifiserte og dedikerte til oppgaven. For å vite hvilke pasienter som passer hvor, legger de ned stor innsats i å holde seg oppdaterte på hvilke behandlingstilbud som finnes. Teamene er tverrfaglig bemannet slik de er pålagt å være, og de jobber hardt med å utføre oppgaven innenfor korte tidsfrister. Da må de møtes hyppig; ofte flere ganger per uke, sier Karoline Rollag.

Utfordringene

Ifølge prosjektlederen peker besvarelsene på tre aktuelle utfordringer:

  • Kvaliteten på henvisningene er varierende. Teamene må derfor ofte innhente supplerende opplysninger for å gjøre vurdering.
  • Pakkeforløpet har medført mer rutinearbeid i forbindelse med koding og liknende, men har ikke gitt teamene bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere pasientens behandlingsbehov.
  • En av fire har ikke informasjon på nettet om eget vurderingsteam/eget henvisningsmottak og veien inn i behandling.

Pakkeforløp ikke implementert 

Svarene tyder på at ikke alle aktørene har kommet inn i rutinene som pakkeforløp for TSB beskriver. Ifølge pakkeforløpet skal henvisningene være grundigere forberedt enn tidligere. Blant annet skal de beskrive pasientens egne ønsker og situasjon, både medisinsk og sosialt. Flere av deltakerne i undersøkelsen peker på at fastlege og kommunale tjenester bør samarbeide om å skaffe all denne informasjonen. Realiteten er imidlertid hva mange beskriver som «dårlige og mangelfulle henvisninger». Ett team fastslår at «kommunene fraskriver seg pakkeforløp».
– Dette tyder på at Kommune-Norge kan trekkes mer inn i arbeidet med pakkeforløp, sier Rollag.

Noen besvarelser peker på en positiv følge av pakkeforløpet, nemlig økt bruk av samarbeidsmøter i behandlingsforløpet. Slike møter kan bidra til å finne alternativer til døgnopphold når det går dårlig med pasientene.
«Det pekes ofte på TSB døgnopphold som hele løsningen, også når dette er brukt mange ganger tidligere og pasienten faller tilbake til samme funksjonsnivå etter utskriving. Pakkeforløpet har bedret dette noe», heter det i ett av svarene.

Sitater

«Dårlig tid til å hente supplerende opplysninger fra fastleger som sender ufullstendige henvisninger..»

«Liten tid til å gjøre et bedre arbeid etter at vurderingstiden har gått ned til 10 dager. Pasientgruppen er generelt vanskelig å få kontakt med.»

«Fortsatt uklart hvem som skal behandle hvem- store faglige uenigheter gjør at pasientene ikke får det tilbudet de har krav på.»

«Ofte utfordring når pasientens problematikk faller inn under DPS sitt ansvarsområde.»

 «Pasienter, andre behandlere i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten har ofte klar formening om hvilket nivå som er best for pasienten ut i fra han/hun sin helsetilstand. Denne formeningen er ofte ikke i tråd med prioriteringsveilederen og prioriteringsforskriften, samt pakkeforløpet.»

Vurderingsteamene