Utfordrende roller som portvoktere og døråpnere

Skjerpede tidsfrister og Fritt behandlingsvalg har skapt nye utfordringer for vurderingsteam. I et felles, nasjonalt seminar drøftet teamene hvordan tempo i vurderingsarbeidet kan forenes med faglig kvalitet.    

Norske vurderingsteam skal vurdere alle henvisninger til Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser  (TSB). De er lokaliserte i helseforetak og i private behandlingstjenester (se ramme). 
I 2017 møttes alle teamene i Norge for første gang for å diskutere felles utfordringer, i regi av prosjektet "Rett og frist". 

Problematisk med kort tidsfrist   

Tidsfristen som vurderingsteam har til rådighet for å vurdere henvisninger om behandling i TSB er 10 dager. Jon Storaas som deltok i prosjektet på vegne av Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) mente fristen er for kort til å gjøre en god vurdering om hvilke tiltak som treffer pasientens behov, og  at brukermedvirkningen ikke er godt nok sikret i prosessen
– Ideellt burde det være brukerrepresentasjon i teamene, sa Storaas under møtet. 

- Kortere køer har en pris 

Tid i behandlingskø og tid i behandling har i en årrekke vært et konflikttema i rusfeltet.
– Tiltak for å redusere behandlingskøen går på bekostning av tilbudet til pasienten, sa Storaas: – Det er et tverrpolitisk mål å redusere behandlingskøene. For å få med alle skjerper man tidsfrister, og tilbyr kortere tid i behandling. Det blir feil. Jeg sier ikke at alle trenger to til tre år i behandling, men at tilbudet til den enkelte pasient må vurderes individuelt; én pasient kan klare seg med seks måneder i behandling mens en annen kanskje trenger to år.

For dårlig kunnskap om variasjonen i TSB

Foto av Jon Storaas
Ifølge Jon Storaas er det ofte tilfeldig hvilket behandlingstilbud ruspasientene ender opp med.

- Kunnskapen som henviserinstansene, vurderingsteamene og pasienter og pårørende har om behandlingstilbudene er dårlig. Det gjelder både hos henviserinstansene, vurderingsteamene, pasienter og pårørende. 
– Ruspasienters egne vurderinger er basert på rykter og subjektive betraktninger fra folk de møter. Om én er misfornøyd med et behandlingstiltak, vil det prege andres holdninger til dette tiltaket også. Følgene av det er at mange gode behandlingstiltak sliter med å fylle opp plassene, mens andre har full trøkk og ventelister, sa Storaas. 

Polikliniske tjenester dominerer

Forarbeidet til seminaret tyder på at vurderingsteamene i stor grad vurderer pasientene til polikliniske tilbud. Storaas mener det er grunn til bekymring at så mange ruspasienter blir vurdert til poliklinisk- og ikke døgnbehandling. Han utdyper:
– Poliklinisk behandling kan være et godt tilbud for mange. Men for de sykeste ruspasientene vil det i praksis bety konsultasjon en gang i uken ofte kombinert med et fraværende kommunalt rehabiliterings- og hjelpeapparat. Et slikt behandlingstilbud er ikke godt nok.

Foto av Guri Spilhaug
Andre deltakere mente at poliklinisk tilbud kan være et godt tilbud, særlig i oppstart av et behandlingsforløp. 
– For mange fungerer poliklinisk tilbud som behandlingsforberedende tilbud før man tar fatt på et større prosjekt, som det å velge seg inn i langtids døgnbehandling kan være, sa Guri Spilhaug, rådgiver i Helse Sør-Øst.

Forfordeler egne tiltak?

En pasientrettighet er at pasientene selv kan velge hvor henvisningen deres skal vurderes, enten i private behandlingsinstitusjoner som har avtale om dette med de regionale helseforetakene eller i helseforetakenes egne team. Slik Storaas ser det, forfordeles egne tiltak i vurderingene, på bekostning av pasientens behov.  

I spenn mellom fag og økonomi

Vurderingsenhetene skal vurdere pasientenes behov for helsehjelp etter prioriteringsveilederen. Det vil si at de blant annet skal vurdere om pasienten vil ha forventet nytte av helsehjelp, og om forventet kostnad står i forhold til effekten.  Et slikt vilkår er ikke uproblematisk der rusproblemer er kombinert med store levekårsproblemer. I debatten ble det pekt på at det bare er overfor denne pasientgruppen det kreves at kostnadene skal vurderes før og ikke underveis i behandlingen.

Deltakerne tok opp andre dilemma de ofte kommer i, der fag og økonomi kan komme i konflikt. Skal ruspasienter med flere brutte behandlingstilbud bak seg tilbys døgnbehandling gang på gang?

Fritt behandlingsvalg  

Ruspasienter har rett til Fritt Behandlingsvalg (FBV), der pasienter kan velge behandling i regi av private kommersielle behandlingstilbud med eller uten avtale med regionale helseforetak. Hensikten er både at pasientene gis økt valgfrihet og det offentlige tjenestetilbudet bli mer effektivt ved at  ledige plasser på private institusjoner kunne utnyttes bedre.  

Ifølge Guri Spilhaug fra helse Sør-Øst åpnet FBV for et marked for kommersielle private aktører som mangler en avtalepartner som kan stille faglige krav og som kan legge føringer for samarbeid mellom helseforetakene og tjenestetiltaket, samt kvalitetssikre tilbudet. I likhet med Jon Storaas pekte også hun at på at hensynet til å fylle opp plassene, ikke må gå foran hensynet til at tilbudet er egnet for pasienten.
- Det krever at vurderingsteamene må være godt orienterte for å vurdere om tilbudet er tilpasset pasientens behov, sa Spilhaug. 

Bilde av debatt
Debatt-deltakere: Fra v Karoline Rollag (møteleder), Heidi Hansen (RiO) Monica Eriksen (Helse Bergen), Vibeke Alstadvald (St Olavs hospital), Trine Lise Johannesen (OUS) Rune Frydenlund (UNN) og Reidar Stiokke (Rogaland A-senter).


I debatten ga deltakerne uttrykk for at de både manglet kjennskap til FBV-tilbyderne og pasientgruppen som søker seg dit. FBV-leverandørenes informasjon om innholdet i eget behandlingstilbud på nett må forbedres, mente mange.   

Kritisk til kommersielle private aktører

Både brukerrepresentantene og representantene i vurderingsteamene, var bekymret for hvordan FBV har skapt marked for nye aktører.
– RIO støttet FBV fordi vi mente at det ville gi brukerne mulighet til å vurdere behandlingstilbudene, og styrke private ideelle behandlingstiltak. Men vi så ikke for oss at det skulle skape et marked for kommersielle private aktører på den måten det har gjort, sa Jon Storaas.