Ingen sikker nytte av heroinassistert behandling

Rusforskere finner ikke sikre holdepunkter for at flere heroinavhengige kommer i behandling gjennom heroinassistert rehabilitering, og heller ikke at dødeligheten i gruppen reduseres.

Forskere og kliniker ved SERAF – Senter for rus- og avhengighetsforskning, Nasjonal kompetansetjeneste TSB og Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssykehus har i fellesskap har gjennomgått kunnskapsgrunnlaget for heroinassistert behandling (HAT).
Forfatterne er Helge Waal, Cristian Ohldieck fra Helse Bergen og Thomas Clausen fra SERAF. 

Status for forskningen

Heroinassistert behandling (HAT) er en behandlingstilnærming som kan redusere illegalt heroinbruk og kriminalitet blant personer som ikke har hatt nok utbytte av metadonbehandling. HAT er imidlertid forbundet med økt komplikasjonsfare sammenlignet med metadonbehandling. Det er ikke sikre holdepunkter for at flere eller ubehandlede heroinavhengige kommer i behandling gjennom HAT, og heller ikke for at dødeligheten reduseres. Behandlingen er dessuten kostnadskrevende og krever at pasientene bor i nærheten av spesialiserte behandlingssentre.

Her er noen av spørsmålene som rapporten gjennomgår.

1. Kan HAB bidra til at flere med heroin- eller opioidavhengighet kommer i behandling?

Det er uklart om HAB bidrar til at flere av de som ellers er ubehandlet vil komme i behandling, men HAB synes å gi noe høyere retensjon (tilbakehold) i behandling av personer som har mislykket metadonbehandling bak seg sammenlignet med en middels høyt dosert metadonbehandling. HAT har potensial til å rekruttere noen «hard-to-reach» pasienter, men av ukjent omfang og i usikkert tidsperspektiv.

2. Kan HAB bidra til at flere med heroin/opioid avhengighet får en bedret livssituasjon?

Det synes som om sosial funksjon stabiliserer seg og gir tendens til bedring i HAB sammenlignet med en middels høyt dosert metadonbehandling, men dette gjelder i første rekke pasienter som ikke har for store problemer og bare i de HAB sentrene som har særlig ressursrik bemanning. Optimalisering av LAR kan gi mye av samme effekt.

3. Kan HAB bidra til redusert kriminalitet og/eller redusert dødelighet?

HAT gir mindre forbruk av illegalt heroin i behandling, og med det også mindre kriminalitet. Det er ikke sikre holdepunkter for at HAB reduserer dødeligheten i målgruppen. Det er ikke holdepunkter for at HAB påvirker overdosedødeligheten i et land.

4. Er HAB et viktig/nyttig tillegg til eksisterende behandlingstilnærminger?

HAB synes å gi behandlingsresultater på linje med resultater slik de observeres i norske LAR på utfallsmålene retensjon og vil antakelig gi mer redusert bruk av illegalt heroin. Det er sannsynlig at HAB vil kunne rekruttere noen pasienter som ellers ikke finner seg til rette i dagens LAR. Det er på den annen side sannsynlig at et forbedret og mer fleksibelt LAR vil kunne ivareta behovene på en god måte til de fleste som ønsker HAB. Det er dessuten vist at en del pasienter ikke finner seg til rette innen rammen av HAB, og noen kan reagere både med økt rusbruk og med aggresjon.

5. Er HAB en riktig og/eller viktig prioritering i dagens situasjon i Norge?

I Norge i dag er LAR systemet under stress med svakere finansiering enn behovene og økningen i pasienter tilsier. Det er i en slik situasjon vanskelig å skulle anbefale en prioritering av HAB fremfor en forbedring av dagens LAR system.

6. Er dagens kunnskapsgrunnlag adekvat om HABs effekt eller er det behov for ytterligere kunnskap?

Det er ikke behov for at HAB skal innføres som et prøveprosjekt i Norge, ettersom kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig mht dokumentert effekt på retensjon i behandling og reduksjon av bruk av illegalt heroin. Det er imidlertid behov for en systematisk vurdering av hvordan HAB fungerer som del i et ordinært behandlingssystem og hvilke problemer som HAB spesielt kan løse. Det bør søkes vurdert om HAB vil gi en sikker gevinst ut over det man kan oppnå med en optimalisert LAR. 

Heller bygge ut LAR?

– I dagens Norge der systemet med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fortsatt har forbedringspotensial og er underfinansiert, er det ikke riktig prioritering å anbefale en kostbar nysatsning på HAT, sier Helge Waal. en av forfatterne.
– Vi mener at et skikkelig finansiert LAR lagt til rette for individuelt tilpasset behandling, vil kunne svare bedre på utfordringene; hvordan rekruttere til behandling, hvordan holde pasienter i behandling, og hvordan avhjelpe ulike typer problemer.

Ifølge forskerne og klinikerne er det på bakgrunn av kunnskapssammenstillingen ingen grunn til å anbefale et prøveprosjekt med HAB i Norge.

– Dersom det politisk er ønskelig med HAB, bør man gjøre en utredning av hvilke behov som skal dekkes og hvilke problemer som skal møtes. Et slikt HAB bør planlegges inn som en ordinær del av behandlingsapparatet med tilhørende planer for langtids finansiering og kapasitetsberegninger og liknende, sier Helge Waal.

Lenke til rapporten

Fant du det du lette etter?