Kunnskapsstatus om nedtrapping fra metadon eller buprenorfin

For å lykkes med en nedtrapping fra LAR-legemidler bør brukeren ha et sterkt ønske om å gjennomføre den. Det er en av konklusjonene i en kunnskapssammenstilling.

Frivillighet og god behandlingsallianse ser ut til å være svært viktig for å lykkes med å slutte med LAR-medisin ifølge kunnskapsoppsummering.(Foto: Shutterstock)

I forbindelse med en konferanse for å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget for nasjonale anbefalinger om gravide i legemiddelassistert rehabilitering, bestilte Helsedirektoratet en kunnskapsoppsummering om avvenning fra LAR-legemidlene metadon eller buprenorfin. Professor emeritus Helge Waal i Nasjonal kompetansetjeneste TSB/ Seraf hadde i oppdrag å gjennomgå litteraturen om dette.

Utfordringer ved nedtrapping av substitusjonspreparater 

Oppsummeringen slår fast at det å slutte med legemiddelassistert behandling gir de samme abstinenssymptomer som etter bruk av illegale opioider. Hos noen blir abstinensene sterkere for pasientene fordi inntaket av LAR-legemidler er stabilt høyere og jevnere. 
Litteraturen tyder ellers på at slike avvenningsløp bør planlegges i tett samarbeid med pasienten. Resultatene er vesentlig bedre når pasienten ar aktivt involvert og har en sterk rolle i nedtrappingen. All avvenning bør skje innen en ramme med planlagt oppfølging og videre behandling. Skjermet situasjon er oftest nødvendig ved alvorlig avhengighet, men poliklinisk avvenning kan være vellykket for motiverte pasienter.

Litteraturen gir ellers støtte for at gradvis nedtrapping med et opioid gir bedre resultater enn avvenning ved behandling med andre medikamenter. Avvenning i institusjon er tryggest, men at poliklinisk behandling kan være et riktig valg for noen, særlig i tidlige faser av avvenningen.

Kunnskap om avvenning fra behandling med substitusjonslegemidler  

I studiene som satte søkelys på avvenning, varierte andelen der nedtrappingen er fullført, mellom 10 prosent og  70 prosent. Det er ikke mulig å fastslå noe bestemt nivå, men rapporten anslår at avvenningen er mulig for ca 20 prosent av de som mottar legemiddelassistert rehabilitering eller liknende behandling.

I en studie fra Sverige prøvde 20 prosent å slutte med behandlingen, og mellom 5 og 10 prosent forble uten tilbakefall. Typiske vansker som beskrives er

  • Tilbakefall til bruk av illegale opioider, særlig første måned
  • Relativt sett høy dødelighet, kriminalitet og andre uønskete hendelser etter tilbakefallene

Gjennomgangen av de internasjonale undersøkelsene viser at problemene er sterkt økte de første en til tre månedene. Også etter ett år er tilbakefallene relativt hyppige men etter tre år er de sjeldne. Hos 5–15 prosent er stoffriheten vedvarende.

Faktorer i en vellykket avvenning

Pasienters motivasjon for å gå av LAR-legemidler varierer, men det er vanlig at pasienter beskriver motvilje mot kontrolltiltak, opplevelse av at pårørende og andre ønsker at vedkommende går av, samt ønske om yrkesmessig og/eller sosial rehabilitering.

Resultatene tenderer til å bli dårligere  når motivasjonen er knyttet til negative reaksjoner på behandlingsopplegget eller ved disiplinære holdninger i staben.  Omvendt ser frivillighet ut til å være svært viktig for å lykkes med å slutte med LAR-medisin.


Rapporten i fulltekst