TSB prioriterer ikke lavterskel LAR-tiltak

Å sørge for at flere får lettere inngang til LAR står høyt på den helsepolitiske dagsordenen. Likevel er spesialiserte lavterskel LAR-tiltak opprettet bare tre steder i Norge, ifølge en ny rapport. TSB-tjenester oppgir finansiering og byråkrati som hindre.

Norske helseforetak har ikke åpnet for LAR-tiltak som de politiske styringsdokumentene ønsker at vi skal ha for å redde liv og helse.

Flere reform- og styringsdokumenter gir føringer for å opprette tilbud om lavterskel-LAR i samarbeid mellom kommuner og helseforetak. Dette for at rusavhengige som trenger det for å redde liv og helse, skal ha forenklet tilgang til legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Mange rusavhengige kommer av ulike grunner ikke i gang med ordinær LAR-behandling før det er for sent.

Politisk vilje til satsing på lavterskel LAR

I statsbudsjettet for 2016 ble det satt av midler til utvikling av forpliktende samarbeidsmodeller mellom helseforetak og kommuner á la LASSO i Oslo eller andre mottaks- og oppfølgingssentre (se faktaramme om pilot-modellene).
Som ledd i arbeidet med Nasjonal overdosestrategi 2019–2022 satte  Helsedirektoratet som mål å «øke tilgangen til LAR, inkludert lavterskel substitusjonsbehandling i LAR» (Punkt 3.2).
Det formelle grunnlaget for å forenkle henvisnings- og innsøkingsprosesser finnes LAR-retningslinjens bestemmelsene om legers rett til å forskrive opioider utenfor LAR i inntil tre måneder, eventuelt gjentatt opptil tre ganger, som kriseintervensjon.

Bestilte status på arbeidet

Som del av arbeidet med overdosestrategien, har Helsedirektoratet bedt SERAF lage en oversikt over hvor mange og hvor i landet  lavterskel LAR er etablert.
Forskerne har bedt alle helseforetak med tilbud om LAR opplyse om hvorvidt det har lavterskeltilbud, hvordan dette i så fall er utformet samt hvordan de selv vurderer behovet for et spesielt lavterskel-tilbud i spesialisthelsetjenesten.

Resultatet er at bare 3 tiltak i til sammen 19 helseforetak har utviklet spesialiserte lavterskel LAR-modeller. To av de tre arbeider etter eller nokså tett opp til «Bergensmodellen» og ett etter «LASSO-modellen». Mange – særlig der det er små, oversiktlige kommuner – mener at de kan jenke til innsøkningsprosessen til LAR slik at målgruppen får lett tilgang til slik behandling, uten at formelle samarbeidsstrukturer eller tiltak er nødvendige.

Bryter med byråkratisering av inntaksprosessen

Jevnt over ses ikke spesielle lavterskelprosjekter som viktig å prioritere. Enkelte foretak har tidligere samarbeidet med kommuner om prosjekter, men har avsluttet samarbeidet fordi lavterskemodellene har vært vanskelig å tilpasse til virksomheten: 

  • Tiltakene passer ikke inn i arbeidsfordelingen mellom kommuner og helseforetak.
  • Det mangler aksepterte rutiner tilpasset budsjettstyringen i helseforetakene, med krav til inntjening basert på refusjoner og kodeverk. 

Noen besvarelser fremhever at regelverket rundt pakkeforløp nå kan gjøre forenklet tilgang til behandling enda vanskeligere, fordi det forutsetter omfattende undersøkelser og behandlingsplanlegging, og følgelig økt «byråkratisering» av inntaksprosessen.

Krever elastisitet

«Tiltaksformen kan trues av foretakenes innsparingskrav og medfølgende ressursvansker med prioritering av inntektsgivende aktiviteter», heter det i rapporten. Den konkluderer at det er vanskelig å møte behovene for slike tilbud uten å bruke helseforetakets ressurser elastisk, i samarbeid med kommunene, og uten at inntjening og refusjonskrav tilpasses ordningen.

Rapporten anbefaler at premissene for og regelverket rundt lavterskeltjenester gjennomgås, samt at helseforetakenes oppdragsdokumenter for framtiden tydeliggjør dette.

SERAF og Nasjonal kompetansetjeneste TSB (2019): Lavterskel LAR i Norge, SERAF rapport 2/2019

Fant du det du lette etter?