– Ivareta selvbestemmelse og integritet

20. mai utgår svarfristen på Helsedirektoratets høring om endring av tre omstridte anbefalinger i Nasjonal faglig retningslinje for gravide i LAR. I sitt høringssvar støtter Nasjonal kompetansetjeneste TSB langt på vei Helsedirektoratets forslag om ikke å endre dagens faglige råd vesentlig.

(Foto: Shutterstock) 

Spørsmålene om håndtering av graviditet i LAR har vært utredet og debattert i 18 år. Det gjelder særlig prevensjon for kvinnelige LAR-pasienter i fertil alder, type LAR-medikasjon under graviditet og nedtrapping under graviditet.

Se også  Tidslinje for faglig råd om gravide i LAR

Dokumentet som nå er på høring, er en delrevisjon av Nasjonal faglig retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder fra 2011, der tre anbefalinger foreslås endret. Ingen andre anbefalinger i retningslinjen fra 2011 er på høring, og skal fortsatt gjelde.

Forsøk på konsensus

Prosessen med å utarbeide disse rådene har blant annet involvert opprettelsen av et konsensuspanel i 2017 for å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget.

Se også  Kunnskap som skal bygge konsensus

Konsensuspanelet konkluderte sin gjennomgang med at kunnskapsgrunnlaget var dårlig, men at de likevel ville følge «føre-var-prinsippet» fordi de ikke kunne utelukke at LAR-medikamenter kan forårsake skader på fostre. Det ba derfor Helsedirektoratet om å anbefale langtidsvirkende prevensjon som vilkår for utdeling av LAR-medikamenter. Anbefalingen «metadon eller buprenorfin bør opprettholdes under graviditeten» ble foreslått endret til «metadon eller buprenorfin kan opprettholdes under graviditeten».

Tre hovedanbefalinger

Helsedirektoratets høringsutkast foreslår tre hovedanbefalinger:

1.Om prevensjon:

«Veiledning om bruk av prevensjon bør være del av helsetjenestens oppfølging av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i fertil alder. Bruk av prevensjonsmiddel anbefales ved oppstart i LAR, til rusfrihet og stabil livssituasjon er oppnådd.» I et underpunkt heter det at «Informasjonen bør gis på en måte som bidrar til at bruk av langtidsvirkende reversibel prevensjon ikke oppfattes som en forutsetning for å kunne motta behandling i LAR.»

2.Om type LAR-medikasjon under graviditet:

«Kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i fertil alder bør bruke det substitusjonslegemiddelet som etter individuell vurdering gir best behandlingseffekt. Ved ukjent eller erfart likeverdig behandlingseffekt, bør buprenorfin foretrekkes.»

3.Om nedtrapping under  graviditet:

«Gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som i samråd med LAR-lege vurderer det riktig å redusere dosen bør gjøre det, under forsvarlig oppfølging. Gravide i LAR som i samråd med LAR-lege vurderer det riktig å forbli på samme dose bør gjøre det.»

Hvorfor bare et tema i LAR?

I sin høringsuttalelse påpeker Nasjonal kompetansetjeneste TSB at det kan oppfattes stigmatiserende at temaet prevensjon og medisinering utelukkende tematiseres i egne anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer overfor kvinner som er aktuelle for legemiddelassistert rehabilitering. «Mulige skadevirkninger overfor fosteret er beskrevet også ved annen medikasjon uten at dette er særlig påpekt og problematisert i nasjonale faglige retningslinjer Vi vil derfor utfordre helsedirektoratet til å lage en generell retningslinje som gjelder fertile kvinner og medisinering generelt hvor særlige aktuelle medisiner som substitusjonspreparater, antipsykotika, cellegift o.a. omtales», heter det. Særlig når det gjelder anbefalingen om prevensjon framhever tjenesten det positive i at utkastet framhever verdien av å ivareta kvinners integritet og selvbestemmelse.

Se også Etisk perspektiv på LAR-medisinering

Må kunne omsettes i praksis

Kompetansetjenesten støtter de øvrige rådene, men er opptatt de i større grad skal være mulig å omsette i praksis. Det mener de forutsetter

  • At Helseforetakenes tar ansvar for å sørge for at aktuelle kvinner får et reelt tilbud om gratis, langtidsvirkende prevensjon hvis det er ønsket.
  • At det settes av kompetanse, tid og andre ressurser i klinikk for at leger skal kunne gjøre en faglig forsvarlig vurdering av medikasjon (jfr punkt 2 og 3)
  • At forskning omkring temaet i norsk sammenheng, prioriteres

Kompetansetjenesten understreker at anbefalingen innebærer til dels avanserte kliniske vurderinger. De foreslår derfor at det pekes ut et klinisk kompetansemiljø innenfor TSB i Norge som har særskilt kompetanse på å medisinere gravide kvinner i LAR. «Dette bør være et helseforetak som både har tilbud om LAR i poliklinikk og døgnbehandling for familier», heter det.

Se også Seks stemmer i debatten