Foreslår nasjonalt kompetanseløft om alkohol

– Helsetjenestene må tilføres kunnskap om alkoholens faktiske skadevirkninger og hvilke tiltak og behandlingstilbud som er tilgjengelige, oppfordrer Nasjonal kompetansetjeneste TSB i sitt innspill til nasjonal alkoholstrategi.

For noen pasienter vil hjelp til å redusere alkoholforbruket bedre prognosen for somatisk sykdom. (ill: Adobe Stock)

Forslaget er innspill til Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med å lage en nasjonal alkoholstrategi som skal være ferdig høsten 2020. Strategiens hovedmål er å redusere alkoholforbruket med 10 prosent innen 2025, slik WHO anbefaler. 

Somatiske helsetjenester – en arena for å oppdage alkoholproblemer

NK TSB foreslår at alle landets helseforetak inviteres til å delta i et kompetanseløft for å sette alkohol på dagsorden i pasientbehandlingen. Somatiske sykehusavdelinger, med støtte fra tverrfaglig spesialisert rusbehandling, må være sentrale i et slikt kompetanseløft, heter det i innspillet til departementet. Alkohol  medvirker til 15–25 prosent av norske sykehuspasienters skader og sykdommer. At sykehusene har praktiske rutiner for å håndtere  rusrelaterte problemer vil virke forebyggende og ikke minst ha stor betydning for utfallet av behandlingen som gis.

Utdanning, implementering og konferering

Dette er tre av elementer som NK TSB foreslår som del av satsingen:  

  • At utdanningene av helse- og sosialfaglig personell vektlegger fagområdet rus og avhengighet sterkere.

    • Dette kan oppnås blant annet ved at nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagene (RETHOS) setter minstestandarder for kompetanse om undersøkelse, behandling og rehabilitering av rus- og avhengighetsproblemer i flere av utdanningene.

  • At somatiske sykehus implementerer prosedyrer for hvordan de skal spørre pasienten på en strukturert måte der skader og sykdommer kan være alkoholrelaterte, og tilby dem relevante intervensjoner utfra kartleggingen.
    • Ledd i prosedyrer kan være å måle aktuell promille (alkometer) eller langtidsforbruk alkohol gjennom blodprøver (PEth målinger). Intervensjoner kan bestå i oppfølging og kontroll av rusmiddelbruk sammen med fastlegen eller henvisning til TSB.
  • At samhandlingen mellom somatiske helsetjenester og TSB styrkes, slik at fagpersonell i somatiske helsetjenester får støtte til å behandle pasienter der alkohol er utløsende, forverrende eller medvirkende til sykdom.
    •  Konkret foreslår NK TSB at tilgjengelig leger på døgnkontinuerlig vakt i akutt-tiltak i TSB får en konfererende rolle overfor kolleger i øvrige helsetjenester. En slik ordning vil også kunne lette senere overføring av pasienter til TSB.

Fullt utbygd TSB er en forutsetning

NK TSB minner i sin høringsuttalelse om at det å gjøre behandling av alkohollidelser mer synlig og tilgjengelig i spesialisthelsetjenesten og mer lik all annen spesialisthelsetjeneste, vil motvirke tabuiseringen av alkohol som helseproblem.  I dag er det store variasjoner mellom hvor godt utbygget tilbudet om TSB er i ulike helseforetak.

Normalt omfatter helsefagområder basistjenester innen akutt-, poliklinisk, ambulant  behandling og døgnbehandling, der alle tjenestene har en kvalitet som forutsatt i myndighetskrav, som for eksempel nasjonale faglige retningslinjer og pakkeforløp. I dag er det uønsket variasjon mellom helseforetakenes tilbud om behandling av ruslidelser, særlig innenfor akutte tjenester.

«Oppbygging av basistjenester innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling i alle helseforetak er en forutsetning for å lykkes med god oppfølging av den enkelte pasient og realisere en effektiv alkoholstrategi», skriver tjenesten i uttalelsen.

Les hele kompetansetjenestens høringsuttalelse