Heroinassistert rehabilitering - et svar på dagens utfordringer?

Tre rusforskere besvarer i denne rapporten seks spørsmål om heroinassistert rehabilitering (HAT), basert på forskning. Rapporten er ment som grunnlag for  vurdering av behandlingsbehov og prioriteringer innen rusbehandlingen.

 

De tre forskerne som står bak kunnskapssammenstilingen er Helge Waal (SERAF - Senter for senter for rus- og avhengighetsforskning og Nasjonal kompetansetjeneste TSB), Christian Ohldieck ( Avdeling for rusmedisin, Haukeland universitetssykehus, Helse Bergen) og Thomas Clausen (SERAF - Senter for rus - og avhengighetsforskning). 

1. Kan HAT bidra til at flere med heroin/opioid avhengighet kommer i behandling?

Det er uklart om HAT bidrar til at flere av de som ellers er ubehandlet vil komme i behandling, men HAT synes å gi noe høyere retensjon i behandling av personer som har mislykket metadonbehandling bak seg sammenlignet med en middels høyt dosert metadonbehandling. HAT har potensial til å rekruttere noen «hard-to-reach» pasienter, men av ukjent omfang og i usikkert tidsperspektiv.

2. Kan HAT bidra til at flere med heroin/opioid avhengighet får en bedret livssituasjon?

Det synes som om sosial funksjon stabiliserer seg og gir tendens til bedring i HAT sammenlignet med en middels høyt dosert metadonbehandling, men dette gjelder i første rekke pasienter som ikke har for store problemer og bare i de HAT sentrene som har særlig ressursrik bemanning. Optimalisering av LAR kan gi mye av samme effekt.

3. Kan HAT bidra til redusert kriminalitet og/eller redusert dødelighet?

HAT gir mindre forbruk av illegalt heroin i behandling, og med det også mindre kriminalitet. Det er ikke sikre holdepunkter for at HAT reduserer dødeligheten i målgruppen. Det er ikke holdepunkter for at HAT påvirker overdosedødeligheten i et land.

4. Er HAT et viktig/nyttig tillegg til eksisterende behandlingstilnærminger?

HAT synes å gi behandlingsresultater på linje med resultater slik de observeres i norske LAR på utfallsmålene retensjon og vil antakelig gi mer redusert bruk av illegalt heroin. Det er sannsynlig at HAT vil kunne rekruttere noen pasienter som ellers ikke finner seg til rette i dagens LAR. Det er på den annen side sannsynlig at et forbedret og mer fleksibelt LAR vil kunne ivareta behovene på en god måte til de fleste som ønsker HAT. Det er dessuten vist at en del pasienter ikke finner seg til rette innen rammen av HAT, og noen kan reagere både med rusbruk og med aggresjon.

5. Er HAT en riktig og/eller viktig prioritering i dagens situasjon i Norge?

I Norge i dag er LAR systemet under stress med svakere finansiering enn behovene og økningen i pasienter tilsier. Det er i en slik situasjon vanskelig å skulle anbefale en prioritering av HAT fremfor en forbedring av dagens LAR system.

6. Er dagens kunnskapsgrunnlag adekvat om HATs effekt eller er det behov for ytterligere kunnskap?

Det er ikke behov for at HAT skal innføres som et prøveprosjekt i Norge, ettersom kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig mht dokumentert effekt på retensjon i behandling og reduksjon av bruk av illegalt heroin. Det er imidlertid behov for en systematisk vurdering av hvordan HAT fungerer som del i et ordinært behandlingssystem og hvilke problemer som HAT spesielt kan løse. Det bør søkes vurdert om HAT vil gi en sikker gevinst ut over det man kan oppnå med en optimalisert LAR.

Les rapporten
Heroinassistert behandling – Et svar på dagens utfordringer i Norge?
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.