Slik virker alkohol på kroppen

Mange alkoholbrukere vil ha festpromille, men når den øker vil du etter hvert få redusert hukommelse, bli mindre kritisk og mer villig til å ta større risiko. Du kan bruke hjelpemidler til å holde kontrollen.

foto: Shutterstock

Korttidsvirkninger

Når du drikker alkohol påvirker det reaksjonsmønster, motorikk og dømmekraft. Ved økende inntak påvirkes mer sentrale deler av hjernen, der blant annet følelsene sitter. Jo mer du drikker og jo høyere promille du får i kroppen, desto dårligere blir din evne til å ta rasjonelle beslutninger.

Som tommelfingerregel vil ”vanlig festpromille” gjerne være i området under 1 promille. I området 1–2 promille blir man blant annet ustø, trøtt og sløv. Ved svært høy promille kan pustesenteret i hjernen lammes.

  • Lett påvirket: Opp mot og omkring 0,5 promille
  • Mer kritikkløs og risikovillig: Mellom 0,5 og 1 promille
  • Dårligere balanse, snøvlete tale og dårlig kontroll med bevegelser, trøtthet, sløvhet og kvalme: Over 1 promille
  • Problemer med hukommelsen: Over 1,5 promille
  • Nedsatt bevissthet og risiko for å bli bevisstløs, hemmet pust, oppkast: Svært høy promille
  • Risiko for død: Over 3 promille 
    (Risikoen øker sterkt hvis man samtidig har brukt beroligende midler, sovemidler, smertestillende midler, midler mot epilepsi eller andre medikamenter som har sløvende eller dempende virkning på hjernen.)


Langtidsvirkninger 

Bilde av hjerne i flaskeLangvarig høyt alkoholforbruk øker risikoen for utvikling av sykdommer.  Hjernen og nervesystemet samt leveren er spesielt utsatt, men også høyt blodtrykk, økt infeksjonsrisiko, blødninger, hjerneslag og enkelte former for kreft kan være alkoholrelatert. Risikoen for leverskade synes først å øke ved daglig inntak på rundt 2–3 alkoholenheter. For gravide kvinner kan selv små, gjentatte inntak være tilstrekkelig til å skade fosteret.

Personer som drikker mye og ofte, vil være mer utsatte for ulykker.


Toleranseutvikling og avhengighet

Etter lengre tids drikking kan det oppstå toleranse, det vil si at man må drikke større mengder for å oppnå samme effekt. Toleranseutviklingen og abstinensplager vil forsvinne dersom man er avholdende noen uker. Ved meget langvarig bruk kan man derimot begynne å reagere sterkere på mindre mengder alkohol. Dette kan skyldes alvorlige skader på lever og hjerne. Alle synes å kunne utvikle alkoholavhengighet, men noen er mer disponerte enn andre. Ved utvikling av alkoholavhengighet vil stadig mer av livet dreie seg om alkohol. En vil stadig føle trang til alkoholinntak og mye tid går med til å skaffe og bruke alkohol. Det vil være vanskelig å komme til hektene igjen etter drikking.

Les mer:

​Slik virker alkohol på kroppen (Avd for rettsmedisiske fag, Oslo univerisitetssykehus)

 





Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.