​I KvaRus inngår et pasientregister og en oversikt over behandlingsforløp knyttet til den enkelte pasient:

• Hva kjennetegner pasientene?
• Hvilke tilbud får de?
• Hva synes de om behandlingen de har fått? og
• Hva er resultatet av behandlingen?

Organisert dialog med pasientene

Et nasjonalt kvalitetsregister skal inneholde et strukturert sett opplysninger om alle pasienter innen én gren av spesialisthelsetjenesten. Formålet er ifølge Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre «å organisere dialog med pasienter på en måte som øker sjansen for å forbedre behandlingen og hindre uberettiget variasjon i tilbud og kvalitet». I dag har Norge 54 nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Det er regionale helseforetak som har ansvar for å etablere, drifte og finansiere nasjonale kvalitetsregistre. Ansvaret for KvaRus ligger hos  Regionalt kompetansesenter i Helse Vest KORFOR der Sverre Nesvåg (tv på bildet) og Amund Aakerholt har stått for utviklingen.

I takt med andre faglige føringer

Planen for et kvalitetsregister TSB ble lansert allerede i Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016–2020). Ifølge KORFOR vil det ha en rolle i virkeliggjøringen av pakkeforløp, gjennomføringen av Fritt behandlingsvalg og styrkingen av pasienters rett til å gi tilbakemelding på egen behandling etter Pasient- og brukermedvirkningsloven samt implementering av nasjonale faglige retningslinjer.

Pasienter og behandlere vil møte på KvaRus i følgende punkter i forløpet:

• Ved inntak: Basiskartlegging av pasientbehov ved innskriving ved hjelp av et elektronisk kartleggingsskjema som tar 20-30 minutter å gjennomføre.
• Underveis i behandlingen (minimum hver tredje måned): Skjema utfylt av pasient og primærkontakt, med sikte på å kartlegge om de konkrete behovene fra basiskartleggingen er fulgt opp, samt beskrivelse av tilbudet den enkelte har fått og mulighet for pasienten til å gi skriftlig tilbakemelding på om det går i ønsket retning.
• Underveis og ved avslutning: Informasjon til eksterne tjenester dersom de må inn i bildet for å dekke de meldte behovene.
• Ved avslutning: Informasjon om de resultater som er oppnådd i forhold til rusmiddelbruk, arbeid, bolig, og tilfredshet med egen helse og livssituasjon.

Muliggjør oppfølgingssamtale

Registerdata om pasienten vil bli lagret, og en har mulighet til å fortsette der en slapp ved reinnleggelser. Registeret kan også legge inn et samtykke til å kontakte pasienten en avtalt tid etter behandlingen er avsluttet for å høre hvordan det går.

De to utviklerne tror at oppfølgingssamtalen vil by på unike muligheter:  – Den vil gi mer sannferdige mål på behandlingseffekt og synliggjøre problemer overgangsfaser. Det er ikke sikkert rusfrihet i utskrivingsøyeblikket varer noen måneder etter. Dessuten gir denne oppfølgingssamtalen mulighet for å ivareta pasienten ved drop-out, sier de.

Tilbakemeldingsverktøy

Basiskartleggingen er basert på et utvalg spørsmål fra validerte kartleggingsinstrumenter som allerede er i bruk i Norge. Etter hvert skal registeret fylles opp med informasjon om hvilket tilbud pasientene har fått: ikke generelt, men relatert til sine behov.

– Dette skal beskrives konkret, presiserer Sverre Nesvåg. – Abstraksjoner av typen «hensiktsmessig behandling ved bruk av eklektisk metodikk» er ikke gode nok som beskrivelser av hva behandlingen går ut på.

Fritt behandlingsvalg og benchmarking

Nesvåg mener registeret fyller intensjonen med Fritt behandlingsvalg, ved at kvaliteten på hver behandlingsenhet blir målt på en mer rettferdig måte enn dagens kvalitetsindikatorer.

– I dag sammenliknes utfallsdata mellom institusjoner. Det er ikke rettferdig så lenge pasientene er ulike. Ved hjelp av registeret kan vi «ta ut» utfallsmål kontrollert for egenskaper ved pasientene. Vi kan da se hvilke tilbud som er gode i forhold til ulike typer pasienter. Slik kan institusjonene og helsemyndigheten bruke registeret til en kvalifisert benchmaking.      

Implementering

Utviklerne i KORFOR er selvsagt spent på hvordan deres «hjertebarn» vil bli møtt hos brukerne. De er forberedt på at klinikere vil bekymre seg for å bli pålagt enda en oppgave som avleder dem fra pasientarbeidet.
– Men gyldigheten til det argumentet er jeg ikke så sikker på. Utprøvingen tyder på at de får mer effektiv bruk av tiden med pasienten – at behandleren får systematisk kunnskap som gir dem mulighet til å gå «rett på sak» i møte med pasienten. Selve hovedhensikten er jo å bedre pasient–behandlerdialogen, sier Nesvåg som lover at utviklerne skal være tilgjengelig under implementeringsfasen.

Oversatt fra somatikk til rus

– Verktøyet er oppfunnet til bruk i somatisk helse. Hva var utfordringen med å oversette verktøyet fra somatikk til rus?
– Mange somatiske lidelser har et entydig uttrykk, men den enes ruslidelse er ikke lik den andres ruslidelse. Den enes behandling skal ikke være lik den andres. Derfor har vi vært veldig opptatt av at basiskartleggingen skal holde mål. Den er elektronisk og utformet slik at du automatisk hopper videre dersom problemstillingen ikke gjelder deg.

Kan brukes som sjekkliste

Oppbyggingen av KvaRus kan integreres med pakkeforløp og benyttes  som en sjekkliste på at enheten har utført de sentrale oppgavene i pakkeforløpet, med basisregistrering, målepunktregistrering og registrering av data ved avslutning:

I tillegg til å registrere de samme hendelsene som i pakkeforløpet, skal KvaRus også registrere aktuell livssituasjon og hvilken oppfølging pasienten har fått ett år etter utskriving.

De konkrete spørsmålene og målepunktene i kvalitetsregisteret.

Planer for implementeringen

Ledere, faglige organisasjoner og brukerorganisasjoner skal trekkes aktivt med i planlegging og gjennomføring av implementeringsaktivitetene.

For å sikre forsvarlig og riktig bruk av registeret, skal det utpekes registeransvarlige og KvaRus-kontakter på enhetsnivå i helseforetak og private avtalepartnere som tilbyr TSB. 

Om KvaRus på KORFOR sin nettside

Spørsmål kan rettes til:
Sverre Nesvåg, registerleder: ness@sus.no / mobil: 908 37 431
Janne Årstad, rådgiver: jnnr@sus.no / mobil: 958 52 865