Omdømmebygging á la Tyrili

Det er mange eksempler på at Tyrili inviterer media og politikere til debatt, på egne arenaer. – Vi vil presentere oss selv, og rusfaget, på våre egne premisser, sier Anders Dalsaune Jansen, leder for Tyrili. – Å bli forbundet med god behandling, integritet, kvalitet og seriøsitet er noe vi lever av.

Stiftelsens kommunikasjonsrådgiver Anders Bisgaard utdyper: – Det som har mest å si for vårt omdømme er at pasientene er fornøyde med behandling. Foruten pasienter og pårørende ønsker vi også å ha et godt omdømme hos oppdragsgivere, som kan gi oss bedre rammevilkår, og hjelpeapparatet, som kan bidra til god behandling av den enkelte pasient. 

Anders J: – Omdømmet påvirker for eksempel hvor lett det er å etablere seg på et nytt sted. Da vi etablerte oss i Arendal i 2017, gikk det lettere enn etableringen i Mesnali i 1980, som fikk enkelte naboer til å true med at de skulle bevæpne seg. I Arendal i dag har vi god dialog med velforeninger og andre lokale interessenter og samarbeider for eksempel om Arendalsuka. 

Vil justere omdømmet

Stiftelsen gjennomfører årlig sin egen pasienttilfredshetsundersøkelse. I den senere tid har de også gjort egne undersøkelser av omdømmet hos samarbeidspartnerne. 

Anders B: – Mange henvisere og samarbeidspartnere oppfatter Tyrili som et tilbud som er best egnet for en ellers funksjonsfrisk gutt eller mann, som er glad i friluftsliv og som vil ut på landet. Det stemmer ikke helt med hvordan vi ønsker å fremstå. At seks av åtte Tyrili-enheter er lokalisert i eller rett ved byer, behandlingen er individuelt innrettet, at fysisk aktivitet er en av mange mulige terapeutiske aktiviteter og at vi har mange godt voksne TSB-pasienter er også en del av bildet. I tillegg ønsker vi å nå flere kvinner, og at flere med flerkulturell bakgrunn «oppdager» at Tyrili har et tilbud til dem. Derfor har vi behov for å justere omdømmet. 

– Vi ønsker at feil forventninger om hva vi er og driver med ikke skal stå i veien for at flere skal få god behandling, utdyper leder-Anders. 

Utføre samfunnsoppdrag

– Hvor viktig er det å flagge Tyrilis verdier utad?

Anders J: – Slik vi tolker oppdraget vårt skal vi ikke bare fylle forventninger til en «tjenesteleverandør», men utføre et samfunnsoppdrag: Påvirke samfunnsutviklingen til fordel for rusfeltets pasienter og pårørende. Vi vil forsvare ideer som likeverd og respekt, og har en historie der vi har slåss for dette, og vi vil legge frem bevis på at behandling nytter.

– Hvor viktig er det å nå den politiske eliten?

Anders J: – Det viktigste er at pasientene og brukerne når frem til eliten – så kan vi ansatte tilrettelegge og supplere med vår erfaring.

– Hvordan kommer dere i dialog?

– Det er nok ikke mer mystisk enn at vi publiserer artikler om virksomheten vår via nettsiden, som fanges opp av noen i departement eller partiapparat. Å ha en kommunikasjonsrådgiver med journalisterfaring på lønningslista bidrar til at omverden får de gode historiene om hva vi gjør, og hvorfor, sier Anders Jansen.  
Kommunikasjonsrådgiver Bisgaard mener selv han har mediesituasjonen på sin side:

– Den nye medievirkeligheten gir oss rom for å komme til på våre egne premisser, ved å bruke egne kanaler og sosiale medier som Facebook og Instagram. Da får vi plass til nyansene og de viktige faglige perspektivene.

Pasienter i front?

– Har dere noen gang angret på at dere lot pasienter fronte behandlingen?

Anders J: – Vi har bedt om tilbakemeldinger fra elever og ansatte som har vært med i programmer eller filmer, og reflektert rundt dem.

Anders B: – I forbindelse med 30-årsmarkeringen for filmen For harde livet, sa en av de som ble sterkt eksponert at «Filmen gjorde at veien min ble lengre, men bedre». Han strevde med en forventning om at historien skulle få en lykkelig slutt, men fikk også mye velvilje og drahjelp med på veien.

Anders J: Etiske dilemmaer mellom personvern og åpenhet blir tatt mer alvorlig nå enn før. Under innspillingen av Helene sjekker inn, var vi nøye på å etablere kamerafrie soner, og de som samtykket til opptak hadde mulighet for å trekke sitt samtykke helt frem til sending. Å eksponere seg selv er ikke en forventning i Tyrili; verken til ansatte eller pasienter. Men mange ønsker å være med på å bekjempe stigmatisering og fordømmelse av denne pasientgruppen i samfunnet. Stigma og fordømmelse forsvinner ikke av seg selv. Noen må gå foran, selv om det kan være belastende for den enkelte. Vi åpner også for en kultur der det ikke skal være farlig å «by på seg sjøl», enten en er leder, ansatt eller pasient.  
 

​​