Ønsker mer konkretisert retningslinje for TSB

Etter Nasjonal kompetansetjeneste TSB sitt syn svarer ikke utkastet til nasjonal faglig retningslinje for rusbehandling konkret nok på sentrale spørsmål om TSB-behandling.
– Vi savner dessuten virkemidler for hvordan de mange anbefalingene kan knyttes til og brukes i det praktiske kliniske arbeidet, sier Espen Ajo Arnevik.

Er retningslinjen konkret nok til å tas i bruk i TSB, spør Nasjonal kompetansetjeneneste TSB (Foto: Shutterstock)

​​Utkastet til Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet har vært på høring. I sitt høringssvar legger Nasjonal kompetansetjeneste TSB (NK TSB) vekt på at rådene og anbefalingen skal gjelde fagutøvere som involveres i rusbehandling på alle nivåer.
– Skal en retningslinje gjøre nytte, avhenger det av om den virkelig bidrar til reelle, likeverdige tilbud for TSB-pasienter i hele landet, sier leder Espen Ajo Arnevik i NK TSB.

Lite forskning, mer erfaring

Nasjonale faglige retningslinjer skal bygge på tre kilder til kunnskap; forskning, klinisk erfaring og brukererfaring. Det finnes lite forskningslitteratur om tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) av typen som kreves for å danne underlag for nasjonale anbefalinger. Derfor mener kompetansetjenesten at det i forkant av arbeidet burde vært gjort systematiske oppsummeringer av erfaringer blant brukere og klinikere i TSB.
– Et slikt arbeid bør i alle fall igangsettes i god tid før det skal lages en ny utgave av retningslinjen, sier Arnevik. – Det kan komplettere det faglige skjønnet som arbeidsgruppene bak anbefalingene representerer.

Forløps- og samhandlingsutfordringer

Generelt etterspør NK TSB mer konkrete og operasjonaliserbare anbefalinger. Mest gjelder det der oppgavene må løses i samhandling. I utkastet er innsatsene fra en rekke instanser både i kommunene og spesialisthelsetjeneste i hovedsak beskrevet i generelle ordelag. Hvordan skal tverrfagligheten ivaretas i praksis? Hva er utfordringen hvor i behandlingsforløpene?
For å besvare slike spørsmål foreslår NK-TSB at det settes i gang et arbeid med å beskrive hvordan behandlingsanbefalinger i praksis kan anvendes overfor ulike typiske pasientkategorier eller «prototyper». Slik kan en formidle ulike utfordringer knyttet til ulike ledd av forløpene, og anbefalte svar på disse. Etter NK-TSBs vurdering er slike prototype-fremstillinger spesielt egnet til å formidle behandlingsråd der pasienter har samsykelighet og der innsatsene må være sammensatte, slik tilfelle ofte er for pasienter med ruslidelser.

– Behandling av pasienter i TSB må være sammensatt og ta hensyn til en rekke retningslinjer og veiledere, noen ganger med kryssende innhold, sier leder Espen Ajo Arnevik i NK TSB.
– I den kliniske hverdagen er det viktig å ha verktøy som «ordner» rådene på en jordnær måte og som kopler anbefalinger til konkrete praktiske verktøy, understreker han og lover at NK-TSB kan bidra i dette arbeidet.

Likeverdige helsetjenester

Utkastet legger vekt på at behandlingstilbudene i TSB skal være likeverdige uavhengig av kjønn, alder, ulik seksuell orientering, funksjonsnedsettelse, geografi og etniske tilhørighet.

NK-TSB registrerer imidlertid at tilbud om for eksempel treningskontakt og fysisk aktivitet, 12-trinnsbehandling og mentaliseringsbasert terapi foreslås «der det er tilgjengelig».
– Slike formuleringer i en nasjonal faglig retningslinje forringer etter vårt syn dens troverdighet. Anbefalte metoder må relateres til målgrupper og ikke gjøres relative til geografi, sier Espen Ajo Arnevik. – Målgruppene har de samme behov for ulike terapiformer, enten de per idag er tilgjengelig der de bor, eller ikke.
 

Lenke

Høringssvar fra Nasjonal kompetansetjeneste TSB til utkast til retningslinje om behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet