– Vi trenger kart og kompass

Hvem er rusbehandlerne? Hva tilbyr de og hvordan går man fram med å velge? –Den største barrieren på vei inn i rusbehandling er mangel på nøytral informasjon om mulighetene! sier Ronny Bjørnestad, leder for ProLAR.   

Brukerorganisasjoner på rusfeltet er opptatt av hva som må til for å velge rett rusbehandling. (Foto: Shutterstock)

Ifølge lederen for brukerorganisasjonen er det mest typiske at pasienter som blir henvist til rusbehandling takker ja til tilbud om behandling innenfor helseforetaket han eller hun sokner til.  
– For noen er det viktigst at tilbudet ligger i nærområdet, for andre går preferansene på andre faktorer. Hvis du ønsker et annet tilbud, må du stå litt på. Det blir en litt komplisert saksgang med vurderinger av kapasitet, tidsfrister og annet. Det er litt kronglete, men ikke umulig å praktisere fritt valg av behandlingssted, sier han.  

Manglende pasientinformasjon

Ifølge Ronny Bjørnestad er et annet og viktigere poeng på veien inn i behandling at den som er tildelt behandlingsplass får altfor dårlig forhåndsinformasjon om hva han eller hun kommer til.
Foto Ronny Bjørnestad– 90 prosent av de som starter i behandling har ikke peiling på hva de går til! Hva slags ideologi jobber behandlingsstedet etter? Hva er begrunnelsen for det? Slik informasjon trenger mange for å være forberedt på det som kommer. 

Bjørnestad ønsker seg et kart – en god oversikt over hvor behandlingsstedene ligger og hva de tilbyr.
– Informasjonen om ventetid og andre indikatorer som du kan hente på helsenorge.no er ikke tilstrekkelig. I tillegg ønsker jeg at vurderingsenhetene skal være nøytrale i sine vurderinger av den enkeltes behov.

Ønsker fokus på rett og frist

Jon Storaas, leder i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon  (RIO),  deltar aktivt i prosjektet «Rett og frist»; et prosjekt for å dele erfaringer og bygge felles kompetanse blant de som har ansvar for tildeling av rett og frist til behandling i TSB. Ett mål er at vurderingsinstansene skal ha så god oversikt som mulig over behandlingstilbud på alle nivåer. Det øker sannsynligheten for at pasienthenvisningen ender der pasienten får best hjelp.  

– Selv om det er fritt behandlingsvalg skal ikke pasienten ha eneansvar for hvilke behandlingstilbud han ender opp med, sier Storaas.
 – Alene har ikke pasienten godt nok kunnskapsgrunnlag for å gjøre et best mulig behandlingsvalg! Hans kilder til kunnskap om behandlingsalternativene kan være venner i rusmiljøet. Svarene – avhengig av om det har gått godt eller dårlig med den en spør – kan svaret være at behandlingsstedet enten er «bånn» eller helt fantastisk. Sjansen stor for at pasienters ønsker og preferanser baseres på rykter, antakelser og individuelle forhold. Derfor er vurderingsinstansene viktige støttespillere for pasienten.

Tenk helhet

 – Det er et tankekors at vurderinger av hva hver pasient trenger, begrenser seg til hva som skal skje innen spesialisthelsetjenestens vegger. Ideelt sett burde de tverrfaglige teamenes vurderingen også dreie seg om behandling og mestringsstrategier videre, både i spesialisthelsetjenesten og utenfor, sier Jon Storaas.

foto av Jon Storaas

Dette bildet mangler alt-text