Derfor er TSB mer effektiv

Hva er bakgrunnen for de gode tallene for TSB? Slik svarer to ledere, Reidar Stokke ved Rogaland A-senter og Kristin Smedsrud ved St Olavs hospital.

 

Krisrtin Holum Smedsrud

Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) er helsetjenestene der produktivitetsveksten har vært størst de seneste fem årene.  Men betyr det at tallene peker oppover bedre  kvalitet på tilbudet til pasientene?

Kristin Smedsrud, Klinikksjef ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St. Olavs hospital:
– Jeg kan ikke uttale meg på vegne av hele TSB, men ved St Olavs hospital har vi i perioden 2012–2016 satset på å bedre kvaliteten både i poliklinikk og døgn – først og fremst ved at det har blitt tilsatt flere spesialister. Poliklinikkene har samtidig blitt mer effektive, noe som blant annet kan forklares med at ansatte har fått et noe høyere krav til produktivitet. Det er ingen grunn til å tro at dette har gått ut over kvaliteten. Økt tverrfaglighet i de polikliniske teamene har forhåpentlig ført til et bedre behandlingstilbud til pasientene.

Når det gjelder døgnbehandling har det ikke vært noen vekst i produktiviteten. Her har mer effektiv behandling i en del døgnavdelinger ført til nedgang i behandlingstiden samtidig som ventetiden for behandling har gått ned i den aktuelle perioden. Omgjøring av elektive døgnplasser til rusakutt har ført til økt bemanningsbehov, herunder vaktordning for leger. Endringen har ført til høyere døgnkostnad og noe lavere produktivitet.

Reidar StokkeReidar Stokke, avdelingsoverlege, Rogaland A-senter
:
– Rapporten bekrefter at vi jobber godt og effektivt i fagfeltet vårt. Ved Rogaland A-senter har vi tidligere ikke registert like nøyaktig som nå, men vi har uten tvil også hatt en klar økning i behandlingsomfanget.

Jeg er ikke veldig bekymret for at dette går på bekostning av kvaliteten, det at flere får behandling er også en kvalitet ved det tilbudet vi gir befolkningen. Samtidig er det en grense for hvor langt vi kan strekke strikken.



 – Er vi TSB blitt flinkere eller handler det om måten å telle på eller at man har optimalisert driften for å tilpasse seg økonomiske krav?

Kristin Smedsrud:
– De økonomiske rammeforutsetningene har vært positive i perioden 2012-2016. Dette har gitt rom for å heve kvaliteten i behandlingen. For døgnbehandling har dette ført til kortere og mer effektive behandlingsforløp i et nært samspill med poliklinikk.

Når det gjelder poliklinikk, så har det vært en reell økning både i aktivitet og produktivitet, selv om noe av økningen i produktiviteten kan skyldes bedre rutiner for registrering av polikliniske aktiviteter.

Det vil derfor være riktig å si at man har optimalisert driften fordi man har fått bedre rammebetingelser.

Reidar Stokke:
– I alle rapporteringssystem vil driften bli noe tilpasset rapporteringen, og det er derfor viktig at ressurskrevende arbeid med høy kvalitet lar seg registrere. Det har for eksempel vært utfordringer med konsultasjoner der pasienten møter flere yrkesgrupper samme dag. Rapporten gir et godt utgangspunkt for prioriteringsdiskusjoner, og med innføring av nye krav i pakkeforløpet blir det viktig å avklare hva vi skal gjøre mindre av.