Hvordan gjøre lederskapet til en støtte for brukerstemmen?

– Det er et mål, og i tråd med nasjonale føringer, at brukerperspektivet skal løftes. Dette kan blant annet skje via økt involvering av brukerstemmen i ledelsesstrategier. Det handler om å endre etablerte sannheter, virkeligheter og handlinger, sier Eva Karin Løvaas.

Eva Løvaas finner støtte for å realisere beukermedvirkning, i recoverytenkningen. (Foto: Fagrådet) 

Et miniseminar under TSB-lederkonferansen i september hadde tittelen «Hvordan gjøre brukerstemmen til en støtte i lederskapet?» Kinikkleder Eva Karin Løvaas ved Hjellestadklinikken ønsket å være mer ambisiøs på brukermedvirkningens vegne: «Hvordan gjøre lederskapet til en støtte for brukerstemmen?» var tittelen hun ga sitt bidrag. Det reflekterer ønsket om å få brukerstemmen helt opp i strategisk beslutningsnivå i enheter og organisasjoner innen TSB.

Involveringspyramide begge veierKlinikklederen startet med å referere til administrerende direktør ved Stiftelsen Bergensklinikkene som nylig påpekte på et internseminar at det ofte brukes lang tid på å tenke ledelsesstrategier og at det oftest er topplederne som er involverte. Etter som vi går nedover til mellomledere, behandlere og andre ansatte, blir det ofte mindre og mindre involvering.
– Den største gruppen i TSB er pasienter og pårørende – de er sjelden involverte i ledelses- og utviklingsstrategier. Der er sannsynligvis en del å hente ved å snu «involveringspyramiden», sa Løvaas.


Organisasjon i tråd med brukerønsker?

Løvaas mener det er viktig å sikre at det er samsvar mellom brukernes behov og organisering og utøvelse av tjenestene i TSB.
– De fleste er enige i at en del grunnelementer må være på plass i en persons liv for at der skal være et godt grunnlag for en god endringsprosess relatert til rus- og avhengighetsproblematikk. Mange pasienter i TSB mangler trygg bolig, ordnet økonomi, nettverk og meningsfylt aktivitet. Dette er områder som i hovedsak er forbundet med kommunens hovedoppgaver, mens behandling og terapi – med god selvivaretakelse og selvrealisering som optimale mål – er forbundet med spesialisthelsetjenesten. Er TSB organisert på en måte som ivaretar behovene presentert i Maslows behovspyramide, eller snus denne noen ganger på hode og fremstår vinglete og ustabil?

Maslows behovspyramine begge veier.

Løvaas mener også det er viktig å se på om personellsammensetningen er i tråd med brukernes behov.
– Over flere år har de nasjonale brukerundersøkelsene fra TSB døgn vist lav tilfredshet med forberedelse til tiden etter døgnbehandling. Dette indikerer at døgninnlagte pasienter har behov for mer bistand til å tilrettelegge for en god tilværelse etter endt døgnbehandling der både kommune og TSB involverer seg. Når det gjelde de tre hovedelementene i TSB – det psykologfaglige, det medisinfaglige og det sosialfaglige – så er det mye som tyder på at det medisinfaglige har fått en voldsom vekst, det psykologfaglige en gradvis vekst, mens det sosialfaglige har blitt «stebarnet» i den spesialiserte behandlingstilnærmingen. Er dette intendert og i tråd med brukernes ønsker? Brukerne ber oss ta helhetsperspektivet, med og uten medikamentell behandling og utenfor terapirommet. Ofte ber de om, og er i behov av, relasjonell arbeidsallianse, en hjelpetjenestes effekt er ikke uavhengig av hvem den tilbys fra.

Fokus på relasjon

Rusfeltet har utviklet seg, men Løvaas mener at langvarig terapeutisk relasjon er like viktig, nå som før, og fokus på sykdom og mindre på person er lite hensiktsmessig for de fleste.

– Rusfeltet har nå en rekke veiledere og retningslinjer – med tilhørende anbefalinger, samt andre styringsdokumenter – og snart kommer pakkeforløpene. Dette er bra og TSB-lederne har et klart implementeringsansvar. Dette kan best gjøres med god bistand fra brukerne. Det er mye fokus på kvalifisert personell, videreutdanninger innenfor anbefalte metoder, spesialiseringsløp for psykologer og leger med mer. Dette er viktig, men en slagside er at vi i verste fall kan miste pasienten av syne, blir forførte av metodene og lete etter «de rette» pasientene som gir suksess. Her tenger vi brukerne som bistår både i implementeringsarbeidet og i valg av retning når evidensbaserte foretrukne behandlingsmetoder benyttes.

Anbefaler recovery

Klinikklederen finner støtte for å praktisere brukermedvirkning i recoverytenkning.
– Recovery er et løft for brukerperspektivet. Det innehar blant annet teoretisk, faglig, ideologisk og verdimessig forankring for dette. Tradisjonen har oppstått hos brukere – hva kan vi som fagfolk bidra med?

Løvaas anbefaler alle TSB-ledere å gå ofte og systematisk inn på NAPHA sine nettsider for å følge med.
– Tradisjonelt deles Recovery inn i ulike prosesser: Personlig, sosial og klinisk prosess. Jeg tenker at det er den sosiale prosessen som er sentralt for TSB: Bidra til å heve blikket fra personen selv til tjenestens og lokalmiljøets evne og egnethet til å samarbeide med den enkelte i recoveryprosessen. Endring er smertefylt, det vet vi fra pasientarbeid, er vi villig til å stå i smertefulle endringer selv? Kanskje er det tid for det nå.

Kunnskapsbasert vs revocery – motsatser?

Recovery handler om å ha tro på den iboende kraften i den enkelte til endring, å gi håp og inngå i en relasjonell arbeidsallianse.
– Vi tror ofte vi kan forutse resultatet. Mange av TSBs pasienter er befestet med negative stigma. Det er gammel kunnskap at dersom et menneske møtes med negative forventninger så er risikoen for «selvoppfyllende profetier» tilstede.

Vi er pålagt å drive evidensbasert, samtidig er det ønsket med recoveryorientering. Til de som tror de to står i motsetning til hverandre eller at kunnskapsbasert praksis står i veien for recoveryorientert praksis, sier hun:
– Jeg mener at det ikke er slik; heller at en recoveryorientert praksis gjør evidensbasert tilnærming mer treffsikker. Pasienten velger og etablerer et eierforhold til sin egen behandlingsplan.