Seks tips til godt privat—offentlig samarbeid

I likhet med andre ledere av rusbehandlingsenheter i Helse Midt, har klinikksjef Kristin Holum Smedsrud og direktør Kristin Wall lang erfaring med å samarbeide på tvers av skillet privat–offentlig i regionen. En kultur de jobber for å bevare, både i mot- og medvind.

To ganger Kristin (Wall tv og Holum Smedsrud th) deler fokus på det som gagner pasientene.  
Samarbeidet spores tilbake til 2004 da rusbehandling i Midt-Norge ble samlet i et eget regionalt helseforetak, Rusbehandling Midt-Norge. Selv om den organisatoriske overbygningen ble endret i 2014, er det beste fra samarbeidet bevart, og ønskene om å fortsette det, gjensidig. De felles målene er gode regionale pasientforløp, god samhandling og utvikling av rusbehandlingstilbudet i regionen.

Samarbeidet overlever

Kristin Holum Smedsrud er sjef for Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin ved St. Olav Hospital og Kristin Wall er direktør for Blå Kors Lade behandlingssenter. I løpet av en arbeidsuke kan de veksle mellom roller som lederkolleger, konkurrenter og bestiller–utfører. Stadig flere faktorer gjør samarbeidet krevende. Under TSB-lederkonferansen i september oppsummerte de hvilke punkter som likevel gjør samarbeidet i Midt-Norge effektivt og smidig, og fokus fortsatt kan holdes på det som gagner pasientene.

1.

 Spill på felles faglige ressurser der det er mulig!

I Helse Midt arrangerer TSB-enhetene jevnlige ruskonferanser i fellesskap. Utdanningsutvalg for leger er felles og det samarbeides om flere fagutviklings- og forskningsprosjekt.

2.

Praktiser full åpenhet!

I Helse Midt informer enhetene hverandre gjensidig om endringer i rammevilkår. I tillegg rapporterer private og offentlige tiltak på de samme variablene til RHF-et og til hverandre 

3.

Ha dialog om og koordiner krevende pasientsaker!

Helse Midt har beholdt Seksjon regional analyse og pasientkoordinering (SAP). Det er en seksjon med ansvar blant annet for å analysere data fra pasientstrømmen, følge opp vurderingsinstansene og lage felles prosedyrer for implementering.

4.

Ha felles møtepunkter mellom ledere og tillitsvalgte!

I Midt-Norge avholdes felles ledermøter vår og høst med alle ledernivåene i tillegg til tillitsvalgte.

5.

Dyrk kultur for å framsnakke hverandre!

Tidligere direktør i det felles foretaket la inn som siste punkt på dagsorden «Hvordan snakker vi om dette møtet når vi kommer hjem?» Den refleksjonen fortsetter vi å oppfordre til.

6.

Frem kultur for å være åpne om uenighet!

Vi sier direkte fra til hverandre når det er uenighet. Dette oppleves som viktig for at fagfeltet kan drives videre.


Mer krevende samarbeid

De to TSB-lederne lister opp flere faktorer som er med på å trekke i motsatt retning av godt samarbeidsklima.
– Det er sterkere konkurranse om midlene. Når behandlingstiden går ned må antallet behandlingsplasser reduseres. Hos hvem skal det skje? I tillegg kommer effekten av at pengene i større grad følger pasienten i tråd med Fritt behandlingsvalg.

En utfordring er også at helseforetakene praktiserer en finansieringsform som gjør at de blir mer forsiktige med å kjøpe private behandlingsplasser. På vegne av helseforetaket er det St. Olavs hospital, ved rusklinikken, som utfører er oppfølgingsinstans av avtalene med de private samarbeidspartene i regionen.
– Flere mulige konflikter mellom private og offentlige gjør forståelse og samarbeid desto viktigere, sier de to lederkollegene.