Kombinerer oppfølging og mulighet for innleggelse

Familieambulatoriet ved seksjon Tertnes tilbyr langsiktig oppfølging fra graviditet og til barnet når skolealder. Målet er gjennom tidlig intervensjon og tett oppfølging av barn og familier, å bidra til å forebygge alvorlige utfall hos barn som har vært eksponert for rusmidler, og til å bedre funksjonsnivået til utsatte barn.

 

Familieambulatoriet ved seksjon Tertnes er en del av Avdeling for rusmedisin (AFR) ved Haukeland universitetssjukehus. Vi åpnet i november 2014 en døgnpost med fem sengeplasser for frivillig behandling av rusmiddelavhengige gravide og mødre med nyfødte barn. Ambulerende familieteam ble tilknyttet den nye døgnposten. Enheten bestående av ambulerende familieteam og sengepost ble kalt «Familieambulatoriet».

Metode

Foto av interiør. Foto: Haukeland universitetssykehusFamilieambulatoriet samarbeider med og har en koordinerende rolle i forhold til andre enheter innen spesialisthelsetjenesten (fødselshjelp, nyfødtmedisin, barne- og ungdomspsykiatri og tverrfaglig spesialisert rusbehandling) og førstelinjetjeneste (helse, sosial, barnevern), samt barnehage og eventuelt skole, Pedagogisk-psykologisk tjeneste med mer.

Familieambulatoriet tilbyr langsiktig oppfølging fra graviditeten er konstatert og frem til barnets skolealder, og vil raskt kunne opprette kontakt med relevante instanser ved behov. Så lenge familien er innskrevet i Familieambulatoriet, er den tilknyttet et fast tverrfaglig team som har et tett samarbeid med og er en brobygger mellom de andre viktige og aktuelle instansene.

Innhold i behandlingen

Foto eksteriør. Foto: Haukeland universitetssykehus
Vårt hovedfokus er recoveryorientert rusbehandling. Teamet er tverrfaglig sammensatt av lege, psykolog, jordmor, fysioterapeut, sykepleier, vernepleier, sosionom, førskolelærer, barnevernspedagog og annet miljøpersonell. Tilbudet for innlagte pasienter består av tre hovedelementer:

  • Terapi i form av samtaler hos poliklinisk behandler internt i AFR eller eksternt, samt gruppesamtaler og samtaler med primærkontakt
  • Struktur og planlegging (mestring av ADL-ferdigheter, døgnrytme, kosthold mv.)
  • Logistikk og koordinering, koble på og/eller styrke nettverk (familie, rusfritt nettverk, hjelpeapparat mv.)

Vi legger også vekt på fysisk aktivitet med faste tider for turgåing hver uke, og har treningssenter og svømmehall i nærheten av posten. Vi bruker verktøy som Motiverende intervju, Funksjonssirkelen, KOR/PCOMS/FIT og COS-Parenting i arbeidet vårt.

Brukerstyrt seng

Foto pasientrom. Foto: haukeland universitetssykehus
Fra mars 2016 ble én av sengene omgjort til brukerstyrt.  Den brukerstyrte sengen fungerer som et forebyggende tiltak for familier som har en åpen henvisning hos Familieambulatoriet. Innleggelser bidrar til å forhindre tilbakefall til rus eller andre uheldige utfall som også vil være uheldige for barnet eller familien. Dette er premisser for innleggelse:

  • pasienten skal selv ønske innleggelse og se behovet for det
  • hvis pasienten har behov for medikamentendring, ned- eller opptrapping
  • livskrise, sykdom eller skade

Innleggelse er vanligvis tidsbegrenset til to uker. Det er en forutsetning at omsorgsrollen er definert; vi tar ikke oppdrag fra barneverntjenesten og har heller ikke behandlingsansvar for barnet. Dersom pasienten har vært i aktiv rus over tid skal hun eller han innlegges for avrusning før innleggelse ved Familieambulatoriet. Ni pasienter har benyttet seg av brukerstyrt seng én eller flere ganger.

Om pasientene

Foto interiøs barnerom. Foto: Haukeland universitetssykehus
Totalt ca 30 pasienter har eller har hatt tilbud om oppfølging eller innleggelse. Populasjonen speiler TSB-pasienter generelt med hensyn til blant annet sosioøkonomisk status og komorbiditet.

  • 16 pasienter har mottatt substitusjonsbehandling med LAR-medikamenter, disse pasientene har til sammen 18 barn i målgruppen (0-6 år)
  • Samtlige familier har/har hatt samarbeid med barneverntjeneste, én pasient har mistet omsorg for barnet (far har overtatt daglig omsorg for deres barn)
  • 3 av 18 barn utviklet ikke neonatalt abstinenssyndrom (NAS) - én av mødrene seponerte LAR-medikament før fødsel, de to andre stod på svært lave doser
  • Ett av barna som utviklet NAS var tvilling, tvillingbroren utviklet ikke NAS
  • To barn er født med ganespalte, ett barn med klumpfot (disse mødrene fikk også forskrevet benzodiazepiner i svangerskapet)

Erfaringer

Artikkelforfatterene Foto: Haukeland universitetssykehus
Fra v: Leder Trude Larsen, Jordmor Randi Pernhild Hammer Boge og spesialhjelpepleier Grethe Steinnes ved Familielaboratoriet.

Etter vel to år er erfaringen at det er et åpenbart behov for oppfølging av familier med barn eksponert for rusmidler og/eller LAR-legemidler i svangerskapet. Både forskning og klinisk erfaring viser at tidlig intervensjon og tett oppfølging av disse barna og deres familier bidrar til å forebygge alvorlige utfall av eksponeringen, og til å bedre funksjonsnivået til utsatte barn. Vi tror at vår rolle som et kompetent og fleksibelt støtteapparat kan være en viktig faktor for å sikre et best mulig utfall for familiene.

(Trude Larsen er teamleder og Gry Kristin Lia psykolog, spesialist i klinisk samfunnspsykologi.)