Likhetstegn mellom fosterets og mors beste?

Hele denne utgaven av Nyhetsbrev for familienettverket er viet håndtering av graviditet i LAR og konsensusprosessen som er påbegynt.

Som tidslinjen viser, er det 16 år siden første forsøk på å skape avklaring om disse vanskelige spørsmålene. Da ble den første ekspertgruppen på området nedsatt. Spørsmålene var da som nå om pasienter i LAR skal tilrås nedtrapping av LAR-medikamentet dersom de blir gravide. I den senere tiden har i tillegg spørsmål om langtidsvirkende prevensjon kommet opp med full styrke via et aktivt og engasjert barneombud på barnas vegne.

Det sentrale spørsmålet er hvordan fagfeltet og fagmyndighetene skal legge til rette for et best mulig tilbud til og oppfølging av kvinner som blir gravide i LAR. Samtidig som hensynet til fosteret skal være i sentrum. Vil hensynet til fosteret eller barnets beste og kvinnens beste alltid være sammenfallende? Det er et spørsmål det må være legitimt å stille.

Målet for konsensusprosessen som Helsedirektoratet har satt i gang, er å presentere og gjennomgå den samlede forskningen på området og få opp synspunkter fra de ulike fagmiljøene og brukerne på de sentrale spørsmålene knyttet til dette temaet. Så skal et uavhengig panel bestående av brukere og sentrale forskere og fagpersoner «ta ned» og vurdere de ulike innleggene fra konferansen og utarbeide en rapport. Det er lov å håpe at denne prosessen vil legge et snart 20 år gammelt faglig kontrovers dødt, og at panelet når en kunnskapsbasert beslutning som vi kan samle oss om.

Panelet er sammensatt utfra et ønske om ikke «bare» å belyse temaet fra én sektors perspektiv og ikke bare utfra de tradisjonelle helsefagene, men også fra fagfolk som kan etikk og menneskerettigheter. Og utfra et ønske om å komme opp fra skyttergravene. Det er bra!

Konferansedagene viste tydelig og var uttømmende på uenighetene som hersker på fagfeltet.

Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder er en omfattende retningslinje. Det er synd at diskusjonen om en håndfull anbefalinger har skygget over mer enn 200 andre, gode anbefalinger om samarbeid rundt kvinner og familier som får barn mens de er i en utfordrende livssituasjon. Dette er veldig godt ivaretatt i denne retningslinjen, og det er synd om den for alltid skal forbindes med «retningslinjen som det er strid om». De fleste anbefalingene er det nemlig IKKE strid om, og en av mødrene uttrykte at utfordringen er at helsepersonell og andre fagfolk rundt om i Norge som skal følge opp de gravide i LAR, ikke kjenner til eller ikke bruker retningslinjen. Det tror jeg dessverre at hun har helt rett i!

Vi i vårt fagfelt venter spent på hva som vil bli resultatet av arbeidet dette uavhengige panelet nå skal gå i gang med. Vi er avhengige av konsensus om utvetydige anbefalinger for å kunne følge opp av denne pasientgruppen best mulig .

Lykke til med arbeidet!

Signatur Inger Helene Brattli