Mestring og muligheter i SMIL

SMIL er et brukerstyrt program for kvinner som har brukt opiater i svangerskapet og deres barn. Det går over ett år og har plass til 8–10 deltakere.

Travle dager i SMIL for både mor og barn (Foto: Ida Kristine Olsen)

Deltakerne er mødre av barn som har vært eksponerte for LAR-medisin eller andre opiatholdige preparater i fosterlivet. Sammen Midt I Livet – SMIL startet i 2011 med Ida Kristine Olsen som initiativtaker og prosjektleder. Prosjektlederen fikk selv to barn mens hun var i LAR, og har erfaringer fra arbeid i barneverninstitusjon og med brukermedvirkning gjennom flere år i organisasjonen ProLAR Nett - Nasjonalt forbund for folk i LAR.

I dag er i tillegg fire kvinner med brukererfaring og ulike fagbakgrunner med i SMIL-teamet. Bak seg har de et mentor-korps med lege, sosionom, psykolog og advokat, som gir råd og veiledning både til prosjektledelsen og deltakerne.

Selvtillit og mestring

Håndmaling Aktivitet  i SMIL (Foto: Ida Kristine Olsen)Deltakerne er mødre og deres barn i alderen to måneder til to år. De møtes fysisk under  fem ukelange samlinger og én helgetur i løpet av året. De har også tilbud om individuell oppfølging og at en representant fra fagteamet deltar i et ansvarsgruppemøte. Mellom møtene har de kontakt med hverandre via en lukket facebook- gruppe. Betingelsen for å delta, er god rus-mestring og et eget ønske om å delta i programmet. 

— Det fødes 50–60 barn av mødre i LAR hvert år. De fleste bor hos mødrene sine de to første viktige leveårene, sier Ida Kristine Olsen.
— Klinisk praksis, forskning og erfaringer viser at barna er mer sårbare enn barn for øvrig. Mange av familiene lever under utfordrende sosioøkonomiske forhold, og mange har et begrenset sosialt nettverk. De kan ha hjelpere i ulike systemer, men opplever ofte tilbudet som fragmentert, uoversiktelig og overveldende. Ikke så sjelden er opplevelsen å få motstridende råd, som de er redde for ikke å følge av frykt for at «feil» skal bli vurdert negativt for eksempel av barnevernet.

Jobber mot individuell plan

Et hovedmål med prosjektet er at kvinnen selv skal ta plass i sjefsstolen.
– Jo sterkere den indre motivasjonen er og jo mer man erfarer at man mestrer, jo større er muligheten til å oppnå varige endringer, sier Olsen.
Konkret jobbes det mot at kvinnen i løpet av året skal ha utarbeidet en individuell plan som blir fulgt opp med ansvarsgruppe i hjemkommunen, at de har et nettverk av personer å dele hverdagserfaringer med og kunnskaper om barnas utfordringer og sårbarhet.

Trygghet og tilhørighet

Barn i SMIL (Foro: Ida Kristine Olsen)I 2014 gjennomførte 11 tidligere deltakere i en evaluering av SMIL. De sa dette om betydningen SMIL hadde hatt for dem:
- Lettere å si hva man mener og ta egne valg
- Ha en stemme i livet, og tørre å bruke den
- Tilhørighet med andre i samme situasjon
- Bruker SMIL-verktøy i hverdagen
- Trygghet til ikke å være feilfri
- Viktig informasjon.. både om NAS og hvordan barns normalutvikling er


Nytt kull starter i april 2018. Kjenner du noen som kan ha nytte av å delta i SMIL? Kontaktperson er Ida Kristine Olsen: E-post: ida@prolar.no