Seks stemmer

Hvorfor er utfallet av konsensuskonferansen viktig for deg og hva ønsker du skal komme fram i debatten? Slik svarer seks deltakere.

 

Bilde av Brit Roland

Brit Roland, seniorrådgiver i Helsedirektoratet

– Jeg var prosjektleder for «Retningslinjer for svangerskapsomsorgen», en nasjonal faglig retningslinje som ble publisert i 2005. Nå leder jeg arbeidet med å oppdatere samme retningslinje. Jeg er mer enn vanlig interessert i prosesser med å utarbeide faglige retningslinjer. Er nysgjerrig på metoden som benyttes på denne konferansen; å sette ned et konsensuspanel når det oppstår sterke faglige kontroverser rundt enkeltanbefalinger.

– Jeg tror at de som er ansvarlig for denne retningslinjen ønsker å løfte en diskusjon der det har vært fastlåste posisjoner og holdninger, ved å trekke inn et konsensuspanel som kan se problemstillingene med friske øyne, personer som samtidig er faglig sterke.  Utfra de spørsmålene deltakerne i panelet stiller, ser det ut til at de oppfyller dette behovet. 

Å skifte standpunkt er noe vi sjelden vil. Det er en verdi i seg selv om vi klarer det på bakgrunn av en systematisk oppsummering av kunnskap.

 Bilde av Morten Brodahl

Morten Brodahl, erfaringskonsulent i Nasjonal Kompetansetjeneste ROP
 

– Å ha fokus på nasjonale faglige retningslinjer på rusfeltet er en av de viktigste oppgavene for nasjonale kompetansetjenester på feltet. Det er nyttig for oss å kjenne hvordan de blir til. 

Debatten om hvilke anbefalinger som skal gjelde håndtering av graviditet i LAR engasjerer meg spesielt. Jeg håper vi nå får anledning til å utvide perspektivet, ikke bare med brukerperspektivet men også ved å trekke inn filosofi, antropologi, etikk og menneskerettighetsperspektivet. Blir disse diskusjonene gode og reflekterte håper jeg de vil få ringvirkninger for de mange tusen pasientene i LAR. I tillegg til kvinner og barn. Det vil alltid være pasienter som blir gravide mens de får medisin, og ikke bare i LAR. Spørsmålet er hva som gir minst skade for mor og barn.

 Bilde Gro Løhaugen


Gro Løhaugen, leder for Regional kompetansetjeneste – Medfødte Russkader, Helse Sør-Øst


– Vår tjeneste får henvist barn med medfødte russkader fra 0 til 18 år, men gjennomsnittsalderen er 10 år. For mange barn med utfordringer er overgangen til «storskolen» nettopp ved 10-års alder tidspunktet da vanskene blir mer tydelige. Det er synd at vi kommer inn så sent, og barna har ofte vært kasteballer mellom ulike instanser som ikke har sett eller sett etter de nevrologiske skadene. Disse utfordringene for barnet er noe vi samarbeider både med biologiske foreldre, adoptivforeldre og fosterforeldre om å løse.

Jeg er glad denne konferansen er i gang og at brukerstemmene og klinikernes perspektiv kommer fram. Det er faktisk ikke slik at omsorgssvikt starter i mors mage. Alle vil sitt barns beste.

Vilde av Camilla Stoltenberg

Camilla Stoltenberg , direktør for Folkehelseinstituttet

– Vi bør gjøre en felles og samlet innsats for å produsere kunnskap om dette temaet på en mer planmessig og ambisiøs måte enn vi har gjort til nå. Forskningsinnsatsen bør integreres bedre. Vi bør starte med å belyse problemstillingene ved bruk av registerstudier der alle kommer med. Med utgangspunkt i dette materialet kan vi så følge opp forskningsspørsmål i mindre, mer dyptgående studier der kvinnene selv komme til orde og der vi får høyere kvalitet på opplysningene. Forskningen må bli så god at vi får svar man kan stole på. Forholdene ligger godt til rette for det i Norge, og helst i samarbeid med andre nordiske land.

Illustrasjonsfoto

Line Charlotte Kristensen, e
rfaringskonsulent i Aktivitets- og mestringseamet Kragerø kommune

- Jeg fødte selv et barn mens jeg var i LAR. Nå ønsker jeg å bruke denne erfaringen i jobben min ved å støtte familier i tilsvarende situasjon. Man må støtte moren på valgene hun tar men samtidig sørge for at hun får tilgang til forskningen og de retningslinjene som foreligger. Dette for å gi mor og barn den beste starten de kan få. Kunnskapen varierer veldig fra sted til sted og fra behandler til behandler. Det er et vanskelig tema å veilede og informere om, og viktig at mødrene har tillit til de som skal hjelpe.

Det er vanskelig å bygge denne tilliten når diskusjonen går mellom tvangsretorikk, moralisme og forskning og mange føler seg såret og angrepet. Jeg synes alle som deltar i disse diskusjonene med tildels sterk ordbruk og krasse utsagn bør tenke på at «disse barna» nå også er tenåringer som leser aviser og ser nyhetssendinger og at mødrene er stigmatiserte nok fra før.

Det jeg håper kan bli utfallet av denne konferansen og etterpå, er at vi blir enige om et felles kunnskapsgrunnlag som alle må forholde seg til, og at dette bygger på forskning og ikke moralisme.


Bilde av Marte Jettestad

Marte Jettestad, fødselsmedisiner og overlege ved fødeavdelingen i Helse-Bergen

– I 2006 var jeg med å starte opp et pilotprosjekt i Vestfold der 30 kvinnelige rusavhengige pasienter fikk tilbud om gynekologiske undersøkelser og gratis, langtidsvirkende prevensjon, for eksempel hormonspiral.  Nå omfattes alle kvinnelige pasienter i LAR eller med alvorlig rusproblem i Vestfold, av tilbudet. I denne gruppen kan uplanlagte graviditeter komme som resultat av at kvinnene ikke tror de kan bli gravide. Nå er vi i gang med et liknende prosjekt i Bergen, med samme målgruppe. Fra starten høsten 2016 har mer enn 25 pasienter i Bergen tilbud om undersøkelser og prevensjon.

Suksesskriteriene i begge tilbudene er at de er frivillige og ikke initiert av helsepersonell. Dessuten at den ellers nokså kostbare prevensjonen er gratis.  Begge steder rekrutterer brukere hverandre.

Jeg var med på å utforme anbefalingene knyttet til prevensjon i nåværende retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering. En av dem er at prevensjon bør finansieres av pasientens hjemkommune eller ved hjelp av en statlig ordning.    

– Kvinner i LAR er like opptatt som andre av å planlegge eventuelle graviditeter og tilrettelegge for en god start for babyene. Vi har god oversikt over pasientene i LAR og store muligheter til å nå dem med frivillige tiltak som dette.