Antallet vurderingsinstanser krymper

Ifølge en opptelling som prosjektet Rett og frist nylig har gjort er antall vurderingsinstanser som tildeler rett til rusbehandling i Norge 68. Offisielt er antallet 152. Nedgangen forklares dels med at mange helseforetak sentraliserer sin rettighetsvurdering, dels at flere RHF har fratatt private institusjoner vurderingsansvaret .

 

Alle henvisninger til spesialisert rusbehandling skal via en vurderingsinstans i et sykehus eller privat behandlingsenhet i TSB. Den skal sørge for rett prioritering – at pasientene som trenger den mest kommer raskest til, at pasienten blir formidlet til den helsehjelpen som er best mulig tilpasset ham eller henne, samt at loven og prioriteringsforskriften med tilhørende veileder blir etterfulgt.

Minsket omfang

I de senere årene har antallet vurderingsinstanser i Norge minket. I de enkelte helseforetakene går det mot sentralisering av vurderingene, mens RHF-ene utpeker færre private behandlingsenheter til å gjøre rettighetsvurderinger.

Databasen «velg behandlingssted» på helsenorge.no oppfordrer henvisere til å sende henvisning til en av 152 navngitte enheter med rett til å vurdere. Det et reelle tallet 68, ifølge opplysninger som prosjektet Rett og frist har hentet inn fra de regionale helseforetakene.

Henvisningene når fram 

– For øyeblikket er situasjonen litt uoversiktlig, sier Rollag som har brukt tid på å lokalisere teamene. – Pasienter skal ikke være utrygge på at henvisninger kommer fram og blir vurdert i tide, men både pasienter og henvisere bør nok sikres bedre kjennskap til hvor og hvem teamene er, samt hva oppgavene deres går ut på.

Ulik organisering

Det er RHF-ene som peker ut de som skal ha ansvar for rettighetsvurderinger i regionen. Hvert enkelt RHF har valgt ulike fordelinger av hvem som skal ha oppgavene. De enkelte helseforetakene som har fått tildelt vurderingsrett har i ulik grad sentralisert oppgavene. For eksempel har bare én sentral vurderingsinstans jobben med å vurdere alle pasienter som sokner til Helse Bergen. 

Foto av Brita Mauritzen Næss– Hovedpoenget med å samle alle vurderingene på ett sted, er å kunne foreta riktigere prioritering, sier rådgiver Brita Mauritzen Næss i Helse Vest RHF. – Etter vår vurdering fungerer den sentrale vurderingsenheten bra, den behandler alle henvendelser innen frist og videreformidler til behandling når det er aktuelt.
I Helse Sør-Øst er det ulik praksis ved de to store sykehusene. Oslo universitetssykehus har to team og Akershus universitetssykehus for tiden ni team, men også der skjer det en sentralisering.

– Vi er i gang med å utrede muligheten for å sentralisere vurderinger av rett Foto Geir Ebbestadutfra et mål om like rettigheter til like helsetjenester, sier Geir Ebbestad, leder for Avdeling rus og avhengighetsbehandling Akershus universitetssykehus. Når vi gjør opptellinger med bakgrunn i eksisterende arbeidsform med mange og spredte vurderingsteam, ser vi at det er variasjoner i for eksempel avvisningsprosent og ventetid. Dette indikerer at vi kanskje ikke har lik rett til tjenester innenfor opptaksområdet vårt med dagens praksis.

Færre private

Totalt er 60 av de 68 vurderingsinstansene lagt til helseforetakene og 8 til private behandlingsenheter. Helse Sør-Øst har gitt seks private klinikker vurderingskompetanse; Helse Nord og Midt ingen og Helse Vest bare to (Rogaland A-senter og Haugaland A-senter).

At Helse Vest RHF valgte å frata en privat institusjon (Bergensklinikkene) vurderingsansvaret begrunnes i behovet for å innrette tjenestene slik at helsehjelp vurderes og prioriteres mest mulig likt.
– Men organisering av vurderingsarbeidet i vår region følges og vurderes løpende, sier Brita Mauritzen Næss.

Begynnelse eller slutt på forløpet?

Geir Ebbestad ved Akershus universitetssykehus er også opptatt av hva som skjer når henvisninger avvises av vurderingsinstansene:
– Det er motsetningsfullt når vi bruker gode behandlingsressurser rundt et skrivebord til å produsere avvisning av pasienter. Jeg ønsker at vi på sikt kan utvikle vurdering av henvisninger til et redskap for samhandling der ikke ordinær behandling i spesialisthelsetjenesten er aktuelt.
– Kanskje bør vi jobbe oss frem mot en praksis der vurderingene er begynnelsen på et samarbeid med og rundt alle som blir henvist; også de som «avvises», sier han.

I tråd med pakkeforløp

Også Helse Bergen diskuterer om vurderingsenheten også skal ha en rolle i det videre pasientforløpet for eksempel ved bytte av behandlingstilbud eller fra poliklinikk til døgnbehandling og samarbeider med private i området for å finne gode løsninger.
– Det er viktig å organisere seg på en måte som fremmer rask behandling og som ikke skaper byråkratiske ordninger som virker forsinkende i pasientforløpene, sier Brita Mauritzen Næss.
– Flere av vurderingsenhetene i Helse vest vurderer å tillegge enhetene flere oppgaver enn bare å vurdere pasientrettigheter, for eksempel å være bindeledd mot kommuner og være kontaktledd før behandlingen settes i gang. Dette er også i tråd med hva som foreslås i pakkeforløp TSB der vurderingsenhetene pekes på som naturlig valg når det gjelder plassering av forløpskoordinatorfunksjonen, forteller hun.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.