Ønsker mer brukermedvirkning i vurderinger av rett til rusbehandling

– Rett behandling på rett sted til rett tid er nøkkelen til suksess i behandling av rus- og avhengighetslidelser, sier Jon Storaas. – Jeg ønsker å bidra til at vurderingsinstanser gjør gode vurderinger av rett og frist til rusbehandling. Selv om det er fritt behandlingsvalg skal ikke pasienten ha eneansvar for hvilke behandlingstilbud han skal få.

– RIO vi være med og sikre at de som fatter beslutninger på vegne av andre unngår å begå overgrep, sier Jon Storaas. –Det gjør man dersom man ikke vurderer behandlingsbehov på grunnlag av pasientens situasjon!

Jon Storaas, leder i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon  (RIO),  deltar aktivt i prosjektet «Rett og frist»; et prosjekt for å dele erfaringer og bygge felles kompetanse blant de som har ansvar for tildeling av rett og frist til behandling i TSB. Ett mål er at vurderingsinstansene skal ha så god oversikt som mulig over behandlingstilbud på alle nivåer. Det øker sannsynligheten for at pasienthenvisningen ender der pasienten får best hjelp.  

Unngå overgrep!

– Som brukerorganisasjonen ønsker vi kritisk innblikk i denne delen av TSB, sier Storaas om minner om at enhver pasient som søker behandling har rett til å få sitt behandlingsbehov grundig vurdert.
– Vi vil være med og sikre at de som fatter beslutninger på vegne av andre unngår å begå overgrep. Det gjør man dersom man ikke setter seg grundig inn i vedkommendes situasjon!

At vurderingstiden i 2015 ble redusert fra 30 til 10 virkedager fra henvisningen er mottatt, og at vurderingen nå bare skal skje på grunnlag av henvisningen, kan etter Storaas mening føre til at hensyn til tidsfrister går på bekostning av pasienten rett til grundig vurdering.
– Teamene bør har rett til å innhente supplerende opplysninger fra henviser eller å innkalle pasienten til undersøkelse, sier han.

Trenger mest, venter lengst

Prioritering er vurderingsinstansenes fremste mandat, som de etter Storaas mening ikke lykkes godt nok med i dag: 
– De som trenger behandling mest, skal ha helsehjelp først. Statistikken viser at de som trenger behandling mest, for eksempel de med rus og psykisk lidelse, venter lengst.

– Jeg frykter at myten om at noen rusavhengige er behandlingsresistente holdes levende og brukes som en unnskyldning for ikke å prioritere de «tyngste». Behandling nytter! Men for at den skal nytte, må behandlingen samordnes med kommunale tjenester, forankret i IP.

Kunnskap eller rykter og antakelser?

Etter Jon Storaas` syn går veien til suksess gjennom at vurderingsinstansene har god kjennskap til behandlingsmulighetene.
– Alene har ikke pasienten godt nok kunnskapsgrunnlag for å fatte et behandlingsvalg! Hans kilder til kunnskap om behandlingsalternativene kan være venner i rusmiljøet. Avhengig av om det har gått godt eller dårlig med den en spør, kan svaret være at behandlingsstedet enten er «bånn» eller helt fantastisk. Når det gjelder de som henviser – leger, sykehus- eller nav-ansatte – mangler de dyp kunnskap om hele rusfeltet. Sjansen er derfor stor for at pasienters ønsker og preferanser baseres på rykter, antakelser og individuelle forhold. Dette gjør vurderingsinstansene til viktige støttespillere for pasienten.

Brukere med i vurderingsenhetene?

RIO har bedt Helse- og omsorgsdepartementet vurdere flere forslag til tiltak for kompetanseheving av vurderingsenhetene. Ett av forslagene går ut på at de som tilbyr behandling besøker og gjør seg kjente hos vurderingsenhetene. Et annet forslag er at representanter fra brukerorganisasjonene går inn i et tettere samarbeid med vurderingsenhetene, for eksempel ved at man vurderer case sammen.
– Hver for oss har verken vurderingsinstanser eller brukerrepresentanter god nok oversikt over helheten i tilbudet som er tilgjengelig, men samlet har vi kunnskapen som trengs om hele spekteret av tilbud i private behandlingssteder og helseforetak!

Tenk helhet

 – Det er et tankekors at vurderinger av hva hver pasient trenger, begrenser seg til hva som skal skje innen spesialisthelsetjenestens vegger. Ideelt sett burde de tverrfaglige teamenes vurderingen også dreie seg om behandling og mestringsstrategier videre, både i spesialisthelsetjenesten og utenfor, sier Jon Storaas.