Akutte tjenester i TSB – myte eller realitet?

– Vi har et godt stykke igjen før tilbudet om akutt rusbehandling og øyeblikkelig hjelp til ruspasienter er godt nok ivaretatt i alle deler av landet, sa overlege Gabrielle Welle-Strand i Helsedirektoratet under et seminar om akutt-tjenester til norske ruspasienter. 

Klinikere og brukerrepresentanter diskuterte tilgjengelighet og modeller for akutt-tilbud i TSB 8. desember 2017.

Et prosjekt i Nasjonal kompetansetjeneste TSB har som mål å beskrive modeller og målgrupper for norske akutt-tilbud for rusavhengige. Hva slags tilbud ønsker brukerne, og hvilken plass skal de ha i et behandlingsforløp? 8. desember arrangerte prosjektet et seminar for å løfte og samle erfaringer fra klinikere og brukere.    

Indikasjon på akutt behandling i TSB er ifølge Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler når gravide bruker rusmidler, ved rusmiddelbruk til skade for egen eller andres helse, abstinenser, fare for relasjonsbrudd, sosiale konsekvenser eller funksjonsfall som skyldes rusmiddelinntak (se ramme nederst i artikkelen). Som ved annen øyeblikkelig hjelp skal akutte tjenester i TSB ytes uten krav til henvisning.

Ikke landsdekkende tilbud

Siden 2007 har de regionale helseforetakene vært pålagt å utpeke behandlingsplasser for pasienter med behov for akutt eller øyeblikkelig tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse. De har løst oppgaven på svært ulikt vis.

  • ved å etablere egne rusakuttmottak (Oslo, Bergen og Trondheim)
  • ved å yte tilbudet innenfor somatiske avdelinger
  • ved å integrere akutt TSB i psykisk helsevern.
  • ved å legge øyeblikkelig hjelpfunksjonen til egne enheter i TSB med ansvar for avrusning (Noen få slike enheter har øyeblikkelig hjelp-funksjon; de fleste kun elektive/ planlagte innleggelser)

Foto av Gabrielle Welle-StrandDen seneste kartleggingen av status for øyeblikkelig hjelp-tjenester til ruspasienter ble gjort av Helsedirektoratet i 2015 (Se kart). Gabrielle Welle-Strand i Helsedirektoratet konkluderer at det er et godt stykke igjen før tilbudet om akutt rusbehandling og øyeblikkelig hjelp til ruspasienter er godt nok ivaretatt i alle deler av landet.

 

Kart over akutt-tilbud i TSB i Norge
Kart basert på Helsedirektoratets status over akutt-tiltak i TSB 2015. Egne rusakuttmottak finnes i Oslo, Bergen og Trondheim. I de øvrige helseforetakene er det mange ulike modeller, men ikke alle modellene gir tilgang til for eksempel rusfaglig kompetanse.

 

Store ulikheter i tilbudene

Foto Pernille NæssPernille Næss i Nasjonal kompetansetjeneste TSB er i gang med å beskrive hvilke ulike modeller helseforetakene benytter i utformingen av øyeblikkelig hjelp-tjenester i TSB. Et endelig oppsummeringsnotat vil være klart 1. februar 2018. Foreløpig kan hun fastslå at det er store ulikheter mellom helseforetakene om hvilke modeller de bruker, hva de legger i akuttbegrepet i TSB og hvem målgruppen for akuttbehandling skal være.

– Ingen av tilbudene ser ut til å være like. Verken modell, tilnærming eller målgruppe for akuttbehandling er lik fra ett sted til et annet, sier hun. Langt fra alle modellene gir tilgang til for eksempel rusfaglig kompetanse, og noen ser ut til å være rene «papirløsninger». Ofte er akuttilbudet helt løsrevet fra resten av TSB, noe som minker muligheten for videre behandlingsforløp i TSB.

Erfarer dårlige holdninger

I forkant av seminaret hadde Pernille Næss arrangert workshops med brukere og pasienter i og utenfor brukerorganisasjonene.
– Erfaringene er at akuttopphold ikke automatisk utløser videre forløp, oppsummerer hun blant annet. – Personer som er motiverte for videre behandling opplever fasen mellom akuttbehandling og videre behandling som vanskelig.

Foto av Tommy Sjåfjell– Mange som bruker tjenestene beskriver at de blir møtt med dårlige holdninger. Særlig i forhold til «svingdørspasienter» hender det altfor ofte at ansatte signaliserer oppgitthet på pasientens vegne, sa hun. 

På seminarprogrammet var bruker- og pårørendesiden representert ved Marius Sjømæling fra Barn av rusmisbrukere – BAR, Tommy Sjåfjell, A-larm og Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).

Alle kjente seg godt igjen i beskrivelser av oppgitthet på pasientens vegne.
– Ikke betvil behovet for akutthjelp. Vi legger oss ikke inn på akuttmottak fordi det er så gøy, men fordi vi trenger det, minnet Sjåfjell om.

Han var skeptisk til å knytte vurderinger av kvalitet i akuttbehandling sammen med vurderinger av om de kjeder til videre behandlingsforløp eller ikke.
– Det er ikke det mest sentrale. Poenget er å få på plass et akutt-tilbud som ivaretar selve øyeblikkelig hjelp-behovet, understreket Tommy Sjåfjell. – Det er ikke opplagt at et videre løp med sikte på rusfrihet er målet for alle.   

Pårørendes akuttbegrep versus behandlernes  

Foto av Marius SjømælingBåde Sjåfjell og Sjømæling la sterk vekt på at rusmiddelinntak som utgjør en fare for andre, for eksempel barn, skal utløse akutt-tjenester.
– Den fremtidige helsen til barn som vokser opp med foreldre som ruser seg kan ivaretas gjennom gode rusakutt-tilbud, sa de.

Marius Sjømæling minnet om at «akutt-tilbudet» i mange familier består av de pårørende selv, der abstinenser og annen kompleks problematikk takles på hjemmebane. 
– Systemets definisjon av «akutt» må bli mer lik pasienten og den pårørendes, understreket Marius Sjømæling. – Pårørende bør få god kunnskap om hva en mor eller far skal ha profesjonell hjelp med å takle. 

Foto av Arild KnutsenArild Knutsen bidro med ferske erfaringer med å være innlagt i et akutt-tilbud i TSB. Han har opplevd flere eksempler på skjematisk og formyndersk tenkning.
– «Sånn gjør vi det ikke her»-holdninger og overkontrollerende måter å tenke på, skygger over det egentlige problemet pasienten er der for, sa han. – Vi må TØRRE å snakke om rus og russug!




Holdninger og verdier

Fastlege Andreas Pahle beskrev erfaringer med et forgjeves forsøk på å legge inn en pasient med heroinabstinenser til akuttbehandling et mindre sted på Østlandet, et tema han også har beskrevet i en kronikk i Aftenposten.

Foranledningen var at ingen ville ta imot øyeblikkelig hjelp- pasienten. Det lokale rusteamet tok kun imot planlagte avrusninger, psykisk helsevern mente de ikke hadde kompetanse på disse problemstillingene og den indremedisinske avdelingen ved det lokale sykehuset hadde ikke medikamentet som trengtes.
Foto av Andreas Pahle

– Dette er pasienter som lett oppfattes som «en byrde» og som «vanskelige». Evnen til å finne en løsning for dem handler om holdninger og verdier, ikke bare gode retningslinjer og pakkeforløp, minnet han om. – Med dagens fokus på økonomi, belegg og flytskjemaer kan helsetjenesten forvandles til en effektiv fabrikk som sikkert passer for mange, men ikke for de som ikke passer inn. Du får ikke god rusbehandling når problemet har med holdninger og verdier å gjøre, sa han.



Må pasienten innlegges?

Rogaland A-senter gir et omfattende tilbud om akuttbehandling i TSB, på vegne av Helse Fonna og Helse Stavanger. Senteret hadde 150 akutte innleggelser i 2016. Avdelingsoverlege Reidar Stokke har erfart flere dilemmaer knyttet til å vurdere behovet for akutthjelp.
Foto av Reidar Stokke

– Blant henvendelsene vi får, er det pasienter som både har og ikke har et definitivt akuttbehov. Mange er i en gråsone: de kan profitere på en akuttinnleggelse, men det kan også være forsvarlig å tilby en akutt poliklinisk samtale, eller oppfølging av fastlege eller andre kommunale tjenester, eventuelt kombinert med rask planlagt innleggelse. Vi legger heller inn en for mye enn en for lite. Vi må jo unngå uforsvarlige avvisning av pasienter med behov for akutt innleggelse. Men vi stiller oss også spørsmål om de akutte tjenestene kan forfordele rus-pasienter i det dramatiske spekteret på bekostning av innadvendte eller engstelige? sier overlegen.


Ruspasienter i somatiske avdelinger

Mange pasienter med akutte rusproblemer kommer til legevakt og blir deretter lagt inn på somatiske avdelinger. Klinikk for rus og avhengighetsmedisin ved St. Olav hospital i Trondheim gjør en spesiell innsats for at TSB skal fange opp disse pasientene: Blant annet går en tilsynstjeneste fra rusklinikken daglige visittrunder på observasjonsenhetene innen somatikk og psykisk helsevern. De kartlegger aktuelle pasienters rusbruk ved hjelp av enkel primærkartlegging.

Foto av Unni Korshavn– Om lag 70 prosent av pasientene som testen viser har et rusproblem, får behandlingstilbud i TSB: noen umiddelbart i rusakutt sengepost, andre poliklinisk, fortalte avdelingssjef Unni Korshavn.

Hittil i 2017 er 105 pasienter som tilsynstjenesten har fanget opp fra somatikken, blitt innlagte ved Rusakutt døgn, men potensialet er ifølge Korshavn mye større.
– Forskning viser at 15-20 prosent innleggelser i somatikken skyldes alkohol, direkte eller indirekte. Ved St.Olavs hospital var det i 2016 ca 57.500 innleggelser i somatikken. Hva skjer med resten?

Seminaret fikk også høre om erfaringer fra akuttsiden i Nord-Trøndelag og Bergen. I Nord-Trøndelag tilbyd TSB akutt via akutt-tjenester innen psykisk helsevern, men med tett samarbeid med TSB. I Bergen er overdoseoppfølging en del av tilbudet i akutt-enheten.

Forskjellighet til nytte eller besvær

– Hvordan akutt-tilbud innen TSB utformes lokalt, kan være tema for utviklingsplanene for sykehusdriften for basistjenestene som helseforetakene nå er pålagt å skrive, sa Guri Spilhaug, medisinskfaglig rådgiver for Avdeling Medisin og Helsefag i Helse Sør-Øst RHF.
– At akutt-tjenestene organiseres ulikt fra HF til HF kan være en styrke. De kan tilpasses etter lokale forholdene som for eksempel hva slags legevaktstruktur som finnes.  Svakheten ved å åpne for forskjeller, er at noen kan finne på IKKE å utvikle tilbudet i det hele tatt! 

Fra brukerorganisasjonene ble det lagt vekt på at tilgjengelighet er viktig, kanskje vel så viktig som tettheten av spesialister i disse lovpålagte tilbudene.  
– Et hovedpoeng er hvordan man blir møtt når man er i krise. Det skal skje på en respektfull måte. Det er brukeren som må definere hva som er krisen! Mange lever marginalt hele tiden, og når de sier det er krise, så ER det krise! sa en deltaker.

Juleønsker til helseministeren

I en pause fikk deltakerne mulighet til å skrive julehilsener til helseministeren. Klikk deg inn på hilsenene  på facebook og Youtube