Bedre rusakutt hjelp til pasienter i Oslo

I fem år har Oslo universitetssykehus tilbudt akuttbehandling til rusavhengige i form av en egen døgnenhet. «Rusakutten» åpnet i 2010 etter initiativ fra Helse- og omsorgsdepartementet og var den første av sitt slag i et norsk sykehus. SINTEF har intervjuet pasienter og samarbeidspartnere.

 

​«Rusakutten» til Oslo universitetssykehus er et sted å henvise pasienter som oppsøker den kommunale legevakten, sosialtjenester eller fastlegen med akutte rusproblemer. Avdelingen ble åpnet av statsråden i 2010.  At den ble plassert innenfor sykehuset skulle gjøre koblingen mellom mottaksenhet og døgnenheter lettere, og ruspasientrenes tilgang til ulike spesialister bedre enn den var.

Departement og sykehus delte ønsket om at nivået på akutte spesialisttjenestene til denne pasientgruppen skulle bli likeverdige med akuttjenester til andre pasientgrupper.

Setter dagsorden

Ifølge SINTEF er man på god vei mot å nå målene. På oppdrag fra Oslo universitetssykehus har forskningsstiftelsen spurt pasienter, ansatte, ledere, samarbeidsparter og rusavdelingens brukerråd om hvordan "Oslomodellen" fungerer i praksis, samt hvilken betydning den har for pasienter og pasientstrøm.
– Konklusjonen er at tilbudet setter fagfeltet akutt rusbehandling tydelig på dagsorden, retter oppmerksomhet mot pasientgruppen og trolig er med på å heve rusbehandlingens status, sier seniorrådgiver Jan-W. Lippestad som har gjort undersøkelsen på vegne av SINTEF Teknologi og samfunn Avdeling Helse.
 – «Tilbudet fyller et tomrom» var en vanlig tilbakemelding. Mange framhever dessuten at  opiatpasienter får et godt tilbud. En av tre innleggelser er knyttet til opiatbruk og andelen er økende.

Høy kompetanse «i front»

Samarbeidspartnerne er samstemte i at enhetene gjør et solid arbeid. Alle rusbehandlingsenhetene i Oslo universitetssykehus – den rusakutte inkludert – er tverrfaglig bemannet. Slik kan somatiske, psykiske og sosiale perspektiver og problemer ivaretas på ett og samme sted. En utbredt oppfatning er likevel at kompetansen innen psykiatri kan styrkes enda mer.
– Pasientene med rus- og psykisk lidelse (ROP-pasientene) faller mellom stoler, også innenfor «Oslo-modellen», sier Jan-W. Lippestad. – Fremdeles kan rusbehandlerne si «her er det for mye psykiatri til at vi kan ta pasienten» og psykisk helsevern at «her er det for mye rus til at vi kan ta pasienten».

Ikke svingdør

Det døgnåpne tilbudet har 13 senger, hvorav mellom seks og ni til enhver tid er i bruk. Gjengangerne dominerer ikke. En av fire innleggelser gjelder pasienter som har 3–4 innleggelser i året eller mer.
Noen innleggelser er planlagte (elektive) og andre øyeblikkelig hjelp. Nesten alle fagfolkene både innenfor og utenfor sykehuset peker på behovet for tiltak som kan minke øyeblikkelig hjelp–behovet og øke rollen «Rusakutten» kan spille i målrettet arbeid i samarbeid med pasientene og samarbeidsparter i kommunen.
– Å øke andelen elektive løp vurderes som mye mer hensiktsmessig for pasientene, sier forskeren.

Kan tilgjengelighet bedres?

Etter den nåværende organiseringen skal pasienten innom to nivåer av helsetjenester før de kan ta døgntilbudet i bruk. Brukerrådet mener dette kan bidra til uheldige byråkratiske og praktiske hindringer for folk som tross alt er akutt syke. «Et akuttilbud mister litt av hensikten hvis henvendelsen skal forsinkes av henvisningsplikt», er Brukerrådets oppfatning.

Fordeler og ulemper ved ulik organisering av akutt-tjenester i ulike deler av landet vil være tema for en nasjonal konferanse i 2015. SINTEFs evaluering er ledd i et nasjonalt prosjekt under ledelse av Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB): Akutte tjenester i TSB. Prosjektets mål er å samle kunnskap om hva som kjennetegner god akuttbehandling i TSB i Norge.