Forskningsvirksomhet

Generelt er tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) et forskningssvakt område der det bare i begrenset grad er foretatt forskning om effekten av ulike behandlingsformer. Opptrappingsplanen for rusfeltet (Ot.prp 15 S (2015-2016)) påpeker behovet for mer forskning på effekten av ulike behandlingsformer. Etablering av et kvalitetsregister for TSB er et sentralt virkemiddel i denne satsingen er en sentral satsing for å kunne dokumentere kvalitet og drive kvalitetsforbedring av behandlingstilbudet til mennesker med rusavhengighet (St.meld 11 (2015-2016).

Definisjon og avgrensning

Rapporten som denne artikkelen handler om beskriver forskningsproduksjon og organisering av forskning i regi av de regionale helseforetakene, rusforskning støttet av Forskningsrådet, og organisering av forskningsavdelinger ved universitetssykehusene. Fokuset har vært på klinisk rusmiddelforskning. Rene grunnforskningsprosjekter eller prevalensstudier er ikke tatt med. Vi har ikke tatt med forskningsaktivitet ved helseforetak som ikke er universitetssykehus, private aktører, kompetansetjenester/sentra eller høgskolene. Denne avgrensningen er gjort med bakgrunn både i kapasitet og omfang til rapporten samt gjennom en vurdering av hvilke tillegg en slik utvidelse ville tilført en diskusjon og eventuelt påvirket de endelige anbefalinger.

Nasjonale faglige retningslinjer på rusfeltet og forskningsgrunnlaget

Det er på rusfeltet laget fem nasjonale faglige retningslinjer. Det påpekes i flere av disse at forskningsgrunnlaget for anbefalingene generelt er svakt.

Sentrale føringer fra Norges Forskningsråd

De sterkeste politiske signalene for forskning formidles gjennom forskningsrådets programmer. Program for rusmiddelforskning 2007–2011, senere forlenget til 2013, og til 2015, var en satsning fra Norges forskningsråd. Hovedmålet med programmet var økt kunnskap om bruksmønstre og bruk av rusmidler, samt hvordan problematisk bruk kan forebygges og behandles.
Bakgrunnen for endringen i 2015 var at regjeringen ønsket å videreføre og etablere et felles programstyre for Rusmiddelprogrammet og programmet Psykisk helse. Hensikten var å se rus og psykisk helse i sammenheng.

Sentrale føringer fra de regionale helseforetak

De regionale helseforetakenes forskningsprogrammer gir føringer for den klinikknære forskningen, samt at det gis styring også for forskning gjennom oppdragsbrevene til de enkelte HF. Det enkelte HF utarbeider egne forskningsstrategier som igjen gir føringer for interne tildelinger og intern organisering av forskningen på klinikk, avdeling- og seksjonsnivå.

Brukermedvirkning

Det er tydelige signaler om økt krav til brukermedvirkning i alle steg innenfor forskningen. Det er satt krav til dette i utlysningstekster både fra Forskningsrådet og de regionale helseforetak.

Organisering og satsning på forskning ved Universitetssykehusene

Følgende presentasjoner er av det enkeltes universitetssykehus` organisering av forskning i TSB og sykehusenes overordnete forskningsstrategi.

Oslo universitetssykehus (OUS)

OUS har egen forskningsstrategi på overordnet nivå, samt en forskningsstrategi for Klinikk psykisk helse og avhengighet. Det er ikke utviklet egen forskningsstrategi for TSB, og ikke budsjettert egne midler til forskning.
Klinikk psykisk helse og avhengighet har egen FOU avdeling med egne enheter. TSB har ingen egen enhet i FOU avdelingen, men det er etablert tre forskningsgrupper for TSB, alle ledet av SERAF. Det er heller ingen egen forskningsenhet i avdeling rus og avhengighetsbehandling, men en undersøkelse viser at det i 2015 ble brukt ett (1) egenfinansiert årsverk og tre (3) eksternt finansierte årsverk til forskning.

Akershus universitetssykehus (Ahus)

I Ahus` forskningsstrategi for 2012-2016, fokuseres det på å utnytte foretakets innovative og forskningsmessige potensial. Med nytt bygg, infrastruktur og utstyr, og med tilgang på store pasientgrupper, ser de seg i god stand til aktiv forskningsinnsats. Det understrekes også at som et av landets største akuttsykehus har det muligheter til forskning på akutte pasientforløp, også innen psykisk helsevern. Det er ikke utviklet egen forskningsstrategi for TSB.
Ahus´ FOU- avdeling ligger på nivå 3, under divisjon for psykisk helsevern. Seksjon forskning, psykisk helsevern, ligger under FOU-avdelingen. I seksjon forskning, psykisk helsevern var det 12 årsverk i 2015 (Årsmelding, 2015).
Det ble ved A-hus i 2012 dannet fire forskningsgrupper med basis i Seksjon for forskning; Psykobiologi og rus, Barn og unge psykiske helse, Kvalitet og implementering, og Brukeres og pårørendes erfaringer. Det er i alt 25 registrerte forskningsprosjekter i seksjonen, hvorav ett rettes mot TSB (Naltreksonprosjektet) og ett hvor en av tre underproblemstillinger gjelder forskning om barn av rusmisbrukere.

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN)

UNNs forskningsstrategi er overordnet og baseres på foretakets strategi. Kjerneverdiene kvalitet, trygghet, respekt og omsorg, og medvirkning er løftet frem som en strategisk hovedretning. Det nevnes ikke noe om TSB eller andre spesifikke fagfelt i UNNs strategi for forskning, og det er ikke utviklet egen forskningsstrategi for TSB.
Ved UNN er rusforskningen lagt under Fagutviklingsenheten rus og psykiatri, som er underlagt Psykisk helse og rusklinikken. Enheten har ca. 8 stillinger og et nettobudsjett på ca. 7 mill Nkr. (2014). Rusforskning ved UNN har et halvt årsverk og ca.1.1 mill. Nkr i året i budsjett (2016).

Haukeland universitetssykehus

Under de strategiske satsingsområdene rus og psykisk helsevern for barn og unge er forskning nevnt spesielt. TSB blir ikke omtalt i forskningsstrategien, og det er ingen egen forskningsstrategi for TSB. Avdeling for rusmedisin (AFR) er lagt på nivå 2, har egen FOU-seksjon med ca. 7 årsverk, og et budsjett på 5 mill. Nkr. årlig.


Stavanger universitetssykehus

Helse Stavanger HF har ikke publisert en spesifikk forskningsstrategi for TSB, eller nevnt TSB i den overordnete strategien, men har en ambisiøs helhetlig strategiplan for 2013–2017.
Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning (KORFOR), er lagt på nivå 3, og er en del av Avdeling for unge voksne ved Stavanger universitetssykehus, men skal dekke hele Helse Vest-regionen. KORFOR står for forskning og fagutvikling, nettverksbygging og undervisning på fagfeltet rus i Helse Vest. KORFOR fungerer også som en nettverksorganisasjon som initierer og deltar i prosjekter lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er ca. 11 årsverk ved enheten.

St. Olavs hospital HF-Universitetssykehuset i Trondheim

St. Olavs hospital har en overordnet forskningsstrategi hvor ingen konkrete fagfelt er nevnt. I deres strategi for 2015-2018 står det imidlertid at organisasjon, teknologi og økonomi blir viktige områder å se i sammenheng, for å utvikle ny kunnskap og ferdigheter innen logistikk og ressursbruk i helsetjenesten, og at det innen feltet TSB skal samarbeides tettere mellom rus, psykisk helsevern og somatikk. Det er ingen egen forskningsstrategi for TSB.
KoRUS Midt er organisert som en avdeling i Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St. Olavs HF. FOU-seksjon er en del av denne avdelingen. Seksjonen er finansiert av St. Olavs Hospital. Dette er en spesifikk TSB-forskningsseksjon, med seks forskerstillinger, en forskningskoordinator, og en opplæringsrådgiver. I tillegg er det ansatt en stipendiat. Budsjett for denne seksjonen er på 7,8 mill kroner (2016).

Rusforskning i spesialisthelsetjenesten

NIFU publiserte en rapport i 2012 og 2013 ut fra et målesystem for ressursbruk til forskning i spesialisthelsetjenesten, hvor de så på kostnadene som gikk til forskning i helseforetakene gjennom hele henholdsvis 2011 og 2012 (NIFU-rapport 15-2012, og 19-2013). Oversikten inkluderte 34 helseforetak i 2012, og 38 helseforetak i 2013, samt alle de private, ideelle sykehusene. Tallene er basert på hva de regionale helseforetakene rapporterer på psykisk helse- og rusfeltet. Rapporten gjengir tallene fra helseforetaksnivået. Her følger relevante hovedresultater fra 2011- og 2012-rapporteringen. NIFU- rapporten avdekker at forskning innen psykisk helse og rus i svært liten grad er direkte relatert til rusfeltet

2011:

25 helseforetak og private sykehus rapporterte til sammen 312 millioner kroner og 306 årsverk til forskning innen området psykisk helsevern i 2011. Det var ca. 12 prosent av de samlede driftskostnader til forskning i helseforetak og private, ideelle sykehus. 
16 helseforetak og private, ideelle sykehus rapporterte totalt 37 millioner kroner og 35 årsverk til forskning innenfor tverrfaglig, spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere. 98,5 % av den samlede forskningsinnsatsen gikk altså til somatikk og psykisk helse, mens TSB utgjorde ca. 1,5 prosent av den samlede forskningsinnsatsen i 2011.

2012:

25 helseforetak, samt private, ideelle sykehus rapporterte om til sammen 364 millioner kroner, og 316 årsverk til forskning innenfor området psykisk helsevern i 2012. Det var om lag 13 prosent av samlede driftskostnader til forskning i helseforetak og private, ideelle sykehus.
18 helseforetak og private, ideelle sykehus rapporterte om til sammen 40 millioner kroner, og 34 årsverk til forskning innen TSB. 98,6 % av den samlede forskningsinnsatsen gikk altså til somatikk og psykisk helse, mens TSB utgjorde 1,4 prosent av den totale forskningsinnsatsen i 2012.

Samlet

Tallene fra 2011 og 2012 i NIFU´s oversikt viser at den samlede forskningsinnsatsen på TSB er svært liten sammenliknet med totalbeløpet brukt på psykisk helsevern.
Ut fra NIFUs tall er det uklart hvordan dette gir seg uttrykk ned i den enkelte seksjon og enhet. Det har vært vanskelig å kartlegge hvor mye av virksomheten som er egenfinansiert og hvor mye som er eksternt finansiert.

Forskningsaktører og forskningsprogram

Behovet for mer klinisk forskning på rusfeltet er betydelig. Forskningsrådets program for rusmiddelforskning harsiden 2007 ivaretatt feltets forskningsbehov.  

Senter for rus- og avhengighetsforskning, SERAF

SERAF er den største forskningsaktøren innen klinisk rusmiddelforskning og er organisert inn under medisinsk fakultet ved universitet i Oslo.
Å sørge for finansiering av SERAF har siden 2007 vært en hovedsatsing innenfor Forskningsrådets program for rusmiddelforskning, og senteret har årlig mottatt rundt halvparten av programmets midler avsatt til rusmiddelforskning, det vil si rundt ti millioner kroner. Programmet skulle bidra til sterkere akademisk forankring av rusmiddelforskningen. Ved SERAF er det produsert til sammen 16 doktorgrader på temaet rus og avhengighet mellom 2011 og 2015. Syv av disse kan defineres som klinikknære prosjekter om rusbehandling i spesialisthelsetjenesten. Hovedfokuset i disse er LAR eller tvangsbehandling.

Aktuelle forskningsprogram

Satsing på flere og større kliniske studier er i tråd med de overordnede målene i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015-2024. Målet er å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne. I HelseOmsorg21-strategien er også økt antall kliniske studier et mål.
Helse- og omsorgsdepartementet ønsker på bakgrunn av ovennevnte i år (2016), å etablere en felles satsing på kliniske multisenterstudier i helseforetakene. Satsingen skal organiseres som et felles forskningsprogram kalt Klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK) 2016.
KLINBEFORSK eies av de regionale helseforetakene og finansieres med totalt 130 mill. kroner for utlysning 2016. Tilskuddet fordeles i sin helhet til Helse Sør-Øst RHF som håndterer midlene i samråd med, og på vegne av, de tre øvrige regionale helseforetakene. 

Andre forskningsaktører

I tillegg til de nevnte aktører har også nasjonale kompetansetjenester samt de regionale kompetansesentrene for rus (KoRUS) i sine oppdrag å drive forskning. De nasjonale kompetansetjenestene NK-TSB, NK-ROP og SANKS har i sitt oppdrag å drive nasjonale forskningsnettverk samt forskning. Denne forskningen skal være eksternt finansiert slik at finansieringen av nasjonale kompetansetjenester ikke blir en alternativ forskningsfinansiering. Det finnes syv KoRUS som enten er organisert hos private aktører (Haugaland A-senter, Bergensklinikkene og Borgestad), i kommunen (Velferdsetaten Oslo) eller som del av spesialisthelsetjenesten (St. Olav HF, Sykehuset innlandet og UNN). Disse er finansiert fra Helsedirektoratet og har i sitt tildelingsbrev blitt tildelt blant annet forskningsoppgaver.

Diskusjon

Det er en tydelig mangel på konkrete satsninger på kliniske studier innen TSB i forskningsinstituttene og universitetssykehusene, og det fremstår som vanskelig å få midler til slike studier gjennom de eksterne finansieringskanaler. Dette faktum har støtte i NIFU´s rapport. Det er derfor nødvendig å vurdere andre finansieringskilder.

  • Klinikknær forskning krever langsiktig tenkning og oppbygging av robuste miljøer, og grunnleggende holdninger i klinikken der forskning er en naturlig del av virksomhetene. Dette er tradisjoner som ikke er sterke innen TSB. TSB-miljøer har som ambisjon å kunne få en rettmessig del av forskningsmidlene bevilget gjennom forskningsråd og regionale helseforetak. Det forutsetter imidlertid at en har ansatt forskere som kan være drivkrefter i søknad- og artikkelskriving, veilede PhD-studenter og bygge forskningsnettverk nasjonalt og internasjonalt.
  • En basisbemanning av forskere synes nødvendig for å lede tematiske prioriteringer og drive veiledning. Erfaring fra psykisk helsevern og somatikk viser at det er nødvendig med grunnfinansiering av forskere, i tillegg til PhD-fokus når en skal bygge opp aktive forskermiljøer på forskningssvake områder. Bygging av nettverk nasjonalt og internasjonalt både på tvers av fagdisipliner og profesjoner er en sentral oppgave.
  • Å tenke forskning på tvers av fagområder kan være strategisk klokt (men også faglig viktig). Det gjelder på tvers av fagområdene rus – psykisk helsevern – somatikk og på tvers av nivåer (1.- og 2. linjetjeneste).
  • Øke brukerinvolvering i forskning. Rusfeltet har en relativt stor grad av brukerinvolvering, recovery-tenkning og ansvarliggjøring av brukere i klinikken, som med fordel kan overføres til forskning.
  • Opprettelse av generelle samtykkebaserte registre og biobanker er noe Regional etisk komite (REK) har signalisert ønske om. Det kan dreie forskningsvirksomhet fra store generelle informerte samtykker i store paraplyprosjekter til registre hvor en i etterkant ber om å få se på spesifikke problemstillinger. Slik basisvirksomhet finansieres per i dag ikke av de vanlige forskningsfinansieringskanalene. Her bør og tar Universitetssykehusene sitt ansvar med å bygge opp forskningsseksjoner og avdelinger internt. Dette skjer også i økende grad hos private avtaleparter som legger dette inn i døgnprisen i sine anbud. 

Det bør utarbeides en forskningsstrategi der det konkretiseres hvilke forskningstemaer det bør fokuseres på og det bør opprettes forskningsgrupper som går inn i HF’enes ordinære forskningsorganisering.

Tematiske områder

Det er ingen forskningsenheter/seksjoner ved Universitetssykehusene i Norge som har utarbeidet egne forskningsstrategier for TSB, og dermed er det vanskelig å si om det er noen klar strategisk fordeling av tematikk eller områder. Noen tydelige trekk ved forskningsproduksjonen er det imidlertid verdt å merke seg.

  • KORFOR, Stavanger, har en uttalt satsning på to områder etter en ekstern gjennomgang av virksomheten, som påpekte en for utydelig profil. De to områdene er a) rus (fortrinnsvis alkohol) og somatikk, samt b) forløpsforskning (Regional plan for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) 2015–2019).
  • A-hus har hovedsatsningen sin, sammen med SERAF, på området Naltrexon gjennom en nasjonal randomisert kontrollert studie.
  • SERAF, som den største aktøren innen klinisk rusmiddelforskning, har etablert tre forskningsgrupper, for temaene alkohol, klinisk forskning og LAR, hvor den mest aktive både i antall personer og i produksjon er forskning på LAR.
  • Folkehelseinstituttet er også en betydelig aktør, men da i forbindelse med registerforskning og epidemiologi, og ikke i like stor grad klinisk rettet forskning. Kunnskapssenteret har gjort meta-analyser, oppsummeringer og metodevurderinger.

Avsluttende kommentar

For å inspirere til mer forskning, har det naturlig nok vært fokus på mange ulike mindre prosjekter. Det kan virke som tiden er moden for at forskningsfeltet kan samle seg om større og mer ambisiøse satsninger som kan hevde seg i større søknadsprosesser og ved internasjonal publisering. Ambisjoner kan knyttes til ulike aspekter; større nettverk for stor "n", mer omfattende variabelfokus, eksempelvis translasjonsforskning der en ser på alt fra brukeropplevelse og klinikknære variabler til basalbiologi og genetikk, samt klinisk intervensjonsforskning og forløpsforskning. Rusfeltet er i behov av en kraftig økning i sin forskningssatsning for å nå sine ambisjoner.

Anbefalinger

II. Alle universitetssykehus må ha en egen forskningsstrategi for TSB. Den må konkretiseres med tydelige forskningstemaer, og en prioritering mellom disse. Forskningsgrupper i TSB må være en del av universitetssykehusenes ordinære forskningsorganisering.

III. Den kliniske forskningen på behandling av rus- og avhengighetslidelser må styrkes gjennom forankring i et forskningssterkt universitetssykehus. Det er nødvendig å avsette midler i en overgangsperiode på minimum 5 år for å bygge opp dette.

IV. En forutsetning for et forskningssamarbeid mellom helseforetak og private samarbeidspartnere i regionen er etablering og finansiering av et regionalt forskningsnettverk ledet fra universitetssykehuset.