Kompetansetjenester

I 2004 (Rusreformen) ble deler av rusfeltet innlemmet i spesialisthelsetjenesten. Dette var i grove trekk en organisatorisk og strukturell reform. I forbindelse med reformen ble det ikke laget noen nasjonal kompetanseutviklingsplan med noen helhetlig faglig målsetning for feltet. I dag, 12 år etter, er som diskutert i tidligere kapittel tilbudene ulik organisert, har ulikt innhold, og kvaliteten er usikker da det ikke eksisterer noe nasjonalt kvalitetsregister for feltet.
For å møte noen av ovennevnte utfordringer, har man etablert nasjonale kompetansetjenester hvor hensikten er å sikre nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning.
Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten har som oppgave å sørge for kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenestene, andre tjenesteytere og til pasienter og brukere. Videre er formålet med nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten «å utvikle og heve kvaliteten på de leverte tjenestene i hele utrednings- og behandlingsforløpet.»
Hensikten med kapittelet er å beskrive hvilke kompetanstjenester som arbeider med rus- og avhengighetsproblematikk, og hvordan arbeidet bidrar til å heve kvaliteten på tjenestene.

Nasjonale kompetansetjenester

Det er et mål å sikre at kompetansen desentraliseres og spres i hele helsetjenesten, herunder til primærhelsetjenesten og andre tjenesteytere, brukerne og befolkningen. Nasjonale 35
kompetansetjenester skal også bidra til å sikre kvalitet gjennom kunnskap både om det sjeldne og det nye på kompetansesvake områder.
Utdrag fra Forskrift 1706
§ 4-6 Oppgaver for nasjonale kompetansetjenester
Nasjonale kompetansetjenester skal ivareta følgende oppgaver innenfor sitt ansvarsområdet:
•Bygge opp og formidle kompetanse
•Overvåke og formidle behandlingsresultater
•Delta i forskning og etablering av forskernettverk
•Bidra i relevant undervisning
•Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere
•Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester
•Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis
•Etablere faglige referansegrupper
•Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB, NK-TSB

NK-TSB skal gi kunnskapsstøtte til å gjennomføre tverrfaglige spesialisert rusbehandling (TSB) av god kvalitet. Tjenesten drives av Oslo universitetssykehus på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Gjennom å formidle forskning og bygge faglige nettverk, skal kompetansetjenestene støtte helseforetakene og deres samarbeidsparter, utvikle behandlingsverktøy og yte annen kunnskapsstøtte gjennom en rekke prosjekter, som for eksempel steroider, somatikk og rus, gravide-nettverk, Drop-out, Feedback-verktøy mm.
Nasjonal kompetansetjeneste ROP, NK-ROP
ROP-tjenesten har som oppgave er å sikre nasjonal kompetanseutvikling og kompetansespredning innenfor fagområdet samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. Tjenesten skal bistå spesialisthelsetjenesten og kommunene med kunnskap og metoder for å utføre kunnskapsbasert praksis når det gjelder ROP-lidelser. NK-ROP har eget undervisningstilbud som inkluderer et nasjonalt opplæringsprogram, med ROP-kurs og fordypningskurs, samt en årlig ROP-dag. De har også hatt en satsning på implementering av Nasjonal retningslinje ROP og evaluering av ACT/FACT team.

Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helse og rus, SANKS

SANKS ble i 2015 utvidet fra å ha ansvar for psykisk helsevern hos samiske pasienter til i tillegg å omfatte tverrfaglige spesialisert behandling for rusavhengige. Det ble gjort under forutsetning om at SANKS samarbeider med Nasjonal kompetansetjeneste for TSB.

Regionale Kompetansesentre, KoRUS

I tillegg til nasjonale kompetansetjenestene, finnes det sju regionale kompetansesentre. Kompetansesentrene har en litt annen rolle enn kompetansetjenestene. De er en del av Helsedirektoratets virksomhet, men er organisatorisk plassert under lokale helseforetak, kommunen eller private aktører. Kompetansesentrene skal rettes mot både kommunale og statlige tjenester, men har et særlig ansvar for innsatser i kommunene.
Hovedansvaret til kompetansesentrene er å sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse samt iverksette og implementere statlige føringer på rusområdet. Det overordnede målet for KoRusene for tiden er å bidra til gjennomføring av målene i Samhandlingsreformen, oppfølging av Stortingsmeldingen på rusfeltet og Folkehelsemeldingen. 

Diskusjon

For å utvikle fagfeltet videre er det viktig med en oppsummering av brukerkunnskapen, den kliniske kunnskapen og forskningen. Dette vil ha betydning for prioriteringer innenfor TSB både sentralt og lokalt. Det er vesentlig hvordan denne kunnskapen formidles til ledere, klinikere og pasienter slik at behandlingstilbudet generelt, og behandlingen for den enkelte pasienten kan matche behovet. Behandlingen skal være basert på gjeldende kunnskap. Det er betydelig ressurser avsatt til å arbeide med kompetanseutvikling overfor både kommunale helse- og sosialtjenester og spesialisthelsetjenester som arbeider med pasienter med rus- og avhengighetsproblemer. Ved en samordning av disse ressursene vil man i større grad kunne rette innsatsen mot noen prioriterte områder, og nå hele forløpet fra kommunale tjenester til spesialisthelsetjenester og tilbake igjen til kommunen. Per i dag oppleves innsatsene i for stor grad fragmenterte og med en svak koordinering av arbeidet.

Anbefalinger

XVIII. Det bør utarbeides en nasjonal kompetanseutviklingsplan for rusfeltets slik at innsatsen til fagutviklingen både fra oppdragsgivere og utførere (kompetansetjenester, kompetansesentre, forskningssentre, HF og private avtaleparter) rettes mot prioriterte områder.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.