Pasientutredning

Pasienter med rus og avhengighetslidelser har behov for ulike tjenester tilpasset sine spesifikke lidelser, symptomer og fungering. Utredning er avgjørende for å kunne tilpasse behandlingsnivå og iverksette spesifikke intervensjoner på en planmessig måte i aktiv behandlingsfase. God utredning kan redusere kostnad og øke nytte av behandling, og minsker risiko for iatrogene prosesser (skadelig behandling).
Utredning av pasienter i TSB er per i dag organisert ulikt i HF’ene, og skjer på ulike nivåer. Definisjonen av utredning er også flytende. Hva som defineres som screening, kartlegging og utredning er i mange tilfeller uklart. Det skjer utredning på ulike nivåer helt fra pasientens første møte med offentlige helsetjenester.
Utredning har som hensikt å gi best mulig tilpasset behandling. Dette gjelder både spesifikke intervensjoner, men også på hvilket nivå behandlingen skal skje. Arbeidet med slik tilpasning av behandlingen starter allerede ved henvisning fra primærhelsetjenesten og fortsetter gjennom vurderingspraksis ved det enkelte HF. De faglige rammene for arbeidet med å matche pasient og tiltak/ intervensjon vil derfor være styrende for kvaliteten av behandlingen pasienten tilbys.

Vurderingspraksis

For oppfyllelse av målsetningen i opptrappingsplanen er det nødvendig å sikre at mennesker med rus- og psykiske tilleggslidelser får optimal vurdering og plassering til tjenestenivå. Et for lavt nivå kan medføre feilbehandling, mens et for høyt omsorgs- og behandlingsnivå kan medføre drop-out eller uheldig institusjonalisering. Pasientens individuelle behov må møtes på laveste forsvarlige nivå for derigjennom å sikre optimal behandling og best mulig utnyttelse av helse- og omsorgstjenester.

Gjennom regionale arbeidsseminarer med vurderingsteamene i de fire helseregionene ble det i 2014 samlet erfaringer om status i vurderingspraksis nasjonalt. Tallet på pasienter vurdert med en rett til behandling var svært høyt, og foreløpige analyser av materialet viser at vurderingspraksis varierer både innad i regioner og mellom regioner (muntlig kommunikasjon).
Gjennom å øke vurderingskompetansen til de involverte helsetjenestene kan man få en mer treffsikker diagnostikk på helsetjenestebehovet blant brukere med ruslidelser og på den måten sikre mer individuell behandling, bedre behandlingsutbytte og bedre utnyttelse av de eksisterende helsetjenestene. Med en mer treffsikker vurdering vil man kunne øke sannsynligheten for at brukerne plasseres til optimale tjenester som møter deres individuelle behov og som derigjennom øker mulighetene deres for tilfriskning. Kartlegging før henvisning bør systematiseres, spesielt med henblikk på nivå av behandling. Det finnes i dag metodikk internasjonalt som øker sannsynligheten for en mer harmonisert vurderingspraksis (bl.a Mee-Lee, D. et al., 1991). CONTINUUM (tidligere ASAM criteria decision engine) er et lovende verktøy som brukes i mange land som kvalitetssikring for henvisninger, og det er gjort en utprøving av dette også i Norge (Stallvik, M., et al., 2014).

Utredningspraksis

Det er viktig med en kartlegging av rusavhengigheten, men det er også avgjørende at pasienten blir utredet i forhold til sin øvrige psykiske og somatiske helse (IS- 2219, IS- 1948)

Alle de fem nasjonale faglige retningslinjer som gjelder for rus- og avhengighetsbehandling har egne kapitler om utredning. Totalt gjelder 41 anbefalinger utredning. De ulike områdene som anbefales kartlagt er følgende:


Metoder som anbefales brukt, er samtaler, anamneseopptak, resultater fra standardiserte intervju og tester, observasjon av atferd samt klinisk tverrfaglig vurdering.
Av konkrete standardiserte tester som anbefales finner vi innenfor rusfeltet følgende: pust/urin/hår/blod/spytt, AUDIT, CAGE, DUDIT-E, Alcohol-E, FAST, ASI(ADAD) og CIWA-AR. For kartlegging av somatisk tilstand finner vi følgende anbefalte verktøy: Kjemiske prøver, Graviditetstest av kvinner i fertil alder samt EKG hos alle over 50 år. Innenfor psykisk helse finner vi følgende anbefalte verktøy i rusfaglige retningslinjer: MINI (Pluss), SCID I (II), SCL-10, VRS-10, HCR-20, PRISM, Somatikk, Kjemiske prøver, Graviditetstest samt, EKG hos alle over 50 år. Innenfor det sosialfaglige området finner vi kun anbefalt ett verktøy; EuropASI.  

Undersøkelse av åtte spesialiserte utredningsenheter

Utredning foregår gjennom hele behandlingsforløpet i vekselvirkning med behandlingen selv om tyngdepunktet av utredningsoppgaver nok vanligvis vil ligge i oppstarten av en behandling. For pasienter med gjentagende innleggelser og uklare tilstander eller spesielt kompliserte tilstandsbilder, kan det være hensiktsmessig med en utvidet og spesialisert utredningsfase. Det er opprettet flere spesialiserte utredningsenheter i landet, men det har vist seg vanskelig å få kartlagt det eksakte tallet pga. ulik organisering, ulikt innhold og ulik definisjon av hensikt. Blant de som selv definerer seg som spesialiserte døgnenheter for utredning, gjorde NK ROP og NK TSB våren 2016 i fellesskap en skriftlig spørreundersøkelse for å få en oversikt over hva som kjennetegner pasientene i disse enhetene. Denne ble gjort som et forarbeid til et nasjonalt arbeidsseminar for utredningsenheter arrangert av NK-TSB og NK-ROP. I alt svarte åtte utredningsenheter.

De åtte institusjonene som deltok i undersøkelsen anså seg som rene utredningsenheter, men hadde ingen felles kriterier for å definere seg som utredningsenhet, verken når det gjaldt tidsramme for utredningsvirksomheten eller innholdet i den. Alle enhetene hadde ulikt innhold i tilbudet. Undersøkelsen viste også at pasientene i stor grad ble henvist rundt i eget TSB system. Ingen henvendelser om utredning kom «utenifra» dvs. fra fastlege, fra psykisk eller somatisk helsevern. Mange pasienter var gjengangere som sirkulerte i systemet, og hadde deltatt i mange tidligere utredninger og behandlingsopphold. Det ble funnet at hver av pasientene i gjennomsnitt fikk tre diagnoser, hvor den største andelen var diagnoser som impliserte at de hadde rett på/ behov for behandling i psykisk helsevern, ikke i TSB. En grunn til at utredningspraksisen kan sies å være uoversiktlig og ulik, avhengig av hvilket symptom pasienten henvises for i utgangspunktet, er at vurdering av henvisninger til utredning i spesialisthelsetjenesten er ulikt organisert mellom enheter definert som psykisk helsevern og enheter definert som TSB. Det er ikke alltid en samordning av vurderinger og inntak mellom psykisk helsevern og TSB.

Innen psykisk helsevern finnes det systematikk innen eksempelvis utredning av førstegangspsykoser. Flere elementer kan med fordel overføres derfra, til utredning for rusmiddelavhengighet og -lidelser. Ved bruk av tidslinje og sjekkliste kan det kvalitetssikres at alle relevante områder undersøkes og dokumenteres, og man får et historisk og ryddig overblikk over informasjonen om den enkelte pasient.

Anbefalinger

VIII. TSB må veilede kommunenes helse- og sosialtjeneste i henvisningsprosess for å sikre et godt pasientforløp.
IX. Det bør gjennomføres regelmessig monitorering for å sikre likeverdige vurderinger av henvisninger og for å hindre uønsket variasjon.
X. Det bør bygges opp spesialisert døgnbasert utredningstilbud i alle helseforetak. Bare slik kan pasienter utredes for rusproblematikk og komorbide tilstander på spesialistnivå.




Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.