Drop-out-forebygging virker!

En kliniker, en bruker og en forsker var inviterte til å vurdere dokumentasjonen fra prosjektet som er utgitt i form av opplæringsmateriell og rapport. 

Foto Tone Øiern
 

​Det nasjonale drop-out-prosjektet har pågått i tre år, med team i alle regioner, nedsatt på initiativ fra nasjonale helsemyndigheter. At opptil 50 prosent faller fra rusbehandling er noe forskningen har pekt på gjennom flere år. Likevel er teamene den første systematiske innsatsen mot et fenomen som har store personlige omkostninger for ruspasientene det gjelder, deres pårørende og tjenestenes effektivitet.

Hva virker?

Hvilke tiltak for å hindre drop-out er prøvd ut? Det nordligste teamet har kartlagt fenomenet i landsdelen  og skapt sterkere bevissthet om fenomenet. Trønderne har tatt i bruk feedback-verktøy for å måle pasienters tilfredshet og framgang i terapien. I vest er det etablert egne drop-out-team bemannet av likemenn som fanger opp personer som sliter med å holde seg «on track». På Sørlandet rettes fokuset på tiltak i sårbare overganger mellom tjenester. I Oslo arrangerer ett prosjekt milepælsmøter for å fange opp pasientens opplevelse av gangen i behandlingen og i et annet prosjekt bruker behandlerne sjekklister for å forsikre seg om at unge skal føle at de blir møtt i oppstartfasen. 

Ned til 20 prosent uteblitte

Flere steder der prosjekter har vært i sving, har drop-out-raten falt mens prosjektene varte. For eksempel gjelder det Diakonhjemmet i Oslo. Der uteble unge pasienter i Enhet for rus og psykiatri fra mer enn hver tredje avtalte time før prosjektet startet. Nå møter de til fire av fem avtaler. Tilsvarende har drop-out fra Seksjon Voksen ved Oslo universitetssykehus gått ned fra 38 til 24 prosent etter at milepælsmøter og andre drop-out-forebyggende tiltak ble satt i verk.       

Ros og ris

En kliniker, en bruker og en forsker var invitert til å vurdere dokumentasjonen fra prosjektet som er utgitt i form av opplæringsmateriell og en ny utgave av Nasjonal kompetansetjeneste TSB sin skriftserie.

 

 

 

Jon Storaas fra Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) synes arbeidet markerer et brudd med tradisjonen for å avfeie behandlingsavbrudd med at brukeren «ikke er motivert»: – I dette prosjektet ser man muligheten for at det like gjerne er behandlerne som ikke er motiverte, sa han. Han peker på gode erfaringer med bruker-til-brukermetodene som brukes i likemannsteamet til Helse Stavanger.


Storaas stilte seg likevel undrende til at prosjekter som dette bare omfatter behandlingsleddet. Drop-out er et problem for brukeren uansett hvor han er når det skjer:
– «Vi må kunne forvente at spesialisthelsetjenestene forholder seg til hva som er virkeligheten ute i kommunene der brukerne skal bo og leve sine liv, og ikke hva som SKAL være på plass i kommunene», siterte han en brukerrepresentant i prosjektet.  

Også forsker Tone Helene Bergly fra Tyrilistiftelsen mener det er på høy tid å rette fokus på behandlingsenhetenes egne bidrag til drop-out, ikke bare pasientfaktorene.

– Flere virkemidler som prosjektet lanserer, tar sikte på å måle og forbedre alliansen mellom behandler og pasient, men de er kanskje best egnet i individualterapi? Det kunne vært fint om vi også kunne måle på hvilken rolle alliansen til fellesskapet i en behandlingssetting spiller og hvordan den kan styrkes, sa hun.

Geir Ebbestad, leder for Avdeling rus og avhengighet ved Akershus universitetssykehus berømmet prosjektene for å vært kunnskapsbaserte   
– Her er det mange gode eksempler på utviklingsprosesser der rusbehandlere ikke tar utgangspunkt i hva de tror, men i presise beskrivelse av nå-situasjonen, sier han. Deretter testes ut feedbackverktøy, screeninger, milepælsmøter og liknende for å se om det får effekt.


- Noen prosjektmedarbeidere legger ikke skjul på at tallene på drop-out var høyere enn de trodde på forhånd. Ifølge forskning som heftet bygger på, mener ni av ti behandlere at de er bedre enn gjennomsnittsterapeuten. Men optimismen på egne og paseinters vegne må ikke fjerne oss fra der pasienten er i virkeligheten!

Om feedback viser at behandlingen ikke er på rett vei, må det ikke tolkes som devauering av behandlerens arbeid, men som verktøy for forbedring, sa Ebbestad og gratulerte prosjektet med "en tydelig  rapport, men som gjerne kunne hatt flere bidrag om utfordringene med å dyrke fram endringskultur i tjenestene". 


Det haster

I en situasjon der pasienter får større mulighet til fritt valg av behandlingstjenester basert på kvalitetsindikatorer, haster det å få ned drop-out-tallene. Helsedirektoratet vil allerede våren 2017 innføre drop-out som en kvalitetsindikator som spesialisthelsetjenester til rusavhengige (TSB) må rapportere på.   

Heftet som dokumenteter prosjektet "Hindre drop-out fra rusbehandling" er gratis og kan bestilles på tsb@ous-hf.no