Nordnorske tiltak mot drop-out får kvalitetsstempel

– Mange av tiltakene som vi setter ut i livet for å forebygge drop-out fra behandling av rus- og avhengighetslidelse, er i tråd med anbefalingene i nasjonale retningslinje for rus- og avhengighetsbehandling, sier prosjektleder Vanja Brox fra Drop-out prosjektet Universitetssykehuset Nord-Norge. I to dager holder det et stort seminar om drop-out for alle som driver rusbehandling i Nord-Norge.  

Psykolog Gry Sørli (t.v) er en av innlederne til seminaret om drop-out fra rusbehandling i Tromsø i dag, Vanja Brox (i midten) har ledet UNNs dropout-prosjekt i to år og Hilde Harwiss leder det nasjonale prosjektet «Hindre drop-out fra rusbehandling». (Fo

​En intern undersøkelse fra Universitetssykehuset Nord-Norge UNN viser at tre av ti pasienter ikke stiller til planlagt rusbehandling. Av de som starter et behandlingsforløp, hopper en tredjedel av underveis.

– Omfanget av drop-out her er omtrent som i andre helseforetak, sier Hilde Harwiss som leder det nasjonale prosjektet Hindre drop-out fra rusbehandling. Prosjektet koordinerer virksomheten i drop-out-teamet til UNN og fem andre team spredt rundt i landet.
 – Det unike med UNNs prosjekt er at de har gått grundig til verks for å finne hva som er utfordringene med frafall hos seg, og er på god vei til å gjennomføre lokale tilpasninger av tiltak påbasis av forsknijng og kunnskap om lokale fohold, sier Hilde Harwiss.

Tiltak mot drop-out

Mestringsplan. Å ringe pasienten før behandlingen starter. Feeedbackverktøy for å måle om behandler og pasient er på et godt spor. Det er noen av tiltakene som UNN prøver ut i prosjektet som har pågått siden høsten 2014. I den senere tiden har UNN også høstet erfaringer med bruk at screeningverktøy for å få indikasjon på hvordan pasienten fungerer kognitivt:
– Årsaken til at det er blant de anbefalte tiltakene mot drop-out, er at svekket oppmerksomhet, dårligere evne til abstrakt resonnering, dårligere hukommelse og svekket impulskontroll kan bidra til at pasienten opplever frustrasjon over eller manglende utbytte av behandlingen, sier Hilde Harwiss.
Prosjektet ønsker å finne ut  om verktøyet – Montreal Cognitive Assessment (MoCA) – er godt egnet for ruspasienter. Under det to dager lange seminaret skal psykolog Gry Sørli i UNN fortelle om erfaringer med dette så langt.

I tråd med ni anbefalinger

Det nasjonale drop-out prosjektet har i fellesskap kommet fram til åtte titak som nytter for å hindre drop-out.

– Vi vet at de har støtte i forskning, og det er et ekstra kvalitetsstempel når det viser seg at drop-outprosjektet følger 9 av totalt 58 anbefalinger i den nye rusretningslinjen, sier Vanja Brox.

Den nye nasjonale retningslinjen for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet inneholder tilsammen 58 anbefalinger om hva som gir god kvalityet på rusfeltet.

Gjennom lang tids arbeid med retningslinjen er det etablert en sterk faglig konsensus om disse anbefalingene til rusbehandlerne. Mange anbefalinger samsvarer med tiltakene som iverksettes i det dropout- forebyggingende arbeidet.

Helsedirektoratet lanserte den nye nasjonale retningslinjen 2. mars og alle som driver med behandling av rus- og avhengighetslidelser både i kommuner og spesialisthelsetjenesten, er forpliktet til å ta den i bruk.

Lokale tilpasninger

 – Ut fra ulike lokale forhold vurderer hver enkelt prosjekt hvilke tiltak de vil satse mest på, sier Hilde Harwiss fra Nasjonal kompetansetjeneste TSB. Ved UNN har de utarbeidet en sjekkliste av sjekklisten som Nasjonal kompetansetjeneste TSB har utviklet i prosjektet .
  –En sjekkliste kan være en måte å omsette forskning til praksis på – en måte å ta med seg kunnskapen fra forskningen inn i hverdagen, sier Vanja Brox.

Droput-prosjektenes overordnede målsetting er å utvikle og iverksette tiltak som skal bidra til å redusere frafall fra behandling. For mer informasjon, se www.tsb.no

Lenke til sjekkliste for drop-out kommer.