Vil gjøre rusbehandling mer til lagarbeid

I løpet av vel halvannet år har behandlere og erfaringskonsulent i dropout-teamet til Universitetssykehuset Nord-Norge kartlagt omfang av, undersøkt årsaker til og iverksatt tiltak mot drop-out. Nå kommer de positive tilbakemeldingene. 

Dropout-teamet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge tror på mer lagarbeid rundt behandlingen. Fra v. erfaringskonsulent Vidar Hårvik, prosjektmedarbeider Marita K. Eilertsen, prosjektleder Vanja Brox og prosjektmedarbeider Tom Jakobsen.

Dropout-teamet til UNN HF er ett av seks team som på Helse- og omsorgsdepartementets initiativ er opprettet i alle helseregionene. Blant tiltakene som det nordligste teamet prøver ut for å minke ikke-møte til eller frafall fra rusbehandling, er «forvern-samtaler», feedbackmålinger og mestringsplaner.

– Nå kommer tilbakemeldinger fra behandlere og pasienter på det vi har igangsatt, forteller prosjektleder Vanja Brox. 

Lokal baseline

Prosjektets første skritt var å kartlegge omfanget av og årsaker til drop-out og manglende oppmøte ved de seks TSB-enhetene til UNN (se høyre spalte).
– At en høy andel ikke møter til eller faller fra rusbehandling er godt kjent, sier Vanja Brox. – For å få god oppslutning om prosjektet vårt, ønsket vi likevel å kartlegge fenomenet her hos oss. En liknende kartlegging skal gjøres når prosjektet er over.

414 henviste pasienter første halvår av 2014 kom med i kartleggingen, som omfattet gjennomgang av henvisninger, epikriser og relevante journalnotater på samtlige.
Rapporten viste ikke stor forskjell i omfanget av drop-out mellom nordnorsk rusbehandling og tilsvarende tiltak internasjonalt: 28 prosent av de henviste pasientene møter ikke opp til planlagt behandling og en tredjedel avbryter behandlingsforløpet ved en av UNN sine rusbehandlingsenheter.

I etterkant har team-medlemmene invitert seg til faglige samlinger for å presentere resultatene.
– Rapporten bærer tydelig bud om hvilke betydning drop-out har for sykehuset.  At så mange behandlingsplasser som kunne vært brukt av andre, i perioder blir stående ubrukte, bør få det til å lyse rødt, sier Marita Eilertsen, som var medansvarlig for undersøkelsen.

Kartlegging av avbrudd og ikke-møte

Prosjektets neste skritt har vært å undersøke årsaker til avbrudd og ikke-møte samt hva henholdsvis pasienter og behandlere selv mener at behandlingsstedet kan gjøre for å bedre oppmøtet til rusbehandling. Hittil har erfaringskonsulenten og de tre andre team-deltakerne intervjuet 17 pasienter og 11 behandlere. Intervjuene skal følge to intervjuguider; en for behandlere og en for pasienter (se høyre spalte).

Spørsmålene til pasientene tar sikte på å finne fram til hva som er mest avgjørende for oppmøtet: Er det endringer i pasientens motivasjon, skorter det på oppfølging fra hjelpeapparat i forkant eller er ventetiden for lang? Hvilken rolle spiller risiko for å miste førerkortet eller at du må betale for timen på poliklinikk? 

Erfaringskonsulenten medvirket i å utarbeide intervjuguidene.
– Erfaringen var at intervjuene ble bedre jo mer spesifikke vi gjorde spørsmålene.  Vi spør også om forslag på konkrete tiltak som etter behandlere og pasienters syn kan gjøre det enklere å møte opp.  

Senser ambivalens

Samtidig prøves en rekke tiltak ut i praksis. Ett av dem er å la en erfaren medarbeider ringe pasienten før innleggelse i døgnbehandling. Formålet er å åpne en kanal til UNN, om ikke til den konkrete behandler. 

– Pasientens endringsarbeid er mentale prosesser som starter allerede før den formelle behandlingssøknaden er levert, minner Brox om.  – Hva pasienten baler med før innskrivingsdatoen, kan fanges opp i en forhåndssamtale med en dyktig TSB-medarbeider.
– Ved avrusningen på Russeksjonen i Tromsø har for eksempel en erfaren medarbeider den viktige jobben å ringe pasienter i forkant av innleggelse. Hun senser raskt ambivalens og spør om vedkommende trenger hjelp med noe; enten det gjelder kontakter i kommunen i løpet av ventetiden eller andre ting.

Tilbakemeldinger tyder på at pasienter føler seg mer forpliktet til å møte opp til første time når de blir oppringt før oppstart. Blant polikliniske pasienter i UNN HF har mange svart på et tilbakemeldingsskjema om påminning per telefon (se ramme):
  – Vi tolker svarene som at dette gir pasientene en form for trygghet, sier prosjektlederen.

Bli mer sjef

Pasienter i avrusing er ofte dårlig mentalt forberedt på hva det vil si å gå videre i rusbehandling på døgninstitusjon, men også andre pasienter kan ha vage tanker om hva de skal bruke tiden i behandling til.  Teamet har vært på jakt etter et verktøy som kan øke pasientenes opplevelse av å sitte i sjefsstolen og ta behandlingsressurser i bruk på den måten de selv vil.  Mestringsplan er et slikt verktøy.    
  – En mestringsplan er en hjelp til å reflektere over behandlingsmotivasjon, mål med og forventinger til behandlingsforløpet videre, forteller prosjektlederen. Prosjektet har utviklet en egen mal for en slik plan i UNN.   

Grunnlaget for planen blir lagt i løpet av mestringssamtale som skal gjennomføres i løpet av de fire første dagene etter innleggelse i UNN. Noen av rubrikkene som skal fylles er «Risikosituasjon i og etter behandling: Hva gjør jeg hvis de oppstår?» Skjemaet er pasientens eiendom og kan ligge i journalen og tas i bruk både av nåværende og fremtidige behandlere.  

Mestringsplan er også evaluert av pasienter og behandlere. Tilbakemeldingene fra behandlerhold legger vekt på at det er positivt at pasienten får sette ord på risikosituasjoner og tenke ut mestringsstrategier på forhånd.

 «Mestringsplanen er et godt verktøy som jeg har hatt tidvis i bakhodet mellom innleggelsene… Tror det var lettere å gjennomføre en viktig handling fordi jeg hadde tenkt gjennom det på forhånd.» sier en pasient.