-Brukerstyrt innleggelse er lønnsomt

– Jeg vil gjerne trekke fram anbefaling nummer 1.3 som anbefaler at pasienter skal ha tilgang til brukerstyrt innleggelse, sier leder for Finnmarkskollektivet, Trude Rød.  

 

Foto av Trude Larsen

Trude Rød er sosialpedagog og har i de seneste 13 årene vært vært leder for Stiftelsen Finnmarkskollektivet i Alta. Brukerstyrt innleggelse er hennes favoritt-anbefaling i den nye retningslinjen for behandling og rehabilitering av rusproblemer og avhengighet.

Hvorfor vil du trekke fram denne anbefalingen?

– Den er veldig relevant og nyttig i TSB såvel som i psykisk helsevern. Det er bra at TSB ser over gjerdet til det psykiske helsevernet, der denne ordningen oppsto.  Brukerstyrte innleggelser er eksempel på at  spesialisthelsetjeneste, kommunehelsetjeneste og pasient får til god samhandling. Det handler om at pasienten selv kan velge å benytte en plass i en behandlingsenhet der han er kjent, framfor å gå veien om ny henvisning. Studien som er med i begrunnelsen for anbefalingen, viser til ett tilfelle der omfanget av innleggelser i psykisk helsevern faktisk falt når pasienten ble trygget på at det er åpning for å komme tilbake når behovet melder seg.

Dette rimer også med erfaringer som vi selv har gjort i Finnmarkskollektivet. I tilfeller der en beboer blir skrevet ut uten at det kommunale er helt på plass, har vi bedt dem ringe. En del benytter seg av det, både ved fare for tilbakefall til rusbruk og andre krevende situasjoner. Da er det er ofte til god hjelp for dem å kjenne på de gode relasjonene sine. I noen tilfeller fører ny kontakt med oss til at vi får tatt ondet ved roten, før det eskalerer og utløser et nytt og mye mer omfattende behandlingsbehov. 

– Hvor stort er gapet mellom anbefaling og praksis når dte gjelder denne anbefalingen? 

– Mitt inntrykk er at det er mange brukerstyrte plasser i psykisk helsevern, men få i TSB. Erik Torjussens kartlegging av brukermedvirkning i TSB viser jo at det er et gap mellom føringene som allerede ligger i oppdragsdokumentene om brukerstyrte plasser og tiltak for å etablere tilbudet.

– Hvordan kan vi tette gapet?

– Idet store og hele er Kommune-Norge en joker når det gjelder å sette rusretningslinjen ut i livet. Når kommunene gis så mye faglig ansvar som  de gjr, bør de også kompenseres for de ekstra kostnadene det vil medføre å gjennomføre anbefalingene. Når det gjelder brukerstyrte senger kan det tenkes at finansieringen kan ordnes som et spleiselag mellom kommune og spesialistledd.  

– Hvilke konsekvenser vil det få om anbefalingen blir fulgt?

– Dersom anbefalingen blir fulgt, vil det gi et pluss i samfunnsregnskapet ved at det bygger tillit mellom tjenester og pasienter og brukere med rusproblemer og avhengighet. Imidlertid må kostnadene til hver enkelt plass tas fra et sted og spørsmålet nå er nok hvilket? En konsekvens av at retningslinjen nå er kommet, er kanskje at vi får til en dialog om dette. Her i Helse Nord er det nok ikke helt avklart hvordan denne anbefalingen skal følges. For et halvt år siden søkte for eksempel Stiftelsen Finnmarskollektivet Helse Nord om midler til å opprette en brukerstyrt plass. Vi er spent på svaret og på om det harmonerer med retningslinjen. 

Se også:

Brukerstyrte senger –Muligheter og utfordringer
Presentasjon NK TSB (pdf)

Retningslinje-stafetten