Den første faglige retningslinjen for rusfeltet

For første gang får helseområdet tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) en nasjonal retningslinje som skal gjelde for fagfeltet som helhet: – Et viktig bidrag til å skape rus- og avhengighetspasientenes helsetjeneste, sier Bent Høie. Nasjonal kompetansetjeneste TSB skal understøtte implementeringen.   

Under lanseringskonferanse 2. mars gikk startskuddet for å implementere retningslinjene rundt om i helsetjenestene.

2. mars leverte Helsedirektoratet fra seg de to nasjonale faglige retningslinjene Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet og Avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. Fra før finnes retningslinjer for legemiddelassistert rehabilitering (LAR), for gravide i LAR og for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP).

– Det er nå den blir til nytte, sa avdelingsleder Gitte Huus i Helsedirektoratet.

Tilgjengelig, digital utførelse

Bent Høie hilste også de nye retningslinjene velkommen, som et redskap til å sikre god kvalitet og bedre pasientinnflytelse over behandlingen i TSB.

Settet av anbefalinger for fagutførelsen på feltet har en digital utførelse som gjør det svært enkelt å få svar om tema i behandlingen og oppfølgingen. Mye vitenskapelig arbeid ligger bak anbefalingene, mens lange diskusjoner har ført fram til konsensus om andre. Det forhindrer ikke at de nå presenteres i en lett tilgjengelig form.   

– De sterke anbefalingene er noe vi som er pasienter og pårørende må etterspørre, sa Erik Torjussen fra A-larm. Han var en av fire brukerrepresentanter som satte sluttstrek for arbeidet med TSB-retningslinjen, etter hele 11 møter.

– Pugg de sterke retningslinjene. Gi tjenestene som ikke etterlever dem en frist på 3-4 måneder. Klag så til fylkesmannen.

Med sterke anbefalinger mener han for eksempel de mange som beskriver "avgjøres i samråd med pasienten". - Det gjelder for eksempel behandlingens lengde.   

Samarbeid om implementeringen

– En anbefaling er ikke en lov, men dersom den fravikes, skal det begrunnes med individuelle forhold, sa Gabrielle Welle-Strand som ledet prosjektet om avrusningsretningslinjen. Brittelise Bakstad har loset den store TSB-retningslinjen i havn.

Framover skal Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) ha oppgaver med å støtte helsetjenester over mulige kneiker i arbeidet med implementering av retningslinjene, i samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjonal kompetansetjeneste for rusmiddelmisbruk og psykisk lidelse (ROP).

Nasjonal kompetansetjeneste ROP har allerede høstet gode erfaringer med å implementere "sin" retningslinje fra 2011. Basert på lokale undersøkelser om gapet mellom retningslinjen og faglig praksis, ble det iverksatt kvalitetsutviklingsprosjekter lokalt og nasjonalt. Brukere var sterkt involverte i å gjøre retningslinjen kjent, slik at pasienter kunne etterspørre behandling i tråd med anbefalingene. Verktøy for ledere og klinikere ble gjort tilgjengelig.

Vil bruke prosjektmetodikk

Under lanseringskonferansen gjorde leder for Nasjonal kompetansetjeneste TSB Espen Ajo Arnevik, rede for planene for implementeringsarbeidet av TSB- retningslinjen. Det skal omfatte ledernettverk, pasient-medierte tiltak og verktøykasser. 

– Etter hvert som vi finner hvilke anbefalinger som er vanskeligst å etterleve kan vi rigge prosjekter med regionale og nasjonale ledd. Da  når vi lettest fram til mål om å føre praksis nærmere kvalitetskravene, sa han. Fra før har kompetansetjenesten ni prosjekter der tilsvarende metodikk brukes. 

– Lokale prosjektgrupper kan bidra til at det lages lokale prosedyrer som gjør anbefalingene i retningslinjen operative og mulig å «handle på», sa han.

Implementeringsfasen innledes 1. juni. Da inviteres representanter fra brukere, forskere og klinikere, både fra helseforetakenes rusbehandlingsenheter og private samarbeidsparter til første møte for å stake ut kursen videre.

Begrepsbruken anbefales endret

En liten del av retningslinjen er viet terminologi på rusfeltet. I et avsnitt om forslag til begrepsbruk  foreslås det blant annet å unngå bruk av ord som alkoholiker og narkoman. «Begrepet avhengighet/avhengige løftes frem både av brukere og klinikere som et av de minst stigmatiserende begrepene», heter det.

For Erik Torjussen er ikke skjønnskrift det viktigste. Jeg tåler både ordet «alkoholiker» og annen klartekst, sa han. – Viktigere er det å skille mellom  «Hva feiler det deg?» og «Hva er viktig for deg?». Ressursperspektivet og ikke problemperspektivet er mest i tråd med denne retningslinjen.

​Tabell kommer