Da rus var tema for alle nyansatte

– Tverrfaglig sp….. Jordmor Ingeborg Einemo Frøysland har jobbet i flere somatiske avdelinger, men er ikke helt stø på betegnelsen for rus- og avhengighetsbehandling i spesialisthelsetjenesten. Før hun denne uka ble introdusert til det og andre tema i skjæringspunktet rus og somatikk, under introduksjonsdagen for nyansatte ved Oslo universitetssykehus.

Bilde av Ingeborg Frøysland

19. april møtte vel 100 nyansatte opp for å høre om sikkerhet, brannvern, verneombudsordningen og andre nødvendige fellesløsninger i landets største sykehus. Nytt av året er at sykehuset setter av litt av introduksjonsdagen til refleksjon rundt dilemmaer rundt rus, psykisk helse og somatikk. Prosjektleder Pernille Næss i prosjektet Somatisk helse og rus ledet sekvensen, blant annet ved hjelp av en quiss som avslørte hva Ingeborg Einemo Frøysland  og hennes nyansatte kolleger vet og ikke vet om rus og rusbehandling (tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser).

Etikk og rus

Bilde av Pernille NæssPasienter som blir mer «vanskelige» og krevende. Ansatte som blir mer frustrerte. Det kan være resultat av at vi lar uløste etiske dilemmaer fra sykehushverdagen, ligge og ulme, advarte Pernille Næss (bilde). Pasienter som blir påført skam eller bebreidelser blir ikke bedre, og frustrasjoner over at de ikke møter dine vitenskapelig begrunnete behandlings valg eller ikke «vet sitt eget beste» kan gnage både på den ansatte selv og hennes omgivelser.   

– Ikke bli i slike frustrasjoner;  reflekter over dem og drøft dem med kolleger, var rådet til Pernille Næss. – Husk at mange pasienter kanskje opplever deg som den maktsterke, selv om du kanskje ikke føler deg sånn selv!

Ikke påfør skam!

– Møter med pasienter som har et helseskadelig bruk av rusmidler setter profesjonaliteten vår på prøve, sa prosjektlederen med erfaring blant annet som fra psykisk helsevern. – Der rusbruken er relevant for sykdommen skal pasienten kartlegges og tilbys behandling også for den. De skal tilbys helserelevant hjelp – ikke skam.

Hva slags kartlegging som kan gjøres, hvor den profesjonelle hjelpen kan være å finne i og utenfor sykehuset, var neste tema. Her ble de nyansatte påminnet om nøkkelfakta om rus og helse ved hjelp av en quiss.

Lærte av pasientene

– Jeg visste stort sett svarene fra før, sier Ingeborg Einemo Frøysland. Jordmorstillingen ved Føde/Barsel B er den første jobben hennes ved Oslo universitetssykehus, men hun har erfaring fra sykepleie ved ulike sengeposter i andre sykehus.

– Blant annet ved en gastrologisk avdeling lærte pasientene oss litt om hvordan det var å slite med tilleggsutfordringer som følge av høy rusbruk.. – Jeg lærte at det er vanlige folk som ruser seg i tillegg.

– Å bli påminnet om rus, psykisk helseproblemer og andre utfordringer i behandler-pasientforholdet allerede i oppstart er bra, sier hun. Det er særlig viktig å snakke om rus-skade og lidelse når rusbruken i samfunnet øker. At så mange som åtte prosent av pasientene kan være i risiko for delir er et høyt tall!

Tar vare på alle

Frøysland understreker at det er viktig også å ha gode tilbud å henvise pasienter med rusproblemer til.

–  Jeg er glad for å være på vei inn i en somatiske avdeling som har nettopp det. Vi har et eget team med egen jordmor og sosionom – Ullevålteamet – som har ansvar for at gravide med ulike problemer som rus, psykiatri og psykososiale belastninger får best mulig hjelp gjennom svangerskapet, rundt fødsel og den første tiden etter utskrivning. Det gir trygghet for at vi kan hjelpe alle pasientene.

Lenke til presentasjonen

Rus i sykehus

Man regner med at opptil 15-30 % av alle sykehusinnleggelser kan skyldes rusmisbruk, eller rus er en relevant problemstilling for behandlingsforløpet.

OUS har ca 20 000 innleggelser årlig – det vil si at ca 3000 – 5000 innleggelser handler direkte eller indirekte om rus.

Det er estimert at rundt 8 prosent av alle innleggelser kan medføre risiko for alvorlig abstinens eller delirium tremens. 

I følge WHO kan alkohol være en medvirkende faktor til mer enn 60 ulike sykdommer.