Risikorus i kroppen

Norske sykehus er pålagt å tilby relevant helsehjelp der symptomer og lidelser kan ha sammenheng med rusmiddelbruk. Likevel blir forblir alkohol som en del av helseproblemet ofte uoppdaget og dermed ubehandlet. Nå skal Ole Næss kartlegge hvordan norske sykehus begrunner hva de gjør – og ikke gjør – for disse pasientene.

«Hva betyr dine alkoholvaner for din helse og fungering?» er spørsmålet for få stiller sine pasienter.

​​Alkohol og andre rusmidler bidrar til helsetap og økt dødelighet i den norske befolkningen. Det skyldes minst like ofte at rusbruk forårsaker ulike andre sykdommer og skader, som at personen blir avhengig eller får andre ruslidelser. I Sykdomsbyrderapporten som Folkehelseinstituttet nylig la fram, rangerer alkohol og illegale rusmidler på femteplass over risikofaktorer for død før fylte 70 år.

I sin sykehustale utfordrer helseministeren hvert år somatiske sykehusavdelinger og andre helsetjenester til å identifisere og intervenere der pasienter kan ha alkoholrelaterte helseproblemer.

Ingen entydig anbefaling
En anbefaling i den nye nasjonale faglige retningslinjen for behandling av ruslidelser er at «den somatiske helsetjenesten bør ha et kontinuerlig fokus på hvordan pasienter med rus- og avhengighetstilstander kan fanges opp og gis tilbud om hjelp». Imidlertid finner ikke arbeidsgruppen bak retningslinjen god nok dokumentasjon til å kunne anbefale noen bestemte metoder i dette arbeidet.

Rus i kroppen har i tre år fungert som et nettverk for sju-åtte norske initiativer for å utvikle kompetanse på hvordan å bistå pasienter i risiko for rusrelatert sykdom med å endre rusmiddelvaner. Ole Næss har representert Stavanger Universitetssykehus HF i nettverket, men går nå inn som forsker tilknyttet Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning (KORFOR) og PhD-programmet Vilkår for profesjonsutøving ved Høgskolen i Volda.

–  En del av initiativene i Rus i kroppen  kan vi trekke verdifull lærdom av, men det er enda mer å lære, sier den kliniske sosionomen med master i endringsledelse.

Flere konkurrerende skoler
Forskningsprosjektet «Alkoholidentifikasjon og intervensjoner i somatiske sykehus. Pasienterfaringer og kunnskapsbasert praksis» skal utføres som del av et større forskningsprosjekt på temaet alkohol i regi av KORFOR. Samlet sett er målet er å finne et grunnlag for å vurdere om noen metoder og manualer for identifisering og intervensjon kan anbefales framfor andre. Næss sitt doktorgradsprosjekt er en organisasjonsstudie som skal bidra ved å belyse driverne for god tjenesteutvikling på alkoholområdet i de somatiske helsetjenestene.

– Forenklet kan en si at det er to måter helsepersonell kan nærme seg spørsmålet om alkoholvaner i en somatisk helsekontekst. Helsepersonell kan reagere på kliniske tegn som tilsier at alkohol er medvirkende til pasientens helseproblem. Slik metodikk omtales gjerne som targeted screening (målrettet screening), clinical signs eller pragmatisk casefinding. Utgangspunktet for alkoholsamtalen blir her det oppståtte helseproblemet. Alternativt kan helsetjenesten spørre alle sine pasienter om alkoholvaner. Eksempler på slik «ren screening» er metoden som kalles Screening and brief intervention.
– Ulik metodikk og modellvalg krever ulik opplæring og ulik organisering av arbeidet. 

Brukerinvolvering
– Målet mitt blir i første omgang å finne  ut hvordan valg mellom ulike modeller og arbeidsmåter begrunnes; enten i forskning, på grunnlag av pasienterfaringer eller på andre måter.  Å kartlegge pasienterfaringer er selvsagt en vanskelig bit, for dette er ikke pasienter som vi hittil har sett stå fram med sine erfaringer. Likevel er deres tilbakemeldinger avgjørende for å få resultater av prosjektet, sier Næss som forsetter å ha en aktiv rolle som prosjektgruppen til Rus i kroppen. 

– Forskningen på KORFOR vil være et betydningsfullt bidrag inn i fase to av «Rus i kroppen»-prosjektet, sier prosjektleder Pernille Næss. – Ny kunnskap kan føre til at andelen som kommer i kontakt med relevante helsetjenester øker.

Prosjektgruppen til "Rus i kroppen" forbereder seminar: Fra v Tommy      Sjåfjell, A-Larm, Pernille Næss, Nasjonal kompetansetjeneste TSB og Ole Næss, KORFOR/ Høgskolen i Volda.