Steroidebrukere kan nås med hjelp

Avhengighet av steroider likner annen avhengighet og avhengighetsbehandling er relevant. Barrierer mot å oppsøke slik behandling kan overkommes ved bruk av informasjonssamtaler. Dette er noen av resultatene som norske forskere la fram for en stor felleseuropeisk konferanse om avhengighet denne uka.

 

​Lisbon Addictions 2017 er en europeisk konferanse om avhengighet som blir arrangert i samarbeid mellom mange internasjonale aktører på rusfeltet, blant dem EMCDDA og tidsskiftet Addiction. 24. til 26. oktober ble konferansen avholdt for andre gang, og samlet 1200 deltakere fra 46 land. 

– Etter denne konferansen å dømme får avhengighet av anabole-androgene steroider sterkere fokus som del av helseutfordringene knyttet til avhengighet i Europa, sier Christine Wisløff. Hun var en av seks innledere fra Steroideprosjektet og Steroideforskning i Nasjonal kompetansetjeneste TSB. Til sammmen sto de for seks innlegg om bruk av steroider og behandling og andre intervensjoner under konferansen.

Her er sammendrag av innleggene fra Nasjonal kompetansetjeneste TSB:

Foto av Ingrid Havnes Anabole-androgene steroider og rusmiddelbruk blant innsatte - funn fra en nasjonal fengselsstudie i Norge (Anabolic-androgenic steroid (AAS)and substance use among prisoners: findings from a Norwegian national prison survey)


Ingrid Amalia Havnes, forsker i Steroideprosjektet Oslo universitetssykehus og Anne Bukten, SERAF, Universitetet i Oslo.

Livstidsprevalensen av AAS-bruk er betydelig mer utbredt blant mannlige innsatte enn i befolkningen generelt. Innsatte utgjør en gruppe der rusbruksproblemer generelt er overrepresentert. NorMa-studien er en studie av mental helse og rusmiddelproblemer i norske fengsler der 1499 innsatte har deltatt. Den tar sikte på å undersøke bruk av ulovlige stoffer blant norske innsatte, deriblant bruk av anabole-androgene steroider (AAS). Av 1499 deltakende innsatte rapporterte ​24,0 % at de hadde brukt AAS minst en gang i livet. Gruppen med livstidsbruk av AAS rapporterte bruk av langt flere illegale rusmidler før og under fengsling enn stoffbrukere som aldri hadde brukt AAS. Screening for tidligere og nåværende bruk av stoffer inkludert AAS blant innsatte er nødvendig for at de kan nås med individuelt tilpassede helsetjenester. 

Foto av Christine WisløffBehandlingsønske og informasjonsbehov blant brukere av AAS med helseproblemer (Treatment and information needs among AAS users with health problems)

Christine Wisløff, leder for Steroideprosjektet, Oslo universitetssykehus

Kan barrierer for å søke behandling for helseproblemer etter bruk av AAS overvinnes gjennom en informasjonssamtale med helsepersonell?

I forhold til behovet, søker få AAS-brukere behandling for fysiske og psykiske følger etter bruk av anabole -androgene steroider. Steroideprosjektet ved Oslo universitetssykehus har opprettet et tilbud der AAS-brukere og pårørende kan få en informasjonssamtale med helsepersonell hvor de får informasjon om behandlingsmuligheter, uten at henvisning er nødvendig. I løpet av to år har 111 AAS-brukere og familiemedlemmer mottatt slike informasjonssamtaler. Brukere beskrev alvorlige fysiske og psykiske bivirkninger relatert til bruk av AAS og i tillegg et ønske om å endre livsstil. Informasjonsbehovet var blant annet knyttet til spørsmål om helsepersonellets meldeplikt til barnevernstjenester, politi og eventuelt andre. Etter informasjonsamtalen der blant annet dette var tema, var mange klare til å søke behandling: Et stort flertall ønsket å bli henvist til avhengighetsbehandling i TSB.Psykiske helseproblemer var den vanligste begrunnelsen for å ønske slik behandling. Les mer

Foto av Ingrid Havnes

En casestudie  av erfaringene med å utvikle AAS-avhengighet og motta relatert psykologisk og medisinsk behandling. (A case study of anabolic androgenic steroid dependence and treatment experiences)

Ingrid Amalia Havnes, PhD, forskningsleder for Steroideprosjektet Oslo universitetssykehus og Johan P Nygaard

Forståelse for og utforsking av mekanismer for AAS-avhengighet er sentral i behandling av personer med psykiske og fysiske  følger av AAS-bruk.

Bruk av anabole-androgene steroider (AAS) er forbundet med psykiske og psykiske helseproblemer. Omtrent en tredjedel av AAS-brukerne utvikler avhengighet. Denne studien beskriver erfaringer med bivirkninger ogutvikling av avhengighet. Data er analysert i lys av dagens teoretiske kunnskaper om AAS-avhengighet og mulige medisinske og psykologiske behandlingsbehov.

AAS-bruk kan gradvis utvikle seg til avhengighet gjennom androgeneffekten, den anabole effekten og gjennom belønningssystemet. Forsøk på å avslutte bruk kan møte hindre som
1) depresjon og andre helseproblemer relatert lav egenproduksjon av testosteron
2) psykologiske symptomer som følge av at muskelstørrelsen reduseres, og
3) tap av belønningeffekten/velværefølelsen.

I denne case-studien ble det opplevd som viktig å få medisinsk og psykologisk behandling for disse "abstinenssymptomene". Behandlingen gikk blant annet ut på bred utredning av fysisk og psykisk tilstand, farmakologisk og psykologisk behandling i avslutningsfasen  og videre terapeutisk støtte under stabiliseringsfasen. Substitusjon av testosteron må vurderes der egenproduksjon av testosteron ikke er tilstrekkelig etter en lengre tidsperiode uten bruk av AAS.

Foto av Marie JørstadBruk av anabole-androgene steroider blant pasienter i rusbehandling (Anabolic-androgenic steroid use in substance use disorder treatment)


Marie Jørstad, prosjektmedarbeider Steroideprosjektet, Oslo universitetssykehus


Det er behov for en økt bevissthet og kunnskap om AAS i behandlingsapparatet slik at bruk og følger av bruk av AAS blir fanget opp hos pasienter i rusbehandling.


Bruk av anabole-androgene steroider (AAS) er ikke lenger kun forbeholdt idrettsutøvere, men blir nå også brukt av mennesker utenfor idretten som ønsker rask muskelutvikling og styrke. En tidligere undersøkelse har for eksempel vist at prevalensen av AAS bruk blant pasienter i rusbehandling i Norge var betydelig høyere enn ellers i befolkningen. Undersøkelsen viste et behov for økt kunnskap om forekomst og hva som kjennetegner pasienter i rusbehandling som også har erfaring med bruk av AAS, samt i hvilken grad de opplever at bruk av AAS blir viet oppmerksomhet i rusbehandling. Vår pågående studie blant pasienter i enheter for behandling av rus- og avhengighetsproblemer i Oslo, Akershus og Buskerud tar for seg noen av disse spørsmålene. Av 203 pasienter hadde 36,7 % av mennene og 4,2 % av kvinnene brukt AAS. Gruppen som hadde erfaring med bruk av anabole steroider selvrapporterte en bred variasjon av både psykiske, fysiske og kognitive bivirkninger, og mange av de som hadde brukt AAS i mer enn ett år oppfylte kriteriene for avhengighet.  Selv om bruk av AAS ser ut til å være utbredt blant pasienter i rusbehandling, hadde mindre enn halvparten av alle pasientene blitt spurt om bruk av AAS under utredning og behandling.

Bilde av Lisa EvjuPersoner som er avhengige av anabole androgene steroider (AAS) har større nucleus accumbens volum og tynnere hjernebark sammenlignet med ikke-avhengige brukere
(Dependent anabolic-androgenic steroid users have larger nucleus accumbens volume and thinner cortex compared to non-dependent users)


Lisa Evju Hauger, PhD-student, Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Hjerneavbildning tyder på at personer som er avhengig av AAS har hjerneforandringer i de samme områdene som andre rusmiddelavhengige.

Langtidsbruk av AAS er assosiert med en rekke bivirkninger, både fysiske, psykiske og kognitive. Avhengighet av AAS er karakterisert ved abstinessymptomer og opprettholdelse av bruken til tross for negative bivirkninger. Avhengighetsraten til AAS er estimert til 30 %, som er høy sammenlignet med bruk av andre substanser.

I vår studie undersøkte vi 82 mannlige vektløftere som hadde brukt AAS i minst ett år, med strukturell hjerneavbildning. For å avgjøre om de tilfredsstilte kravene til avhengighet, utførte vi et strukturert intervju som er tilpasset steroideavhengighet (SCID-II).

Sammenlignet med ikke-avhengige brukere, hadde de avhengige et større hjernevolum i nucleus accumbens, en region som er en sentral del av belønningssystemet. I tillegg observerte vi at de hadde betydelig tynnere hjernebark i utbredte områder, spesielt i frontale områder som er viktig for komplekse kognitive funksjoner som emosjonsregulering og impulskontroll. Lignende funn er også vist for andre typer rusmiddelavhengighet som kan tyde på at Lignende funn er også vist for andre typer rusmiddelavhengighet som kan tyde på at AAS- avhengighet og avhengighet av andre rusmidler deler noen av de samme underliggende hjernemekanismene.

Bilde av Astrid BjørnebekkEn undersøkelse av kognitive funksjoner hos vektløftere med og uten langvarig bruk av anabole-androgene steroider (An investigation of cognitive functions in longterm AAS using and non-using weightlifters)


Astrid Bjørnebekk, PhD, forsker i Steroideforskningsprosjektet

Vi ønsker å forstå hvilke konsekvenser bruk av høye doser anabole androgene steroider (AAS) over lang tid har for hjernens helse og kognitiv funksjon. Anabole androgene steroider (AAS) inntas ofte i doser som ligger 10-100 ganger høyere enn mannens ukentlige testosteronproduksjon. Ved hjelp av avanserte hjerneavbildningsteknikker har vi og andre funn som tyder på strukturelle, funksjonelle og nevrokjemiske endringer i hjernen etter langvarig AAS-bruk, som gir grunn til bekymring om de langsiktige konsekvensene bruk av høye doser AAS-kan ha på hjerne og kognisjon. 85 mannlige AAS-brukere og en kontrollgruppe på 69  vektløftere som ikke har erfaring med AAS, tok en MR-skanning av hjernen og gikk gjennom et stort testbatteri med nevropsykologiske tester for å undersøke kognitive funksjoner som prosesseringshastighet, arbeidsminne, læring og hukommelse, finmotorisk tempo, eksekutiv funksjoner og problemløsningsevne. Vi gjorde også undersøkelser innad i AAS-gruppen for å se om det var forskjeller mellom de som hadde brukt AAS lang tid og de som hadde brukt i kortere tid.

Testresultatene viste at AAS-brukere gjorde det generelt dårligere enn kontrollgruppen, med unntak av finmotorisk tempo. Forskjellene kunne ikke forklares av alder, utdanning eller eksponering for klassiske rusmidler. Man må likevel være forsiktig med å trekke konklusjoner ut fra disse funnene, da det kan være andre faktorer som kan forklare de observerte forskjellene i kognitive evner mellom gruppene. Funn innad i AAS-gruppen viste at de med lengre eksponering spesielt presterte dårligere på tester av hukommelse. Det var også en trend til svekket arbeidsminne og problemløsningsevne etter lengre eksponering. Disse kognitive evnene hadde tydeligst sammenheng med trekk ved hjernebarkens utseende. I tillegg til testresultatene var svekket hukommelse en av de hyppigste selv-rapporterte bivirkningene av bruk, spesielt etter lengre tids bruk. Resultatene kan tyde på at langvarig AAS-eksponering påvirker hjernens helse og kognitiv funksjon negativt. Spesielt virker det som den tynnere hjernebarken som er sett i AAS-gruppen henger sammen med dårligere hukommelse hos AAS-brukerne.

 

Plakat
Fra poster vist under konferansen (Marie Lindvik Jørstad)