Anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet og avrusningsretningslinjen har ulik styrke. Med styrke av anbefalinger i nasjonale faglige retningslinjer, menes grad av sikkerhet for nytteverdien av det å følge anbefalingen.
I en retningslinje formuleres anbefalinger i form av «skal», «bør» eller «kan»-setninger, der de to første gjerne omtales som sterke anbefalinger.
- "Skal"-anbefalinger er ofte begrunnet i lovverk, slik at å ikke følge dem betyr lovbrudd.
- "Bør"-anbefalinger er sterkt faglig begrunnet
- "Kan"- og "Det foreslås"-anbefalinger er svakere anbefalinger. De anbefales, men uten at det er sterke kunnskapsmessige belegg for nytteverdien av dem.
I denne oversikten finner du skal- og børanbefalinger i behandlingsretningslinjene med lenke til begrunnelser for nytteverdien.
Skal-anbefalinger (2)
Pasienten/brukeren skal kunne medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder (anbefaling 1.1)
Brukermedivirkning i rusbehandling
I behandling og oppfølging skal språklige og kulturelle forskjeller og minoritetstilhørighet ivaretas (anbefaling 9.3)
Kjønnsspesifikk tilnærming, minoriteter og seksuell orientering i rusbehandling
Bør-anbefalinger (33)
Pasient/bruker bør få tilgang til brukerstyrte innleggelser innen rusbehandling (1.3)
Brukermedvirkning i rusbehandling
Helsepersonell bør informere pasienter/brukere om muligheten til å delta i selvhjelpsgrupper (1.4)
Brukermedvirkning i rusbehandling
Behandling bør vurderes og starte opp så raskt som mulig etter at pasient/bruker har formidlet et slikt behov. (2.1
Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling
Første del av behandling og oppfølging bør fokusere på allianseetablering, kartlegging og utredning. (2.2)
Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling
Dersom pasienten/brukeren vurderer at behandlingsalliansen ikke er hensiktsmessig, bør det gis anledning til å bytte behandler. (2.3)
Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling
Det bør utarbeides en
behandlingsplan sammen med pasienten/brukeren tidlig i behandlingsforløpet (2.4)
Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling
Behandlingsmål bør settes av pasienten/brukeren i samråd med behandlere tidlig i behandling- og oppfølgingsforløpet og evalueres jevnlig. (2.5)
Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling
Behandlingens- og oppfølgingens varighet bør tilpasses den enkeltes behov. (2.6)
Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling
Kriseplan bør lages tidlig i behandlingsforløpet i samarbeid mellom pasient/bruker og behandler. (2. 7)
Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling
Det bør jevnlig fastsettes konkrete bedringsmål som grunnlag for løpende evaluering av behandlingen/oppfølgingen. (2.8)
Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling
Avslutning av behandling bør være planlagt og skje i samarbeid mellom pasient/bruker, behandler og samarbeidspartnere. (2.9)
Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling
Alle tjenestesteder bør dokumentere og evaluere egne behandlingsresultater (2.10)
Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling
Ved oppstart av behandling bør rusmiddelbrukens omfang og funksjon kartlegges og danne grunnlag for videre utredning. (3.1)
Kartlegging og utredning i rusbehandling
Kartlegging og utredning bør omfatte psykisk helse, kognisjon, somatisk helse – inkludert tannhelse og ernæring – samt sosial situasjon og fungering og danne grunnlag for en behandlingsplan (3.2)
Kartlegging og utredning i rusbehandling
Miljøterapiens arbeidsmåte og teoretiske forankring bør nedfelles i tjenestestedets planverk og prosedyrer (4.1)
Terapeutiske tilnærminger i rusfeltet
Benzodiazepiner bør ikke bråseponeres etter lengre tids bruk. Det foreslås gradvis nedtrapping kombinert med støttesamtaler. Nedtrappingen bør vurderes ut fra varighet og omfang av avhengigheten. Det bør vurderes å påbegynne nedtrappingen poliklinisk med eventuell innleggelse i avrusningsinstitusjon mot slutten av nedtrappingen. (4.10)
Terapeutiske tilnærminger i rusfeltet
Ved manglende oppmøte og fare for behandlingsbrudd bør det vurderes å endre behandlingsrammer og/eller tjenestenivå. (5.1)
Behandlingsnivå i rusbehandling
Innleggelse i institusjon bør kun benyttes når poliklinisk-, dag- og ambulerende tilnærming ikke er tilstrekkelig. (5.2)
Behandlingsnivå i rusbehandling
Den somatiske helsetjenesten bør ha et kontinuerlig fokus på hvordan pasienter med rus- og avhengighetstilstander kan fanges opp og gis tilbud om hjelp. (5.5)
Behandlingsnivå i rusbehandling
Straffegjennomføring kombinert med behandling bør planlegges i samarbeid med domfelt, kriminalomsorg og heldøgnsinstitusjon. (5.6)
Behandlingsnivå i rusbehandling
Familie og nettverk bør involveres i behandlingen i samråd med pasient/bruker. (6.1)
Psykosiale forhold i rusbehandling
Alle som henvises til og mottar hjelp for sitt rusmiddelproblem bør ha hensiktsmessig bolig, eller være i en prosess for anskaffelse av bolig. (6.2)
Psykososiale forhold i rusbehandling
Personer som har behov for det, bør få bistand til å få oversikt over og håndtere egen økonomi, herunder få bistand til å sikres riktig ytelse.(6.3)
Psykososiale forhold i rusbehandling
Arbeid med utdanning/arbeid/meningsfylt aktivitet bør være en del av innholdet i behandlings- og oppfølgingstilbudet (6.4)
Psykososiale forhold i rusbehandling
Unge med rusmiddelproblemer bør tilbys rask og alderstilpasset behandling og oppfølging tidlig i forløpet (7.1 )
Unge, eldre og gravide i rusbehandling
Kartleggingsverktøy som er spesielt utviklet for unge med rusmiddelproblemer bør tas i bruk (7.3)
Unge, eldre og gravide i rusbehandling
Tilbudet til gravide med rusmiddelproblemer bør innrettes både mot kvinnens behandlings- og oppfølgingsbehov og ivaretakelse av det ufødte barnet. Den gravide bør følges opp av flere instanser samtidig (7.6)
Unge, eldre og gravide i rusbehandling
Behov for tilbakeholdelse i institusjon bør vurderes jevnlig under graviditet. (7.7)
Unge, eldre og gravide i rusbehandling
Alle pasienter/brukere bør kartlegges for selvmordsrisiko. Hvis det foreligger en slik risiko, bør det gjøres en selvmordsvurdering tidlig og underveis i behandlingsforløpet. (8.1)
Selvmords- og dødelighetsrisiko
Der det foreligger overdose- og dødelighetsrisiko bør egnede tiltak tematiseres og iverksettes (8.2)
Selvmords- og dødelighetsrisiko
Kjønnsspesifikke behandlings- og oppfølgingsbehov bør ivaretas. (9.1)
Kjønnsspesifikk tilnærming, minoriteter og seksuell orientering i rusbehandling
Behandlingen bør tematisere en mulig sammenheng mellom seksuell orientering og rusmiddelproblematikk.(9.4)
Kjønnsspesifikk tilnærming, minoriteter og seksuell orientering i rusbehandling
Bruk av dopingmidler før eller under behandling bør kartlegges og behandles.(10.2)
Kartlegging av anabole androgene steroider
Behandlingslinjen med alle 58 anbefalinger kan du lese her.