Anbefalingene i nasjonale faglige retningslinjer har ulik styrke. Med styrke menes grad av sikkerhet for nytteverdien av det å følge anbefalingen.

I en retningslinje formuleres anbefalinger i form av «skal», «bør» eller «kan»-setninger, der de to første gjerne omtales som sterke anbefalinger. 

• "Skal"-anbefalinger er ofte begrunnet i lovverk, slik at å ikke følge dem betyr lovbrudd.
• "Bør"-anbefalinger er sterkt faglig begrunnet.
• "Kan"- og "Det foreslås"-anbefalinger er svakere anbefalinger. De anbefales, men uten at det er sterke kunnskapsmessige belegg for nytteverdien av dem.

I denne oversikten finner du skal- og bør-anbefalinger i behandlingsretningslinjene med lenke til begrunnelser for nytteverdien.

Skal-anbefalinger (2)

Pasienten/brukeren skal kunne medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder (anbefaling 1.1)

I behandling og oppfølging skal språklige og kulturelle forskjeller og minoritetstilhørighet ivaretas (anbefaling 9.3)
Kjønnsspesifikk tilnærming, minoriteter og seksuell orientering i rusbehandling

Bør-anbefalinger (33)

Pasient/bruker bør få tilgang til brukerstyrte innleggelser innen rusbehandling (1.3)

Brukermedvirkning i rusbehandling

Helsepersonell bør informere pasienter/brukere om muligheten til å delta i selvhjelpsgrupper (1.4)

Brukermedvirkning i rusbehandling

Behandling bør vurderes og starte opp så raskt som mulig etter at pasient/bruker har formidlet et slikt behov (2.1)

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Første del av behandling og oppfølging bør fokusere på allianseetablering, kartlegging og utredning (2.2)

Dersom pasienten/brukeren vurderer at behandlingsalliansen ikke er hensiktsmessig, bør det gis anledning til å bytte behandler (2.3)

Det bør utarbeides en behandlingsplan sammen med pasienten/brukeren tidlig i behandlingsforløpet (2.4)

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Behandlingsmål bør settes av pasienten/brukeren i samråd med behandlere tidlig i behandling- og oppfølgingsforløpet og evalueres jevnlig (2.5)

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Behandlingens- og oppfølgingens varighet bør tilpasses den enkeltes behov (2.6)

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Kriseplan bør lages tidlig i behandlingsforløpet i samarbeid mellom pasient/bruker og behandler (2.7)

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Det bør jevnlig fastsettes konkrete bedringsmål som grunnlag for løpende evaluering av behandlingen/oppfølgingen (2.8)

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Avslutning av behandling bør være planlagt og skje i samarbeid mellom pasient/bruker, behandler og samarbeidspartnere (2.9)
Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Alle tjenestesteder bør dokumentere og evaluere egne behandlingsresultater (2.10)

Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling

Ved oppstart av behandling bør rusmiddelbrukens omfang og funksjon kartlegges og danne grunnlag for videre utredning (3.1)

Kartlegging og utredning i rusbehandling

Kartlegging og utredning bør omfatte psykisk helse, kognisjon, somatisk helse – inkludert tannhelse og ernæring – samt sosial situasjon og fungering og danne grunnlag for en behandlingsplan (3.2)

Kartlegging og utredning i rusbehandling

Miljøterapiens arbeidsmåte og teoretiske forankring bør nedfelles i tjenestestedets planverk og prosedyrer (4.1)

Terapeutiske tilnærminger i rusfeltet

Benzodiazepiner bør ikke bråseponeres etter lengre tids bruk. Det foreslås gradvis nedtrapping kombinert med støttesamtaler. Nedtrappingen bør vurderes ut fra varighet og omfang av avhengigheten. Det bør vurderes å påbegynne nedtrappingen poliklinisk med eventuell innleggelse i avrusningsinstitusjon mot slutten av nedtrappingen. (4.10) 

Terapeutiske tilnærminger i rusfeltet

Ved manglende oppmøte og fare for behandlingsbrudd bør det vurderes å endre behandlingsrammer og/eller tjenestenivå (5.1)

Behandlingsnivå i rusbehandling

Innleggelse i institusjon bør kun benyttes når poliklinisk-, dag- og ambulerende tilnærming ikke er tilstrekkelig (5.2)

Behandlingsnivå i rusbehandling

Den somatiske helsetjenesten bør ha et kontinuerlig fokus på hvordan pasienter med rus- og avhengighetstilstander kan fanges opp og gis tilbud om hjelp (5.5)

Behandlingsnivå i rusbehandling

Straffegjennomføring kombinert med behandling bør planlegges i samarbeid med domfelt, kriminalomsorg og heldøgnsinstitusjon. (5.6)

Behandlingsnivå i rusbehandling

Familie og nettverk bør involveres i behandlingen i samråd med pasient/bruker (6.1)

Psykosiale forhold i rusbehandling

Alle som henvises til og mottar hjelp for sitt rusmiddelproblem bør ha hensiktsmessig bolig, eller være i en prosess for anskaffelse av bolig (6.2)

Psykososiale forhold i rusbehandling

Personer som har behov for det, bør få bistand til å få oversikt over og håndtere egen økonomi, herunder få bistand til å sikres riktig ytelse (6.3)

Psykososiale forhold i rusbehandling

Arbeid med utdanning/arbeid/meningsfylt aktivitet bør være en del av innholdet i behandlings- og oppfølgingstilbudet (6.4)

Psykososiale forhold i rusbehandling

Unge med rusmiddelproblemer bør tilbys rask og alderstilpasset behandling og oppfølging tidlig i forløpet (7.1)

Unge, eldre og gravide i rusbehandling

Kartleggingsverktøy som er spesielt utviklet for unge med rusmiddelproblemer bør tas i bruk (7.3)

Unge, eldre og gravide i rusbehandling

Tilbudet til gravide med rusmiddelproblemer bør innrettes både mot kvinnens behandlings- og oppfølgingsbehov og ivaretakelse av det ufødte barnet. Den gravide bør følges opp av flere instanser samtidig (7.6)

Unge, eldre og gravide i rusbehandling

Behov for tilbakeholdelse i institusjon bør vurderes jevnlig under graviditet (7.7)

Unge, eldre og gravide i rusbehandling

Alle pasienter/brukere bør kartlegges for selvmordsrisiko. Hvis det foreligger en slik risiko, bør det gjøres en selvmordsvurdering tidlig og underveis i behandlingsforløpet. (8.1)

Selvmords- og dødelighetsrisiko

Der det foreligger overdose- og dødelighetsrisiko bør egnede tiltak tematiseres og iverksettes (8.2)

Selvmords- og dødelighetsrisiko

Kjønnsspesifikke behandlings- og oppfølgingsbehov bør ivaretas (9.1)

Kjønnsspesifikk tilnærming, minoriteter og seksuell orientering i rusbehandling

Behandlingen bør tematisere en mulig sammenheng mellom seksuell orientering og rusmiddelproblematikk (9.4)

Kjønnsspesifikk tilnærming, minoriteter og seksuell orientering i rusbehandling

Bruk av dopingmidler før eller under behandling bør kartlegges og behandles (10.2)

Kartlegging av anabole androgene steroider

Behandlingsretningslinjen med alle 58 anbefalinger kan du lese her.