Oppfølging av lovverket

Klageinstanser for pasienter


Fylkesmannen

Pasient eller bruker har rett til å klage til fylkesmannen dersom de ikke mottar de helse- og/eller omsorgstjenestene som de har krav på. Det samme gjelder om pasient eller bruker ikke får oppfylt de rettighetene de har i forbindelse med mottak av tjenestene. Nærmeste pårørende som mener ikke å ha fått oppfylt sine rettigheter, har også klagerett.

Hvordan klage på helse- og omsorgstjenester
 

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombud finnes i alle fylker.  Tjenesten er gratis og pasienter og brukere kan henvende seg til ombudet ved behov for råd og informasjon om pasientrettigheter. Pasient- og brukerombudet kan gi hjelp til å klage på behandling direkte til tjenesteyter eller til Fylkesmannen.

Hva kan pasient- og brukerombudet bidra med

Ifølge Pasient- og brukerombudene i Norge har den vanligste tema som pasienter fra rusfeltet tar kontakt om, vært medisinering, valg av medikament og utleveringsordninger. Informasjon, medvirkning og samtykke, avvisning av søknad, avslag på behandling og lang ventetid er andre saker som har vært registrert. Pasienter har også klaget på manglende oppfølging etter utskrivning fra TSB.


Årsmeldinger fra pasient- og brukerombudene

Norsk pasientskadeerstatning

For å få en erstatning for en pasientskade, må tre vilkår være oppfylt: Skaden må skyldes svikt i behandlingen, ha ført til økonomisk tap og ikke være for gammel. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. NPE behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten.

Søke pasientskadeerstatning

NPE utarbeider rapporter med statistikk over mottatte saker, basert på de vanligste henvendelsene om erstatningskrav fra helseforetakene. Det finnes ingen slik statistikk for rusrelaterte erstatningssaker.

Varsler og meldinger fra tjenestene


Varsler om alvorlige hendelser
Helseforetak og virksomheter som har avtale med helseforetak eller regionale helseforetak skal straks og senest den påfølgende dagen varsle om alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn (spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 a). Med alvorlige hendelser menes dødsfall eller betydelig skade på pasient.  En undersøkelsesenhet i Statens helsetilsyn behandler varslene i samarbeid med Fylkesmannen.

I de sakene der det vurderes nødvendig, gjennomføres stedlig tilsyn ved virksomheten. Formålet med stedlig tilsyn er å få saken tilstrekkelig opplyst og få oversikt over de faktiske forholdene før det kan tas stilling til om det foreligger brudd på helselovgivningen.

Slik varsler spesialisthelsetjenesten alvorlige hendelser til Statens helsetilsyn


Årlig utgir Helsetilsynet en rapport med oversikt over varslene om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten. I 2015 kom omtrent halvparten av varslene fra psykisk helsevern og TSB. 

Rapport om varsler til Statens helsetilsyn

Planlagte tilsyn
Ordinære eller planlagte tilsyn gjøres av Fylkesmannen og - i spesielle tilfeller - helsetilsynet. Tilsynsarbeidet gjennomføres da i form av systemrevisjoner eller kartlegginger av omfang og innhold i tjenesteytingen

Melding om hendelser med skadelig følge
En meldeordningen til Helsedirektoratet gjelder for hendelser i alle private og offentlige helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven som har ført til eller kunne ha ført til betydelig personskade på pasient som følge av mangel på ytelse av helsetjeneste. Hensikten med meldeordningen er å lære av feil. 


Slik melder tjenesten om uønsket hendelse

På bakgrunn av meldinger blir det utarbeidet læringsnotater, basert på en gjennomgang av meldte hendelser. Læringsnotatene inneholder forslag til effektive tiltak for å forhindre at tilsvarende skjer igjen. Meldeordningen mottok meldinger fra 57 meldepliktige virksomheter innen rus og psykisk helse i (årstall mangler).

 Årsrapporter basert på meldeordningen


Innen TSB, var det følgende antall tilsynsrapporter med antall registrerte avvik fra lov eller forskrift mellom 2011 og 2015:
2011: 5 tilsyn (4 avvik)
2012: 1 tilsyn (1 avvik)
2013: 5 tilsyn (7 avvik) 23
2014: 2 tilsyn (1 avvik)
2015: 5 tilsyn (3 avvik)
I 2015 mottok pasient- og brukerombud 14 677 saker fra hele landet. Tallene har vært stabile de siste tre årene. Flest henvendelser gjaldt fastlegeordningen, sykehjem, helsetjenester i hjemmet og legevakt. Innenfor spesialisthelsetjenesten var det størst pågang innen områdene ortopedisk kirurgi, psykisk helsevern for voksne og kreftbehandling.

Det har vært få henvendelser fra TSB. I følge Pasient- og brukerombudene i Norge har den vanligste årsaken til at pasienter fra rusfeltet tar kontakt, vært henvendelser vedrørende medisinering, valg av medikament og utleveringsordninger i Legemiddelassistert rehabilitering. Informasjon, medvirkning og samtykke, avvisning av søknad, avslag på behandling og lang ventetid er andre registrerte saker. Det er også blitt klaget på manglende oppfølging etter utskrivning fra TSB. Det bør tilrettelegges for skape åpenhet rundt resultater og utfordringer i TSB og kunne tilrettelegge for kvalitetsforbedring og utviklingsarbeid.
Rapport fra Norsk pasientskadeerstatning (Norsk pasienterstatning 2015) inneholder blant annet statistikk over mottatte krav om erstatningssaker, utbetalinger, medhold og avslag. Tallene deres presenteres per helseregion, er fordelt på de aktuelle helseforetakene, og baseres på de vanligste henvendelser om erstatningskrav fra helseforetakene. I oversikten fra 2015 utgjør psykisk helse totalt 753 (5 prosent) av alle saker i alle HF. Rus eller TSB er ikke nevnt spesielt. Av alle saker i psykisk helse fikk 159 (21 prosent) saker medhold, som er den nest laveste medholdsprosenten.

Fremdeles opplever pasienter at psykisk helse-feltet ikke vil ta imot dem fordi de er rusmiddelavhengige, samtidig som TSB avslår søknaden fordi de har en psykisk lidelse. Samtidig forekomst av psykisk lidelse og rusmiddelavhengighet var også eksempler på tilfeller av rusrelaterte saker til Pasient- og brukerombudet.
Pasient- og brukerombudet får også tilbakemeldinger på at manglende bolig eller dårlige boforhold ofte umuliggjør en vellykket rehabilitering. Uten egnet bolig og tett oppfølging etter opphold i behandlingsinstitusjon ser de at effekten av behandlingen blir kortvarig, og risiko for overdose øker. De mener behandlingsapparatet har et betydelig forbedringspotensial. Et reelt tilbud om individuell plan, IP, bør stå sentralt i all samhandling rundt pasienter som får langvarig behandling og rehabiliteringstjenester, mener ombudet.
 

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.