Steroidbrukere – en lite synlig pasientgruppe

Behandling av skader etter bruk av anabole-androgene steroider (AAS) ble et ansvar for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2013. Siden har Steroideprosjektet jobbet for å informere behandlere om pasientgruppen, og pasientgruppen om behandlingsmulighetene i TSB. Sykepleier Christine Wisløff er prosjektleder for Steroideprosjektet, og har jobbet lenge med pasienter som har brukt AAS.

Én av tre utvikler avhengighet

– Det er viktig at TSB og andre helsetjenester klarer å nå gruppen med god nok hjelp, sier Wisløff. – Disse pasientene har mye å hente i TSBs kunnskap om avhengighet. Dessuten kan vi i TSB tilby tverrfaglig arbeidsmetodikk der det er komplekse somatiske, psykologiske og sosiale utfordringer, noe vi ser hos mange pasienter med steroidproblematikk.

Forskning viser at omtrent en tredjedel av de som bruker AAS utvikler avhengighet til stoffene. Det internasjonale diagnosesystemet ICD-10 har en egen diagnose for misbruk av steroider og hormoner; diagnosen F55.5. I Norge diagnostiserte spesialisthelsetjenesten bare 86 personer med denne i 2016. Sammenliknet med hva forskningen sier om omfanget, er dette et veldig lavt tall, fastslår prosjektlederen.

Abstinenser kommer senere

– Hvorfor blir ikke bruk av AAS oppdaget og kartlagt bedre hos pasienter i TSB?

Christine Wisløff har en teori: – Abstinenssymptomene er ikke like synlige og dramatiske ved steroidavhengighet som ved avhengighet av andre substanser.

Ved bruk av anabole steroider kan flere av symptomene komme to–tre måneder etter avsluttet bruk, for eksempel i form av tunge depresjoner, angst og energiløshet.

– Da er risikoen stor for tilbakefall, og bruken kan komme i gang igjen, til tross for store fysiologiske og somatiske omkostninger, sier Wisløff. Hun understreker at avhengigheten kan være sterk hos denne gruppen.

 – Mange opplever store psykiske og hormonelle plager når de avslutter bruk. De kan derfor ignorere alvorlige somatiske sykdommer og plager fordi den positive opplevelsen ved å gjenoppta bruken overskygger de negative effektene.

Snakker om AAS for første gang

Wisløff har truffet mange pasienter som snakker om sin avhengighet til AAS for første gang når de møter henne.

– Det er mye skjult bruk. En 23-åring kan komme til fastlegen med høyt blodtrykk, forhøyet blodprosent, ugunstig sammensetning av fettstoffer i blodet, leverskade, hormonelle forstyrrelser eller depressive symptomer, men ikke drøfte med legen om bruken av AAS kan være årsak til problemene. I disse situasjonene er det viktig at legen kartlegger eventuell bruk av AAS, og ikke bare behandler de spesifikke plagene pasienten kommer for.

– Å spørre om steroidbruk kan kanskje føles vanskelig for en lege som har lite kunnskap om AAS, og som ikke kjenner til henvisningsmulighetene. I disse tilfellene kan legen ta kontakt med Steroideprosjektet for å få råd og veiledning, noe mange etter hvert gjør.

Når det gjelder pasienter i TSB, er Wisløffs råd å være obs på AAS, og spesielt spørre om tidligere eller nåværende bruk i inntaksprosessen.

– Det er også viktig ikke å avslå henvisninger for pasienter som har avsluttet bruk av AAS, siden psykiske problemer ofte forverres i denne fasen og gir risiko for tilbakefall uten behandling. Det kan også være økt suicidalfare i denne fasen.

Tilsynelatende bra

En annen grunn til at det er viktig å være obs på bruk av AAS blant pasienter i rusbehandling, er at noen pasienter bruker AAS som et middel for å bygge opp en kropp som har vært preget av rusmiddelmisbruk. I forskningsprosjektet oppga 37 prosent av de som hadde brukt AAS at dette var en av grunnene til bruken.

– Vi behandlere ser kanskje det vi ønsker å se. En pasient som legger på seg, spiser sunt, trener mye og får mye selvtillit følger tilsynelatende en fantastisk rehabiliteringskurve, men tar kanskje skadelige stoffer som også kan skape en ny avhengighet. Det samme fenomenet ser vi jo utenfor behandlingsverden også: Sunnhetsimaget kan skjule mye uhelse.   ​

​​