Sosiokulturell kontekst for steroidbruk
Bjørn Barland, tidligere forsker ved Norges idrettshøgskole nå førsteamanuensis ved Politihøgskolen, har intervjuet et stort antall kroppsbyggere som har brukt anabole-androgene steroider. Holdningene i miljøene er ofte at «steroider er ikke farlig hvis du gjør det riktig».
– Kroppsbyggermiljøene forvalter kunnskap om hvordan å gå fra novise til å bli ekspert på steroidbruk, sier han. – Slik «bro science» er ikke vitenskapelig basert kunnskap, men kunnskap som tjener til å bekrefte brukernes praksis. Psykiske, fysiske og sosiale bivirkninger forties ikke, men normaliseres. For eksempel omtales bivirkninger som forstørrete bryster hos menn, med slanguttrykk som «testoknotter».
For de fleste er motivasjonen for bruk av AAS anerkjennelse og respekt fra andre menn, trygghet og kontroll.
– Det gjelder å kople sin kropp til den rette fortellingen, for eksempel om styrke, disiplin og selvkontroll eller gi følelse av usårbarhet. Hos noen kompenserer bruken for vanskelige livsopplevelser: «aldri mer skal noen kødde med meg».
Hvem som blir brukere er ifølge Barlands undersøkelser ikke tilfeldig. Bruken er ofte forsøk på å løse problemer i marginaliserte liv, på siden av vanlige sosiale arenaer som utdanning og arbeid.
Effekt og bivirkninger av ikke-medisinsk bruk av AAS
I 2013 ble det politisk besluttet at behandlingsansvaret for pasienter med helseskadelig bruk av AAS skal ligge i enheter innen tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Kunnskap om konsekvenser av steroidbruk er fremdeles relativt nytt for helsetjenestene, forteller Marie Jørstad i Steroideprosjektet. Prosjektet har derfor utarbeidet animasjonsfilmer med visuelt framstilte forklaringer av virkningsmekanismer og skadepotensiale, informasjon om henvisning og prinsipper for behandling, samt andre opplæringsvideoer med intervjuer med behandlere og pasienter. Filmene kan tas i bruk i undervisning eller under seminarer. Noe er også egnet til bruk av pasienter og behandlere i fellesskap. Videoene er tilgjengelige på Steroideprosjektets spilleliste på Youtube-kanalen til Nasjonal kompetansetjeneste TSB. Steroideprosjektet har også utarbeidet en Håndbok om diagnostikk og behandling ved bruk av anabole steroider som et hjelpemiddel for behandlere. Denne kan bestilles og sendes gratis.
AAS-bruk blant pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling
En pågående studie blant pasienter i enheter for behandling av rus- og avhengighetsproblemer i Norge, viser at av 314 pasienter hadde 37 % av mennene og 8 % av kvinnene brukt AAS. Gruppen som hadde erfaring med bruk av anabole steroider, selvrapporterte en bred variasjon av både psykiske, fysiske og kognitive bivirkninger, og mange som hadde brukt AAS i mer enn ett år oppfylte kriteriene for avhengighet. Selv om bruk av AAS ser ut til å være sterkt utbredt blant pasienter i rusbehandling, hadde mindre enn halvparten av alle pasientene blitt spurt om bruk av AAS under utredning og behandling; bare åtte prosent av pasientene som hadde brukt AAS mente at behandlerne i TSB har kunnskap om AAS.
Antidoping Norges forebygging av dopingproblematikk
Antidoping Norge er en uavhengig stiftelse som ble opprettet i 2003 for å sikre at kontroll og påtalevirksomheten av dopingsaker organiseres uavhengig av NIF og staten. I de senere årene er stiftelsen gitt muligheten til å trappe opp arbeidet også utenfor den organiserte idretten. Den er gitt ansvar for å fremme en ren idrett og et dopingfritt samfunn, blant annet gjennom informasjon og forebyggende arbeid.
Forebygging må betraktes som en kontinuerlig prosess. En helhetlig og systematisk tilnærming skal prioriteres fremfor enkeltstående stunts. Ungdom må eksponeres for et antidopingbudskap på flere arenaer.
En viktig forebyggende strategi er ifølge rådgiver Celine Gjønnes å fokusere på å gi de unge et godt alternativ til doping.
– I det forebyggende arbeidet mot bruk av anabole-androgene steroider bør vi vektlegge hvor god det faktisk er mulig å bli ved en strukturert og tilrettelagt sammensetning av kosthold, trening og restitusjon, sier Celine Gjønnes. – Det er mulig å oppnå gode resultater uten å bruke noe som helst, men tar lengre tid.
Antidoping Norge har blant annet lansert læringsplattformen «Ren elev», som er rettet til elever og lærere i den videregående skolen, med mål om å øke kunnskapen om anabole-androgene steroider.
En pasients erfaring
Ved seminaret fortalte den inviterte brukerrepresentanten om sine erfaringer med å oppsøke behandling i TSB. Han hadde fått mange bivirkninger etter flere års bruk av AAS, inkludert avhengighet. Til å begynne med følte seg imidlertid langt fra hjemme i TSB:
– I motsetning til de andre pasientene på venterommet var jeg jo sunn! Jeg levde et strukturert liv med trening og spising. I hodet mitt var jeg et rått treningsprodukt, ikke en rusavhengig. Da avhengigheten ble et tema mellom meg og terapeuten var min reaksjon at jeg ville bråslutte. Men etter hvert kom vi i fellesskap fram til en mer systematisk nedtrapping.
Etter hvert startet også behandling av underliggende problematikk som preparatene og levemåten hadde maskert. Samtidig ble somatiske skader som meldte seg, fulgt opp: både leddsmerter, hormonelle skader og blodpropper.
Å være åpen kostet mye, og tilliten til behandleren kom ikke på dagen: Det trengtes tid og innsats fra begges side for å skape en relasjon. Til tider var det mest hensiktsmessig at møtene med behandler fant sted utenfor klinikken, gjerne i forbindelse med fysisk aktivitet. Kontakten varte over flere år. Ettersom behandlingsbehovet både for rus- og avhengighetsterapien og annen helsehjelp kom og gikk, var det viktig å ha en stabil støttespiller i klinikken.
Utredning og behandling av AAS-misbrukere
Thord Rosén er lege og spesialist på hormonsykdommer (endokrinologi) med base i Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Göteborg. Tilknyttet dette sykehuset ble det i 2002 opprettet et «ressurscentrum» for utredning og behandling av AAS-brukere med helseskader, som samlet fagmiljøer med kompetanse både på endrokrinologi, psykisk helse, misbruk og avhengighet, indremedisin og kardiologi (hjertelidelser). Fram til det ble lagt ned i 2015 utredet og behandlet senteret 30 til 35 pasienter hvert år. Felles for nesten alle var at de hadde begynt å bygge kropp i 15-årsalderen, og gikk over på prestasjonsfremmende preparater etter 3-5 år «fordi det ikke hender noe nytt».
Roséns erfaringer med disse pasientene er at de trenger bredt sammensatt hjelp og at det er stor risiko for tilbakefall dersom helsetjenestene ikke stiller opp:
– Tilbakefalls faren kan være knyttet til at hormonelle forstyrrelser som følger av tidligere steroidbruk, hemmer seksuallivet. – Hos mange kan fertilitetsproblemer, impotens og manglende lyst utarte til behandlingstrengende seksuell aversjon.
Den erfarne behandlerens råd er å ta utgangspunkt i det steroidbrukeren oppfatter som sitt hovedproblem og holde fast ved motivasjonen for å trene. Hans råd til de som arbeider forebyggende mot doping, er å gi nøktern informasjon om helseskader og ikke skremme med at «alle» som bruker AAS blir sterile eller får hjerteinfarkt. – Dersom det finnes unntak «faller saken».
AAS-avhengighet og psykiske helseproblemer: Eksempler fra poliklinisk utredning og behandling
Lege (phD) Ingrid Amalia Havnes og spesialsykepleier Ingrid Trana har erfaring fra arbeid med pasientgruppen i en ruspoliklinikk ved Oslo universitetssykehus og Steroideprosjektet.
Deres presentasjon oppsummerte resultater fra samtaler med 100 brukere av anabole steroider som vurderer behandling for AAS-relaterte helseproblemer. Blant dem var den vanligste motivasjonen for å ville slutte med AAS psykiske helseproblemer, etterfulgt av fysiske eller livsstilsmessige problemer. De to terapeutene erfarer at pasienter som starter slik behandling er dypt fortvilet og kan ha et sterkt psykisk lidelsestrykk med depresjon, angst og tanker om at livet ikke er verdt å leve. Samtidig kan de framstå som velstelte, gå på jobb og opprettholde daglige rutiner, og man kan som helsepersonell tenke at de er psykisk friskere enn de faktisk er.
De to behandlerne betoner nødvendigheten av en grundig utredning og tverrfaglig tilnærming: – Det er viktig å bygge terapeutisk allianse. Mange brukere har opplevd stigmatiserende og avvisende holdninger fra hjelpeapparatet. Et eksempel: Hvis en fastlege eller annet helsepersonell sier «kom tilbake om ett år» når de ber om hjelp, kommer de ikke tilbake.
Forskningen tyder på at omtrent en tredjedel av AAS-brukerne utvikler avhengighet. Det er tre ulike mekanismer for utvikling av AAS-avhengighet: Gjennom androgeneffekten (psykologisk frykt for å miste muskelvolum), den anabole effekten (fysiske eller psykiske symptomer på lavt testosteronnivå uten AAS) eller belønningseffekten: velværefølelsen som steroidbruken har gitt.
– I samtaleterapi er det svært viktig og utforske motivasjon for bruk av AAS, hvilken funksjon AAS har hatt i livet til den enkelte og eventuelt hvilke avhengighetsmekanismer brukeren trenger hjelp med. Mange pasienter beskriver at samtidig medikamentell og psykologisk behandling er viktig når de slutter med AAS. Medikamenter kan hjelpe mot for eksempel depresjon, angst, søvnvansker og impotens. Substitusjonsbehandling med testosteron må også vurderes der egenproduksjon av testosteron ikke er tilstrekkelig etter lengre tid uten bruk av AAS, minner behandlerne om og understreker at dette er en oppgave for spesialister i endokrinologi. Det er derfor viktig med tett samarbeid mellom fastlege, TSB og øvrig somatisk spesialisthelsetjeneste.
Slik møter vi steroidpasientene
Tre lag deltakere møter steroidbrukere på arbeidsplassen, i kommunehelsetjenesten og i ruspoliklinikken.
Fagleder Camilla Lynne Bakkeng (t.v), seniorrådgiver Hans Ole Berg og seniorrådgiver Annette Paul fra Akan kompetansesenter:
– Akan kompetansesenter hjelper ledere og medarbeidere til å forebygge og håndtere rus og avhengighet i arbeidslivet. Steroidebruk og -avhengighet er noe vi er i gang med å bygge opp kompetanse på. Steroidbruk i arbeidslivet har et annet uttrykk og gir seg andre utslag enn rusmiddelbruk. Det kommer ikke til syne ved at vedkommende er ruspåvirket på jobb, men for eksempel ved at personen har store humørsvingninger og viser aggressiv atferd som noen ganger blir en risiko i en sikkerhetsutsatt jobb. Da er det viktig å reagere både av hensyn til den det gjelder, tilby hjelp og oppfølging via en Akan-avtale, på samme måte som når personen har andre avhengighetsproblemer.
– Behovet for kompetanse om steroidbruk utenfor idretten er stort. Folk flest har fortsatt et idrettsfokus på «doping» og ikke øyne for bruken blant vanlige mennesker. Ansatte og arbeidsgivere trenger mye mer kunnskap om hvor og hvordan man får hjelp, og helsepersonell bør bli sitt ansvar for pasientgruppen mer bevisst. Slik vi opplever det, risikerer de som har helseskader etter bruk av steroider å bli kasteballer mellom rus- og psykisk helse fordi helsepersonell definerer ansvaret vekk fra seg selv.
Malene Radmer Johannison fra Anti Doping Danmark og Lise Normann fra Holbæk Kommune (t.h):
– Anti Doping Danmark driver påvirkningsarbeid for å få opp et behandlingstilbud til steroidebrukere i Danmark, og er interesserte i å kikke på hva som gjøres i Norge og Sverige. I Danmark faller gruppen med helseskadelig bruk av steroider mellom stoler i helsetjenestene. Det er få eller ingen spesialister å henvise dem til og ikke noen tverrfaglige spesialistmiljøer. Mange får ikke hjelpen de trenger og vet ikke hvem de skal kontakte.
– For å nå de det gjelder, bør vi ha kompetanse på ungdom, kultur og folkehelse. Spørreundersøkelser blant ungdom viser at de unge er stressede og usikre, og at kroppen er en vesentlig identitetsmarkør. Folkehelsebildet er ikke som for 20 år siden da ungdom drakk, «bråkte» eller var en del av hasjkulturen. De som kjennetegner de som sliter med AAS, er at de trener for mye, bruker kroppen som en suksessfaktor og har en usunn forestilling om hva sunnhet er. Scenariet er helt endret, og for å jobbe med det, kreves helt ny kompetanse.
Sarita Thapa (t.h), Kim Amundsen, Stephanie Dericq og Anette Getz Skotvedt (t.v), Ruspoliklinikk 1 og 2, OsIo universitetssykehus:
– For oss som jobber med opiatavhengige pasienter ved Oslo universitetssykehus, er det nyttig å være oppmerksomme på at bruk av steroider ikke sjelden inngår i blandingsbruk med ulike illegale rusmidler. Motivene kan blant annet være at de ikke er fornøyde med kroppen slik den er etter en tid i misbruk, og ønsker å trene og bygge den opp for å komme seg.
Andre ruspoliklinikker i OUS har hatt flere steroidepasienter enn oss. Under felles fagdager deler de sine erfaringer og kunnskap om behandling av denne pasientgruppen.
Det er en utfordring er å reise temaet steroider i pasientsamtalene. Vi prøver å fange opp problematikken ved at spørsmål om steroidebruk inngår i innkomstsamtalene. Men det er ikke alltid pasientene ønsker å gi den informasjonen så tidlig. For at det ikke skal gå under radaren er det viktig å være oppmerksomme og stille oppfølgingsspørsmål en gang eller to i etterkant. Det samme gjelder pasientene som har vært hos oss en stund.