Reduserte drop-out med sjekkliste

​Telefonisk kontakt og andre rutiner for aktiv kontaktetablering med nye  pasienter er nå en del av arbeidshverdagen i poliklinikken. En sjekkliste minner behandlerne på hva som virker.

Unge har dobbelt frafall

Enhet for  rus og psykiatri ved Diakonhjemmet sykehus tilbyr  polikliniske  tjenester innen  TSB til befolkningen i de tre vestligste bydelene i Oslo. Til sammen mottar de rundt 500 pasienter årlig. Blant pasientene under 23 år har frafallet vært dobbelt så høyt som gjennomsnittet i enheten. Stikkord for tiltakene som enheten iverksatte da tallene lyste rødt, var kontaktetablering og forebygging av tidlig drop- out rettet mot alle pasienter under 23 år.

Gjennom de seneste sju årene er rutinene for å forebygge tidlig drop-out sterkere innarbeidet og befestet, i den senere tiden i form av en sjekkliste som alle behandlere tar systematisk i bruk til visse tidspunkt de seks første ukene av behandlingsforløpet.  

Praktiske tiltak

Enhetens leder Kim Edgar Karlsen var selv leder for prosjektet, som til å begynne med hadde navnet «Ut å hjelpe unge»:
– Målet har vært å få felles fokus på kontaktetablering og forebygging av drop-out der risikoen er størst, sier han.
– Konkret var hensikten å sikre at pasientene ble tatt godt i mot og ønsket velkomne. Gjennom systematisk bruk av introduksjonssamtale fikk pasienten forhåndsinformasjon om hvor vi er og sjanse til å stille spørsmål før selve terapien startet. Etter hvert gjorde vi oppmøte til tema i timene, vi samarbeidet med henviser og andre i «førstelinjen» ved behov og vi avklarte samarbeid med pårørende der det trengtes.
 
En rekke praktiske tiltak ble gjennomført for at behandlerne skulle bli i stand til å iverksette disse tiltakene. For eksempel ble det laget en ny mal for velkomstbrev til pasientene med et enkelt  språk  og utvidet  informasjon om behandlingstilbudet, og alle behandlere fikk egne mobiltelefoner for kunne kommunisere fleksibelt med brukerne.

Både behandler- og pasientfaktorer 

Karlsen var selv overrasket over at denne satsingen slo så sterkt ut på oppmøtestatistikken som den gjorde.

– Det er helt klart at systematisk bruk av forhåndsinformasjon til pasienten og forberedende samtale før selve terapien starter, kan forebygge frafall, sier han.

– Jeg tror at en del av hemmeligheten har vært å møte pasienten på praktiske behov. Vi har ikke gått inn for å tematisere motstand eller kartlagt «motivasjon» for å få opp oppmøtet, understreker han. – I stedet for å avfeie frafall med slike pasientkarakteristika, har vi fokusert på de rammene vi selv som behandlere kan påvirke. Det dreier seg om hvor fleksible vi kan være i å tilrettelegge rammer og innhold de første timene, samtaler med pasienten om hvor viktig gangen i behandlingen er, hvilke muligheter som ligger i familie/pårørendearbeid og om vi kan samhandle mer med «førstelinje» eller med ambulante tilbud der det er behovet.

Telefon trumfer

– Hvilke av tiltakene som dere iverksatte, hadde best effekt?

– Hos oss ser særlig det å ringe pasienten før første time ut til å ha en effekt på senere forløp, forteller Kim  Edgar Karlsen som sammen med Torkil Berge har skrevet en egen artikkel om bruk av telefon i psykologisk behandling i Psykologforeningens tidsskrift.

– Ved å sammenlikne pasienter som vi har fått telefonkontakt med før første time med de vi ikke har hatt slik kontakt med, ser vi at andelen som møter til første time er betydelig høyere hos de som vi har hatt forhåndssamtaler med, enn den andre gruppen. De oppringte blir også med i større grad videre i forløpet.

Form av sjekkliste

I oktober 2014 fikk rutinene form av en sjekkliste som alle behandlerne bruker for å sjekke ut risiko for frafall og tiltak for å oppveie det, i løpet av de seks første ukene i behandling. Siste opptelling i 2015 viste at andelen ubenyttede timer for de unge pasientene er redusert til 18 prosent.

– Vi jobber mot at enda flere skal møte til timer, men er fornøyde med resultatene så langt, sier Karlsen. Han gleder seg over at oppmøtet til timer nå er klart bedret for alle pasienter i enheten.
– Prosjektet har handlet om de unge, men har bidratt til at vi tenker mer fleksibelt og aktivt om forebygging av frafall i alle forløp. 

Prosjektbeskrivelse for Drop-out  prosjektet Diakonhjemmet sykehus