Behandling tilpasset samisk kultur

Kultursensitiv rusbehandling

– Snakk med noen eller søk hjelp dersom du har det vanskelig, er  Erlend Elias` oppfordring andre mennesker med samisk bakgrunn. – Vær klar over at konsekvenser av å ha en ruslidelse kan være ulike fra kultur til kultur, sier Elisabeth Gerhardsen, behandler i SANKS.

Skjermdump av Videosnutt fra SANKS 30 sek
Erlend Elias er den av de som  oppfordrer til å snakke om psykiske lidelser og rus i ny film fra SANKS.

​Hvilke utfordringer innebærer det å møte samiske minoriteter og andre minoriteter kultursensitivt? 
– Både forståelse av slektens betydning og språklige forhold må tas i betraktning, sier Elisabeth Gerhardsen. Hun er psykologspesialist og har arbeidet med samiske barn og foreldre tilknyttet SANKS – Samisk Nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus – i mer enn 20 år.

Foro: Elisabeth Gerharsen, Finnmarksykehuset

– I tillegg til at helselovene pålegger oss å tilpasse tilbudene så de når alle våre pasienter, har den samiske befolkningen et særskilt vern i lovverket, i form av  krav om å tilrettelegge helsetilbudene til kultur og språk, sier hun.

– Manglende tiltro til at terapeuten eller helsearbeideren har basale kunnskaper om samiske forhold, kan være med på å forklare generell ambivalens til bruk av helsetjenester i den samiske befolkningen, og at de er mindre fornøyde med helsetjenester enn majoritetsbefolkningen. Slike faktorer kan gjøre det lettere å droppe ut av behandling.

Språk og nyanser

Det er lettere å snakke om følelser på morsmålet sitt, og logisk at samtaleterapi skal skje på pasientens morsmål, enten det er norsk eller samisk.
– Men vi overvinner ikke språklige barrierer kun ved å skifte språk, vi bør også forstå måten personer med samisk bakgrunn bruker språket på, minner Gerhardsen om;  – noe som også gjelder mange av de samene som har norsk som morsmål.
– Jeg pleier å si at mange samer snakker norsk på en samisk måte. De bruker en mer indirekte og hintende måte å snakke på, enn det vi ser er vanlig blant etnisk norske. For samene mer det vanlig å være tilbakeholden når man skal beskrive smerter og ubehag, noe som nok har sin rot i en kultur som legger stor vekt på å være sterk, utholdende, tåle ubehag og ikke klage. I praksis betyr det at om en same sier hun eller han har «litt vondt» kan det være lurt å ta det på alvor. Be om utdypende forklaringer, for det kan gjerne ligge temmelig sterke smerter under.  

Tillit og kulturutrygghet

Et annet kommunikasjonshinder er mangel på tillit til at  representanter fra storsamfunnet bryr seg og møter en med forståelse. 
I undersøkelser oppgir 35 prosent i den samiske befolkningen å ha blitt diskriminert på etnisk grunnlag. I tillegg har dobbelt så mange samer som de med etnisk norsk bakgrunn, opplevd mobbing, minner Gerhardsen om.
– Mange har opplevd å bli latterliggjort eller møtt med stereotypiske forestillinger. Å stå fram som same utløser ofte forventninger om at du skal redegjøre for spørsmål som  «Men du ser da ikke samisk ut?», «Du har da vokst opp i en by?», «Du snakker jo ikke som en same?».

– Å besvare slike spørsmål opplever alle som en belastning, og særlig for de som har en usikker identitet som samisk, blir det veldig vanskelig, erfarer psykologen.

Samisk kompetansetjenestes logo

Diskresjon av hensyn til slekta

En annen faktor som det etter Gerhardsens syn er viktig at  helsearbeidere kjenner til,  er storfamiliestrukturen, som fortsatt er sterkere i de samiske områdene enn ellers i Skandinavia. Slekta har stor betydning som omgangsvenner og støttespillere, både for voksne og barn. Innen reindrifta jobber man tett med slektninger.  
– Som same er du i større grad slekta di enn det som er vanlig blant etnisk norske, i hvert fall de som bor i et urbant miljø. Ulike slekter har også ulik status, noe som gjør at tabu eller stigma knyttet til vansker og sykdommer kan true folks bilde av slekta di; ikke bare av deg selv. Tabubelagte helseplager som psykiske lidelser og rus kan dermed true familiens ære, og bli noe du vegrer deg for  å kommunisere ut. Å søke behandling for eksempel i TSB eller psykisk helsevern kan for noen bety et brudd på et opplevd krav om diskresjon.

Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS) tilbyr kulturtilpasset behandling for den samiske befolkingen. SANKS nasjonale team har kontor på Gaustad sykehusområde i Oslo.

Snakk med noen - SANKS from Finnmarkssykehuset on Vimeo.