HELSENORGE

Verktøy for utredning

Pasienten skal sikres utredning og kvalifiserte vurderinger med tanke på å velge og motta riktig og tilpasset behandling.

Alle fem nasjonale faglige retningslinjer som gjelder for rus- og avhengighetsbehandling har egne kapitler om utredning. En utredning må kartlegge pasientens behov for hjelp for sin ruslidelse, men også behov for psykisk og somatisk helsehjelp. 

Pakkeforløp TSB setter frist for utført basisutredning og at behov for videre utredning skal beskrives. Kartleggingen i Kvarus inneholder viktig informasjon som, hvis den legges inn i journal, kan være del av utredningen.

Metoder som anbefales brukt er samtaler, anamneseopptak, resultater fra standardiserte intervju og tester, observasjon av atferd samt klinisk tverrfaglig vurdering.

Alle skåringsverktøy testene på området rus- og avhengighet er å finne på Helsebiblioteket.


Kartlegging- og utredningsverktøy

Kartlegging av ruslidelse

Alcohol-E, AUDIT, AUDIT-C, CAGE, DUDIT, DUDIT-E og TWEAK er verktøy for å kartlegge bruk av alkohol og andre rusmidler, som grunnlag for videre samtale og oppfølging.

Addiction Severity Index (ASI) og Adolescent Assessment Dialogue (ADAD) brukes for å kartlegge rusmiddelbruk, psykososiale problemer og hjelpebehov. ADAD er ungdomsversjonen av ASI og anbefales for aldersgruppen 12 til 20 år.

På nettsiden Snakkomrus.no finner du nettbaserte og utskriftsbare verktøy, samt instruksjon eller kurs i bruken av verktøyene under menypunktet Kartleggingsverktøy. Siden driftes av Nasjonal kompetansetjeneste ROP.

Kartleggingsverktøy - snakkomrus.no

​Kartlegging av andre vansker

Rusbehandling kan påvirkes av faktorer som pasientens kognitive funksjon, livskvalitet, psykiske problemer eller personlighetsproblemer. Her finner du oversikt over måleverktøy som kan brukes for å måle dette.

Nasjonal kompetansetjeneste ROP har utarbeidet en oversikt over norske, lovlige versjoner av kartleggingsverktøy for voksne på rus- og psykisk helseområdet:

Oversikt over kartleggingsverktøy rus og psykisk helse

De følgende måleverktøyene måler faktorer som kan ha betydning for drop-out fra rusbehandling.

Livskvalitetsmål

Lav livskvalitet bidrar til å svekke behandlingsresultater blant pasienter i behandling for rus- og avhengighetslidelser. Instrumentet EQ-5D er utviklet gjennom WHO og måler livskvalitet hos brukere av illegale rusmidler ved hjelp av fem spørsmål.

Måleinstrumentet EQ-5D i norsk versjon

Les også: 
Forskning på om EQ-5D er godt egnet for å måle livskvalitet blant ruspasienter

Måleverktøy for personlighetsproblemer

Pasienter med personlighetsforstyrrelser kjennetegnes ved langvarige og fastlåste mønstre i måter å tenke, føle og handle på. Slike mønstre kan hindre muligheten for vellykket standard rusbehandling, gunstig sosial og arbeidsmessig tilpasning, og også svekke generell trivsel og livskvalitet. Personlighetsforstyrrelser forekommer ofte hos pasienter i behandling for ruslidelse.

Et spørreskjema kalt Severity Indices of Personality Problems (SIPP-118) måler individuelle forskjeller eller «kjernekomponenter» ved personlighetsforstyrrelse.

Severity Indices of Personality Problems (SIPP-118)

Måleverktøy for kognitiv svekkelse

Dersom pasienten har indikasjoner på kognitiv svikt, bør dette tas hensyn til i videre utredning og behandling. Montreal Cognitive Assessment (MoCA) er vurdert som nyttig for å indikere milde kognitive funksjonsnedsettelser. Screeningverktøyet brukes i 100 land rundt verden og er tilgjengelig på norsk, men er ikke blitt grundig testet under norske forhold eller validert for rus- og avhengighetslidelser. Verktøyet er enkelt å ta i bruk, og screeningen tar kort tid å gjennomføre.

Store gjennomganger av drop-out fra rusbehandling peker på redusert kognitiv funksjon som en av fire hovedrisikofaktorer. Det tyder på nytte av å justere av behandlingen basert på screening av kognitiv kapasitet.

Montreal Cognitive Assessment (MoCA)E-læring om rusbehandling og kognisjon

Verktøy for utredning av samtidig ruslidelse og psykisk lidelse

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser – anbefaler noen verktøy til bruk i diagnostisk utredning av psykisk lidelse og ruslidelse.

Anbefaling 35 i retningslinjen er at en, der det mistenkes at pasienten har samtidig psykisk lidelse og ruslidelse, arbeider for å sette psykiatrisk diagnose etter ICD- eller DSM-kriteriene for den enkelte lidelsen. I tillegg finnes diagnostiske verktøy som er utarbeidet som ekstra hjelpemidler for leger og psykologer. Det er viktig å utrede både ruslidelse og psykisk lidelse og sammenhengen mellom dem.

I korte trekk anbefales følgende:

Det diagnostiske intervjuet PRISM (nå i versjon PRISM-5) er videreutviklet fra verktøyet SCID. Det er spesielt beregnet på å avdekke hvilke tilstander som er uavhengige (primære) psykiske lidelser og hvilke tilstander som er rusutløste. Opplæring er påkrevd for å ta verktøyet i bruk. I Norge er det Nasjonal kompetansetjeneste ROP som tilbyr opplæring i PRISM, med formål å bli sertifisert bruker av intervjuet. Norsk versjon er oppgradert i tråd med nye diagnosekriterier i DSM-5.

Nasjonal kompetansetjeneste ROP sine sertifiseringskurs i PRISM

Alle verktøyene må suppleres med grundig klinisk vurdering.

Sosialfaglig kartlegging

EuropASI anbefales brukt i ROP-retningslinjen (Anbefaling 23), for kartlegging av personens bosituasjon, familie og nettverk, økonomi, ernæring, helse og eventuelt kriminalitet.

I Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet anbefales bruk av EuropASI for å kartlegge rusmiddelbrukens omfang.

Områdene som kartlegges ved hjelp av EuropASI er:

  • Fysisk helse
  • Utdanning/arbeid/økonomi
  • Bruk av alkohol/medikamenter/narkotiske stoffer
  • Familiehistorie/familie og sosiale relasjoner
  • Psykisk helse
  • Kriminalitet

Kartleggingsverktøyet EuropASI er tilgjengelig i papir- og elektronisk versjon. I Norge tilbyr Nasjonal kompetansetjeneste ROP standardiserte opplæringskurs for å kunne benytte instrumentene i klinisk arbeid og for forskning.

Les også: 
Blå Kors Lade utviklet samtaleverktøy for familier med rusproblemer

Kartlegging av somatisk helse

Pasienter med ruslidelse er i risiko for forkortet levetid på grunn av somatiske sykdommer. Sykdommer kan skyldes levevaner (røyking, selve rusmiddelinntaket, usunt kosthold, inaktiv livsstil og dårlig søvnhygiene) psykososialt stress og ensomhet, bivirkninger av legemidler og infeksjoner. Manglende diagnostisering og forsinket behandling kan være medvirkende til at sykdomstilstandene har utviklet seg.

Utredningsvektøy er:


Ved problematisk alkoholbruk

anbefaler Pakkeforløp Somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer at det blir gjort fullstendig klinisk undersøkelse, inkludert nevrologisk status og leverstigmata.

  • Beregning av BMI
  • Eventuelt CIWA-Ar-score: Symptomer på abstinenser og utvikling av delirium tremens
  • Aktuelle blodprøver kan være:
    • hemoglobin, B-leukocytter med differensial telling, B-trombocytter, MCV/MCH, B-HbA1c, S-glukose, elektrolytter, S-CK (Creatine kinase), S-amylase, S-jern, S-jernbindingskapasitet (TIBC), S-kolesterol, S-HDL-kolesterol, S-LDL-kolesterol, S-albumin, S-ferritin, S-fosfataser, alkalisk fosfatase (ALP), S-gamma-GT, S-bilirubin, S-laktatdehydrogenase (S-LD), S-ASAT, S-ALAT, INR-verdi, S-kreatinin, S-urinstoff, S-TSH, S-vitaminB12 og S-vitaminD, hepatitt A (S-Anti-HAV IgM og S-Anti-HAV total), hepatitt B (S-HBsAg, S-Anti-HBc, S-Anti-HBs), hepatitt C (anti-HCV og S-HCV-RNA dersom anti-HCV er positiv), S-HIV Ag/As, S-karbohydratfattig transferrin (S-CDT), B-fosfatidyletanol (PEth)
  • Andre undersøkelser som kan være aktuelle: Røntgen thorax, EKG, ultralyd av lever

Vær oppmerksom på økt risiko for infeksjoner, hjerteflimmer, hjertemuskelsykdom og kreft, særlig i spiserør, mage, munn, tarm, bukspyttkjertel, lever og bryst.

Ved injisering av rusmidler

anbefaler Pakkeforløp Somatisk helse og levevaner ved psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer at pasienten utredes for komplikasjoner av sin injeksjonspraksis, og får informasjon om forebygging av overdose.

  • Teste for hepatitt A (HAV), hepatitt B (HBV), hepatitt C (HCV) og HIV-vaksinasjonsstatus for HAV og HBV
  • Bruk og deling av sprøyter og annet utstyr til injisering
  • Tegn til systemisk bakteriell infeksjon (som nedsatt allmenntilstand og feber)
  • Tegn til lokale infeksjoner i hud og underhud
  • Tungpustethet (dyspné) som kan gi mistanke om pneumoni, kols, lungeemboli, endokarditt
  • Bilyder over hjertet
  • Lokalisert hevelse i ekstremitet, obs dyp venetrombose (DVT) eller post-trombotisk syndrom
  • Nyrefunksjon
  • Leverfunksjon
  • Ernæringsstatus
  • Slimhinne i munnhulen og tannstatus
  • Plagsomme hudproblemer (for eksempel fistler og arr)
  • Venestatus
  • Symptomer på seksuelt overførbare sykdommer, amenoré og graviditet
  • Blodprøver bør tilpasses situasjon og tilstand. Følgende bør tas av alle som har injisert rusmidler:
    • hemoglobin, B-leukocytter, B-trombocytter, CRP, S-ASAT, S-ALAT, S-bilirubin, S-kreatinin,S-albumin, INR, S-vitamin B12, S-vitamin D3, S-folat, hepatitt A (S-Anti-HAV IgM og S-Anti-HAV total), hepatitt B (S-HBsAg, S-Anti-HBc, S-Anti-HBs), hepatitt C (anti-HCV og S-HCV-RNA dersom anti-HCV er positiv), S-HIV Ag/As.
  • Øvrige undersøkelser: Blodtrykk, urinstix. Røntgen thorax på bred indikasjon ved hoste og dyspné, likeledes EKG. Spirometri ved langvarig røyking, hoste eller dyspné.

Se også Folkehelseinstituttets smitteveileder (fhi.no).​



Denne siden driftes av Nasjonal kompetansetjeneste TSB
Ansvarlig redaktør: Guri Spilhaug
Webansvarlig: Anette Mikalsen
Fotodesign: @designlaboratoriet 

Fant du det du lette etter?