Fagfolk

Du går nå over til informasjon skrevet for fagfolk.

Fagfolk

Foto av personale 

Barneintensivseksjonen er organisert i Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus, og er en del av Intensivavdelingen. Seksjonene i intensivavdelingen samarbeider tett.  Barneintensiv Rikshospitalet er landets største miljø for intensivbehandling av barn. Vi har 9 tekniske senger (ett isolat).

Seksjonen ivaretar akutt- og kritisk syke barn med diagnoser som f.eks respirasjons- og sirkulasjonssvikt, leversvikt, sepsis, cerebrale blødninger, hjertestans og nærdrukninger. Behandlingstilbudet inkluderer avansert respiratorbehandling med Oscillator og NO, avansert hemodynamisk overvåkning (PICCO, cardioQ), nevrointensiv overvåkning, og organstøttende extracorporal behandling som dialyse (CRRT), leverdialyse (MARS) og extracorporal sirkulasjon- og ventilasjonsstøtte (ECMO). 

Vi ivaretar barn i forbindelse med transplantasjon av lever og nyrer.

En del av barna har kortere oppvåkninger etter undersøkelser eller kirurgiske inngrep. Disse pasientene er ikke intensivpasienter, men de trenger en kvalifisert overvåkning i noen timer.

Et team av helsepersonell ivaretar seksjonens intensivtrengende barn. Vi koordinerer og samarbeider med andre legespesialister og profesjoner fra ulike fagfelt.

En viktig del av arbeidet er omsorg for foreldre, søsken og andre pårørende, som er i en akutt- og kritiskt situasjon. 


Spesialsykepleiere

Barneintensiv har 54 stillingshjemler for spesialsykepleiere, og det er totalt 65 ansatte i seksjonen. 

Alle sykepleierne ansatt ved barneintensiv er spesialutdannet. Hoveddelen av sykepleierne har videreutdanning innen intensiv, resten innen pediatri og anestesi. Noen har også masterkompetanse eller er i utdanning.

Vi har Klinisk stige, som går over tre til fem år, som basis for vårt fagutviklingsprogram. Mange av spesialsykepleierne deltar i programmet, og over 80 % har allerede fullført. Vi er kliniske spesialister innen emner som terapeutisk hypotermi, smertelindring, ernæring, nevrointensiv, levertransplantasjon, foreldreomsorg, respirasjonsvikt og sirkulasjonsvikt.

De kliniske spesialistene deltar i ulike fagutviklingsprosjekter, veileder på egen avdeling og holder kurs for sykepleiere fra hele landet. Vi har felles fagdager, AHLR trening på simuleringssenteret, brannøvelser, faglige minutter i vaktskifte og vi deltar ofte på eksterne kurs. Spesialsykepleierne skal delta i kompetanseøking og fagutvikling. Vi har hele tiden fokus på å holde høy kompetanse i fagmiljøet og gode relasjoner i kollegiet. Et godt tverrfaglig samarbeid og miljø er avgjørende for og nå felles mål.

Kvalifikasjoner for å jobbe her er autorisert sykepleier med spesialutdanning. Det er krav om erfaring fra intensiv, og respiratorkompetanse. Det er ikke nødvendig med barneerfaring. Vi har individuelt tilpasset opplæring med kontakt- og fagutviklingssykepleier.

Barneintensiv veileder studenter i praksis på videreutdanningen til intensiv- og pediatrisk sykepleie, samt hospitanter fra andre avdelinger eller sykehus.

Vi praktiserer jevnlig defusing og debrifing.


Barneanestesileger

Barneintensiv bemannes av barneanestesiteamet som har ti overlegehjemler.

Legene er erfarne spesialister i anestesiologi med arbeidsområde anestesi- og intensivbehandling av barn. Seks av overlegene har medisinsk doktorgrad innen emner som resuscitering, hjertefysiologi, nevrointensivbehandling, ECMO-behandling og nyfødtmedisin. En av overlegene har dobbeltspesialitet i anestesiologi og pediatri. Fire av dem har gjennomført et to-årig Scandinavian society of anesthetic and intensive care (SSAI) training program in intensiv care medicine.

Avdelingen utdanner spesialistkandidater i anestesiologi og har SSAI kandidater i videreutdanning i anestesi og intensivbehandling av barn. To av barneanestesiteamets overleger er ansvarlig for barneintensivdelen i kurspakken til spesialistutdanningen i anestesiologi. Barneanestesiteamet har en beredskapsordning for spesielle utfordringer ved komplekse hjertefeil og har ansvar for barn på Thoraxkirurgisk intensivpost.


ECMO behandling

ECMO  Extra Corporeal Membrane Oxygenation (eller ECLS Extra Corporeal Life Support). Tekst av anestesilege Kari Wagner.

ECMO behandling på Rikshospitalet ble startet i 1990.
Det er per oktober 2013 behandlet totalt 330 pasienter med ECMO på Rikshospitalet. Av disse er 118 barn, 58 med lungesvikt og 60 med sirkulasjonsvikt. Resultatene registreres i det internasjonale ELSO (Extra Corporeal Life Support Organization) registeret. Resultatene for alle aldersgrupper og diagnoser viser overlevelse på 61%.

Det er tre forskjellige ECMO behandlinger:
1.Veno-venøs ECMO gis ved lungesvikt.
2.Veno-arteriell ECMO gis ved sirkulasjonsvikt.
3.CPS: Cardio Pulmonal Support gis ved drukninger og hypotermi.

Tradisjonelt er små barn yngre enn 7 år hos oss blitt behandlet med veno-arteriell ECMO (vesentlig av teknisk årsaker) selv om de ikke har hjertesvikt.

Barn som trenger ECMO behandling behandles på Barneintensiv, unntatt nyopererte hjertebarn som behandles ved Thorax Kirurgisk Intensivavdeling.

Barn som får ECMO behandling på Barneintensiv kan ha følgende diagnoser: Meconiumaspirasjon, Congenitalt diafragmahernie, PPHN (persisterende pulmonal hypertensjon), alvorlig sepsis, pneumoni, aspirasjon, drukning, hjertesvikt ved myocarditt og cardiomyopati.

Det er utarbeidet indikasjoner og kontraindikasjoner for ECMO behandling. Barn under 2000 gram og yngre enn 35 gestasjonsuker er eksempler på kontraindikasjoner for ECMO.

Lenke til Avdeling for Thoraxkirurgi og ECMO manualen


Prosjekter

Abstinenssyndrom og nedtrapping av analgosedasjon i pediatrisk intensivbehandling. En multisenterstudie.

I dagens kliniske praksis på Barneintensiv benytter vi ikke en algoritme systematisk for å trappe ned analgosedasjon. Vi ønsker derfor å gjennomføre en multisenterstudie for å undersøke om en systematisk bruk av nedtrappingsalgoritme vil føre til en bedre klinisk praksis innenfor dette viktige området. I pediatrisk intensivbehandling blir analgetika og sedativa tilført for å lindre smerte og angst, og for å forebygge at den syke pasienten ikke skal fjerne livsviktig, invasivt utstyr som trakealtube, arteriekateter og sentrale venekateter. Ettersom det er vanskelig å fastslå pasientenes eksakte behov for denne type medikamenter (analgosedasjon), utgjør dette en økt risiko for at de blir tilført både for mye eller for lite medikamenter.

I en oversiktsartikkel fra 2013 blir det fastslått at pasientene i pediatrisk intensivbehandling ble oversedert i 31,8 % og undersedert i 10,6 % av tilfellene (1). Det er vist at store doser analgetika og sedativa kan føre til en økt risiko for utvikling av akutt abstinens syndrom underveis i nedtrapping av medikamentene (2).

Nedtrappingsalgoritmen er utarbeidet av Gudny A. Rosland og Rakel H. Syversen i 2006 og revidert i 2015.

Studiens hensikt er delt i en kvantitativ og en kvalitativ studie:

1) Kartlegge omfang og alvorlighetsgrad av abstinenser hos kritisk syke respiratorbehandlede barn som er innlagt på en barneintensivavdeling.
2) Undersøke om innføring av en nedtrappingsalgoritme endrer forekomst og alvorlighetsgrad av abstinenser.
3) Utforske hvordan det oppleves for leger og intensivsykepleiere å følge en nedtrappingsalgoritme i klinisk praksis.

Metode: Dette skal gjøres som et prospektivt og utprøvende design før og etter implementering av algoritme for nedtrapping av analgosedasjon (pkt 1 og 2) og ved fokusgruppeintervju (pkt 3).

Populasjonen i studien er kritisk syke respiratorbehandlede barn og utvalget hentes fra 2 barneintensivavdelinger; Oslo universitetssykehus Rikshospitalet Oslo, Norge og Skejby Århus, Danmark.

Prosjektgruppe: Mette Dokken, Gudny A. Rosland, Rakel H. Syversen, Frode Even E. Fagermoen, Tone Rustøen og Gunnar Bentsen (prosjektleder).

Kontaktpersoner: Mette Dokken og Gunnar Bentsen.

Tidsperspektiv: 2015 - 2019.

Referanser:
1. Vet, N.J., et al., Optimal sedation in pediatric intensive care patients: a systematic review. Intensive Care Med, 2013. 39(9): p. 1524-34.
2. Cammarano, W.B., et al., Acute withdrawal syndrome related to the administration of analgesic and sedative medications in adult intensive care unit patients. Crit Care Med, 1998. 26(4): p. 676-84.


 


Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.