Forskningsnytt fra forskningssjefen nr 3/2021

Denne gang kommenterer forskningssjefen studier som undersøker forekomsten av psykiske ikke-epileptiske anfall (PNES) og hudutslett under bruk av lamotrigin.

Foto av forskningssjef Morten Lossius
Tekst og bilder er publisert i Epilepsinytt nr. 3 2021 og er gjengitt med tillatelse fra Epilepsiforbundet.

​I denne spalten gir forskningssjefen ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), professor Morten Ingvar Lossius, oss smakebiter fra ny forskning som han mener kan være relevant for mennesker med epilepsi i nær fremtid. Artiklene som omtales, er tilfeldig valgt ut, og representerer ikke et tverrsnitt av verken internasjonal eller nasjonal epilepsiforskning.

Denne gangen har jeg valgt ut to artikler.

Den første artikkelen omhandler en studie som kartlegger forekomsten av psykiske ikke-epileptiske anfall (PNES), og om det har vært noen endring i forekomsten i løpet av de siste ti årene. Formålet med den andre studien var å kartlegge forekomsten av utslett som bivirkning ved bruk av lamotrigin, og vurdere andre mulige årsaker til utslettet enn hypersensitivitetsreaksjon.

Incidence and prevalence of psychogenic nonepileptic seizures in a Norwegian county: A 10-year population-based study

Antonia Villagran, Guttorm Eldøen, Roderick Duncan, Kari Modalsli Aaberg, Dag Hofoss, Morten Ingvar Lossius.

Antonia Villagran

Antonia Villagran. Foto: Privat. Kollasj av Oslo universitetssykehus

Bakgrunn: Antonia Villagran har sammen med kolleger fra Molde Sjukehus og SSE nylig publisert en befolkningsbasert undersøkelse av psykogene ikke-epileptiske anfall (på engelsk kalt psychogenic non-epileptic seizures, PNES). Hensikten var å finne hvor ofte slike anfall forekommer, og om det har vært noen endring i forekomsten i løpet av de siste ti årene. Ved hjelp av det norske pasientregisteret identifiserte forfatterne pasienter i Møre og Romsdal fylke som i tiårsperioden januar 2010 til januar 2020 hadde fått diagnosen F44.5 (konversjonslidelse med anfall eller kramper) eller R56.8 (kramper, ikke klassifisert andre steder). Disse pasientenes sykejournaler ble grundig gjennomgått for å sikre at de hadde PNES i henhold til diagnosekriteriene gitt av International League Against Epilepsy - Nonepileptic Seizures Task Force.

Resultater: De siste fem årene fant forfatterne en forekomst av PNES på 23,8/100 000 personer, det vil si rundt 0,24 promille. Dersom man bare inkluderte dem med det høyeste diagnostiske sikkerhetsnivået (anfallsregistering med video-EEG), var forekomsten 10,6/100 000 personer, det vil si rundt 0,1 promille. Høyest forekomst var det i aldersgruppen 15-19 år, med 59,5/100 000 personer, det vil si rundt 0,6 promille. I tiårsperioden 2010-2020 var den gjennomsnittlige årlige forekomsten av PNES 3,1/100 000 personer.

Min kommentar

Psykogene ikke-epileptiske anfall er anfall som ligner epileptiske anfall, men der man ikke finner en hjerneorganisk årsak, og der man mener psykososiale faktorer spiller en rolle. Slike anfall er den viktigste differensialdiagnosen til epilepsi, det vil si at tilstandene ofte blir forvekslet.

Personer med PNES er en særlig utsatt pasientgruppe som ofte opplever å falle mellom to stoler, nemlig mellom nevrologien og psykiatrien. Etter å ha fått diagnosen i nevrologien, blir de fleste henvist til behandling innen psykisk helsevern. Dessverre opplever mange at kunnskapsnivået om PNES her er lavt. Det er åpenbart behov for mer skolering. Og for å dimensjonere helsetilbudet til denne gruppen, er det viktig å kjenne til forekomsten.

Av den grunn hilses studien til Villagran et al. velkommen. Den er faktisk den første studien i sitt slag.

Resultatene er beheftet med en viss usikkerhet ettersom slike anfall kan være vanskelig å diagnostisere. Blant annet var det hos noen av pasientene sparsomme og/eller usikre journalopplysninger. Men at forekomsten av slike anfall var høyest i aldersgruppen 15-19 år, og at den var høyere blant jenter enn blant gutter, er helt i tråd med våre kliniske erfaringer.

Rash during lamotrigine treatment is not always drug hypersensitivity: A retrospective cohort study among children and adults

Maryam Shirzadi, Marit Saunes, Arne Reimers, Eylert Brodtkorb

Maryam Shirzadi

Maryam Shirzadi. Foto: Åsmund Flobak. Kollasj av Oslo universitetssykehus

Bakgrunn: Maryam Shirzadi og medarbeidere på St. Olavs hospital i Trondheim publiserte nylig en artikkel i Seizure om hudutslett som bivirkning ved bruk av lamotrigin som anfallsforebyggende legemiddel ved epilepsi.

Det har lenge vært kjent at enkelte som nylig har startet med lamotriginbehandling, utvikler et meslingelignende hudutslett som har vært oppfattet som en allergisk eller hypersensitivitetsreaksjon. Slike reaksjoner har som regel ført til at man har sett seg nødt til å seponere medisinen.

Formålet med denne studien var å kartlegge forekomsten av slike hudbivirkninger, og vurdere andre mulige årsaker til utslettet enn hypersensitivitetsreaksjon.

Resultater: Hos 2.683 pasienter med epilepsi (1897 voksne, 786 barn) ble deres sykejournaler gjennomgått. Blant disse fant man at 403 pasienter (236 voksne, 167 barn) for første gang hadde startet med lamotriginbehandling.

Hos 29 av de 403 pasientene (7,2%) hadde det oppstått et hudutslett i løpet av de første tre månedene etter behandlingsstart. Hos 20 av de 29 ble utslettet kategorisert som en mulig eller sannsynlig legemiddelutløst hypersensitivitetsreaksjon. En samtidig infeksjon var til stede i flere tilfeller, spesielt hos barna.

Hos barna fant de at 4,2 prosent hadde et uskyldig, ikke-allergisk utslett, mens dette gjaldt bare 0,8 prosent av de voksne (p = 0,04).

Forfatterne konkluderer med at hudutslett i den tidlige fasen av lamotriginbehandling ikke alltid skyldes legemiddeloverfølsomhet. Når det oppstår slike utslett bør andre mulige årsaker vurderes før man velger å fjerne legemidlet, spesielt hos barn. Når man mistenker at utslettet er en hypersensitivitetsreaksjon bør man seponere LTG umiddelbart.

Min kommentar

I Norge er lamotrigin det mest brukte legemidlet mot epilepsi. Grunnen er at det har gode anfallsdempende egenskaper samtidig som det tåles godt av de aller fleste. En ulempe er at noen opplever å få et potensielt alvorlig hudutslett i dagene eller ukene etter behandlingsstart, spesielt ved for rask doseopptrapping.

Det er fortjenestefullt at man ved nevrologisk avdeling på St. Olavs hospital forsker på et så viktig klinisk problem. De finner altså at ikke alle hudutslett som oppstår i kjølvannet av oppstart av lamotrigin-behandling, trenger å være ledd i en hypersensitivitetsreaksjon. Dette gjelder særlig blant barn. 

Men jeg kan slutte meg til forfatterne når de uttaler at dersom et uttalt hudutslett opptrer tidlig, må man mistenke en alvorlige hudhypersensitivitsreaksjon, og lamotrigin bør seponeres umiddelbart.

Fant du det du lette etter?