HELSENORGE

Kommentar til St. Olavs studie av ryggmargsstimulering

Et behandlingstilbud ved Avdeling for smertebehandling er å operere inn systemer for ryggmargsstimulering. Dette gjøres ved enkelte typer langvarige smerter.  Fagmiljøet ved avdelingen ønsker å kommentere en artikkel i NRK.

Illusrtasjon av ryggmargsstimulering
Ryggmargsstimuleringssystem med epidural elektrode og subkutan pulsgenerator. Illustrasjon: Øystein Horgmo, Universitetet i Oslo. Vist med tillatelse fra Lundeland m. fl. (2021).

NRK.no beskriver 18.10.22 en nylig publisert studie av ryggmargsstimulering fra Nevrokirurgisk avdeling ved St. Olavs hospital. Studien viser at pasienter med vedvarende smerter etter tidligere ryggkirurgi ikke hadde effekt av denne behandlingen utover placebo.

Industri-uavhengige, placebokontrollerte studier av ryggmargsstimulering har vært etterspurt i fagmiljøene, og resultatet fra denne studien bidrar med viktig kunnskap. Det er velkjent at operasjoner og høyteknologiske behandlinger har placeboeffekter, og det er viktig å unngå at pasienter får ineffektiv behandling som innebærer risiko og unødig belaster offentlige budsjetter.

Ved Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus mottar vi pasienter fra hele landet med langvarige, komplekse smertetilstander. Grundig smertekartlegging og individuelt tilpasset behandling er viktig for et best mulig resultat, og krever fokus på psykologiske og sosiale faktorer i tillegg til det biomedisinske. Dette kan innebære vurdering og oppfølging fra ulike legespesialister, fysioterapeut, psykolog og sykepleier, og oversikt over tiltak og behandlingseffekt følges opp i avdelingens kvalitets- og forskningsregister. I vårt behandlingsrepertoar inngår også ryggmargsstimulering. Vi er helt enige i betydningen av økt kunnskap om effekten av slik behandling, og det gjennomføres for tiden en placebo-kontrollert studie ved vår avdeling. 

Vi synes imidlertid at innlegget i NRK blir for ensidig negativ til denne behandlingsformen. Flere mekanismer kan medvirke til vedvarende smerter i rygg og ben hos tidligere ryggopererte pasienter, slik at undergrupper kan ha effekt av ryggmargsstimulering. Andre pasientgrupper med nervesmerter som følge av skader eller sykdom (f.eks. diabetes nevropati) kan respondere positivt på slik behandling. Det finnes dessuten flere ulike former for elektriske stimulering som kan innvirke på i hvilken grad ryggmargsstimulering har effekt.

Vi mener resultatet av en enkelt studie ikke gir grunnlag for å endre praksis for hvilke pasienter som skal tilbys ryggmargsstimulering, og den negative karakteriseringen av fagmiljøer som tilbyr slik behandling fremstår underlig. Pasienter ved Avdeling for smertebehandling ved Oslo universitetssykehus kan være trygge på at vi ikke «blindt stoler på industrien» men at våre vurderinger baseres på lang klinisk erfaring og vitenskapelig kunnskap, og med et ønske om et best mulig resultat for den enkelte. 

Refera​nse

Bård Lundeland, Maren Toennis, Mark Züchner, Lars Janerås, Audun Stubhaug, Per Hansson. (2021). Ryggmargsstimulering mot perifere nevropatiske smerter​. Tidsskr Nor Legeforen. doi: 10.4045/tidsskr.20.1010