Må håndrehabilitering være "hands-on"?

Å bevege seg inn på nye arenaer som digital avstandsoppfølging er et modig steg for behandlere som er vant til å ta på og kjenne etter

​-Den typiske pasienten vår er en mann på mellom 40 og 60 år som har skadet seg med sirkelsag eller vedkløyver, sier Tone Vaksvik, ergoterapispesialist og prosjektleder for innføring av videokonsultasjoner for pasienter med håndskader i Seksjon for ortopedisk rehabilitering ved Rikshospitalet. Seksjonen leverer en tjeneste som ivaretar pasienter med komplekse håndskader. Da kan det dreie seg om replantasjonskirurgi, altså at avkappede lemmer påsys. De har også barn som har skadet nervene til en arm under fødselen eller som er født med manglende hånd eller fingre.

-Vi som driver med rehabiliteringen blir involvert enten det er snakk om oppfølging etter kirurgi eller tiltak uten kirurgi, og ansvaret for forbedring ligger i stor grad hos pasienten selv som må trene seg opp – selvsagt med vår veiledning, forteller Vaksvik.

Slik rehabilitering dreier seg grunnleggende om «å bevege» og «å gjøre». Det må kunne observeres hvordan pasientene utfører øvelser, hvor god bevegelse de har i fingrene og hvordan de bruker hendene i praktisk aktivitet. Slik sett er kanskje ikke håndrehabiliteringen på Rikshospitalet en åpenbar kandidat for utstrakt bruk av videokonsultasjon. Likevel begynte de å jobbe med dette lenge før pandemien gjorde avstandsoppfølging til allemannseie.

Aller størst nytte for pasienten

Helsevesenet er nå en gang skrudd sammen slik at på enkelte fagfelt og arenaer er ekspertisen samlet på få steder som får en landsdekkende funksjon. Det betyr at de skal behandle alle pasienter i sin kategori uavhengig av hvilket lokalsykehus de tilhører.

-For mange av våre pasienter kan det være svært lang reisevei til behandlingsstedet. Hvis du attpåtil tar i betraktning et langt oppfølgingsløp så er det snakk om en stor inngripen i livene deres å måtte forflytte seg hit til Oslo hver gang de har behov for oppfølging, sier Vaksvik.

 

 

Tone Vaksvik

-Vi ser flere store fordeler med videokonsultasjoner, sier Tone Vaksvik (foto: Linn Mehlum)

Når de først har kommet seg etter operasjonen vil de fleste pasientene hjem så fort som mulig. Flere kommer seg tilbake i jobb relativt raskt og ønsker å leve normalt. Derfor ville Seksjon for ortopedisk rehabilitering utforske mulighetene som ligger i digital oppfølging.

Da blir det opp til oss å sortere hva som kan gjøres faglig forsvarlig og trygt uten fysisk oppmøte og tilby det som et supplement. Vi er avhengige av å kjenne pasienten og pasientens kasus for at dette skal være mulig. Men i de tilfeller hvor vi gjør det, er det flere konsultasjoner som kan omfordeles fra fysisk møte til videoplattform. Det låser opp for andre former for samarbeid med lokale krefter og andre typer observasjoner også, og fører til spennende faglige refleksjoner som er nyttige for oss, sier Vaksvik.

Ansvar for å drifte fornuftig

Tone Vaksvik er ingen nybegynner når det gjelder innføring av nye arbeidsmåter og prosjektarbeid, og har gjennom en doktorgrad og langt klinisk erfaring et godt blikk for metodisk og systematisk arbeid. Og godt er det, for å snu om på måten vi jobber på er ikke bare å trykke på en knapp.

Hun fant det nyttig med hjelp til forankring og implementering fra Innovasjonsavdelingen i Oslo universitetssykehus, og til nyttevurdering fra Senter for fremtidig helse/Centre for connected care/C3, et senter for forskningsdrevet innovasjon som sykehuset er vertskap for og partner i. Linn Støme har gjennom sin doktorgrad på C3 forsket på nettopp nyttevurdering i tidlig metodevurdering.

– Håndrehabiliteringsprosjektet passer som hånd i hanske inn i metodikken vi har utviklet, som i korte trekk går ut på å se etter ulike former for nytte helt fra starten og gjennom endring for å kunne gjøre justeringer underveis, forteller Støme.

At Tone Vaksvik og hennes folk hadde begynt å samle erfaringer fra de polikliniske konsultasjonene de allerede hadde gjennomført ga Støme et godt nok datagrunnlag for å begynne sin analyse. De trenger i utgangspunktet ikke et stort datagrunnlag for å gjennomføre en tidlig metodevurdering, og kan komme når som helst i en endringsprosess. Som forventet var den aller største nytten de så for pasientene, som slipper lang reisevei:

-For meg som økonom og for Helse Sør-Øst som står for finansieringen betyr den samfunns- og bedriftsøkonomiske nytten mye. Derfor konsentrerte vi først argumentasjonen vår rundt dette. For behandlerne er derimot selve tidsbruken og belastningen for pasienten viktigere, en argumentasjon som kom mer i fokus da vi jobbet med implementering. Dette er et eksempel på at justeringer kan gjøres underveis gjennom dialog. Det er viktig for at endringen og sluttproduktet skal mottas med entusiasme.

Kombinasjonen av den anekdotiske innsamlingen av data som terapeutene selv stod for og kvantitative mål gir et godt bilde av om en endring har nytteverdi eller ikke. Vaksvik mener tidlig metodevurdering av en intervensjon gjør at de kan snu eller endre kurs i tide.

-I møte med Linn og C3 fikk vi en guide og et oppsett på trinn i en arbeidsprosess. Det er kjente elementer, men satt i et system som det er lett å jobbe med. Vi fikk fantastisk god støtte underveis, spesielt på økonomiske analyser, forteller Vaksvik.

Hun mener det er særlig nyttig å få inn økt bevissthet rundt kostnader tidlig i prosjektløpet.

– Vi har jo et ansvar for å drifte fornuftig. Som klinikere vil vi alltid ha pasienten fremst, og hadde ikke i utgangspunktet tenkt å inkludere økonomiske analyser i det innledende prosjektet. Derfor er det fint å få støtte fra folk som har dette som fag. La folk gjøre det de er best på.

 

Linn Støme

Muligheten for å gjøre justeringer underveis er viktig for å lykkes med endringer, sier Linn Støme (foto: C3)

Samarbeidet med Innovasjonsavdelingen og C3 effektiviserte implementeringen og ga Seksjonen god dokumentasjon på nytte. Disse er drevne prosessledere som er komfortable med å ta ansvar for fremdrift.

-Vi har aldri før opplevd at noen kommer til oss og sier at vi kan gjøre noe for dere. Men det er vel det at vi har gjensidig nytte av hverandre, da. De har nytte av ideer og erfaringer fra praksis, og vi har nytte av metoder og nettverket som de kan tilby, konkluderer Vaksvik.

En ny måte å møte pasienten

Jorunn Føllesdal er en av fysioterapeutene som jobber med videokonsultasjonsverktøyet med pasienter med håndskader. Hun forteller at timebøkene for tiden er fylt med en god blanding av fysiske og digitale konsultasjoner. Likevel er noe annerledes med den nye måten å jobbe på.

– Det er viktig å understreke at dette ikke egner seg for alle pasienter eller i alle settinger. Vi må ha en relasjon til pasienten og vite hvor mottagelig pasienten er for veiledning og informasjon. Små barn er en utfordring. Og tunge beskjeder egner seg ikke på digitale flater, forteller Føllesdal.

– Samtidig lar vi oss overraske av hvor mye vi egentlig får til.

Rehabilitering dreier seg oftest om øvelser – demonstrering og vurdering av om de gjøres riktig. Føllesdal forteller om kolleger som sender med papputskjæringer laget i vinkler så det er lettere for terapeuten å se strekk, bøy og kvalitetssikrer – og for at pasienten selv kan måle egen fremgang.

– Nøkkelen til at pasienten skal få tilbake funksjon er alltid egentrening. Vår rolle er veiledning og i mange tilfeller tror jeg vi kan ha lavere terskel for å gi tettere oppfølging når det blir mindre inngripen i folks liv å kalle inn til avtaler, fortsetter Føllesdal.

 

Jorunn Føllesdal

Hjemmesykehus blir ikke alltid helt riktig, vi får være med folk på jobb, i båt, på hytta og i garasjen. Der kan vi se bevegelsene de sliter mest med, sier Jorunn Føllesdal (Foto: Linn Mehlum)

-Som ergo- og fysioterapeuter er vi jo opptatt av bevegelse. På mange måter er det lettere for oss å observere pasienten i sitt naturlige miljø over video. Begrepet hjemmesykehus er i så måte litt misvisende for vi har fått være med i garasjen, i båten, på jobb og i ulike fritidsaktiviteter som det er viktig for pasienten å kunne fortsette med til tross for skade eller sykdom. Med digital oppfølging er vi jo ikke bundet til sted. Slik kan vi få se hvor skoen trykker – eller rettere sagt grepet svikter – og kan gi målrettet råd og veiledning.

En annen åpenbar gevinst er at terapeutene på Rikshospitalet via videoskjermen kan være med når pasienten går til sin lokale fysioterapeut eller fastlegen.

-Dette med hånd er et litt sært fagfelt og det er ikke så mange terapeuter som støter på det i sin hverdag, så når vi kan dele vår ekspertise med andre fagfolk på denne måten er det god samhandling rundt pasienten som hever kvaliteten i alle ledd i pasientforløpet.

Fremtiden kommer stegvis

Føllesdal og kollegene kan også fortelle at nye måter å jobbe på bidrar til å sette jobbutførelsen i perspektiv. For eksempel er forklaringskompetanse og presist språk enda mer viktig i en setting der de ikke kommuniserer med hverandre en-til-en i samme rom.

Dette setter også fysisk miljø og krav til arbeidsmiljø i et nytt lys. Føllesdal tror økt bruk av videokonsultasjoner kan være en  utfordring i forhold til åpne kontorlandskap og delte rom, og at krav til lys, rom og ro kan få betydning for hvordan vi utformer arbeidsrommene.

Reisen håndrehabiliteringen på Rikshospitalet nå gjennomgår er et godt eksempel på hvordan en prosess kan nyttiggjøre seg evalueringer og justeringer underveis. Det innebærer en erkjennelse av at vi ikke alltid beveger oss fra et sted til et annet i byks, men snarere at vi tar et steg om gangen, føler oss frem og forsikrer oss om at vi går i riktig retning og fortsetter utviklingen mot stadig bedre tjenester. Deler av tjenesten som er spesielt egnet blir gjenstand for forbedringer mens vi fortsatt tar vare på det gode som finnes i dag.

Videokonsultasjoner i håndrehabilitering er altså ikke bare mulig, men utgjør beviselig en stor forskjell i pasientenes opplevelse av behandlingstilbudet. Og med god støtte blir slike endringer i høyeste grad håndterbare.

Denne artikkelen ble først publisert på nettsidene til C3 - centre for connected care, der Oslo universitetssykehus er partner og vertskap.