FORFATTERE: Dag Henrik Reikvam, overlege, Infeksjonsmedisinsk avdeling, OUS. Sissel Hafsmo, studiesykepleier, kompetansetjenesten for import- og tropesykdommer, OUS og Asgeir Johannessen, overlege/studieansvarlig, kompetansetjenesten for import- og tropesykdommer, OUS. Foto: Kjerstin Røstad.
Hvorfor stoppe med effektiv behandling?
Når pasienter som har vært behandlet i flere år stopper å ta medisinene, vil mengden hepatitt B-virus i blodet øke. Kroppens immunforsvar vil gå til angrep på viruset i levercellene og lage en viss grad av leverbetennelse. Tidligere studier antyder at det kan være gunstig å tillate denne leverbetennelsen, siden en kraftigere immunrespons øker sjansen for å fjerne viruset og dermed bli kurert for hepatitt B.
Er det trygt å stoppe behandlingen?
I møte med pasientene får vi ofte spørsmål om det er trygt å stoppe med behandling. Risikoen med å stoppe med behandling er at det kan sette i gang en leverbetennelse, med økte leververdier og økt virusmengde. Men de færreste av pasientene vil merke noen symptomer på dette. Tanken er at dette er en bra reaksjon fra kroppen, der immunforsvaret «våkner av dvalen» og tar seg av viruset slik at pasienten kan bli varig virusfri. Alle pasientene som stopper behandlingen blir fulgt opp tett, og dersom leverbetennelsen blir for kraftig, starter man opp behandlingen på nytt.
Hvilken oppfølging får pasientene i Nuc-Stop studien?
Alle pasientene som deltar i studien må ha stått på behandling for hepatitt B i minst to år og de skal ikke ha tegn til langtkommet leverskade.
Samtlige pasienter vil stoppe med behandling og ved loddtrekning fordeles til enten en gruppe med lav terskel for å re-starte behandling (dagens standard), eller en gruppe med høy terskel for å re-starte behandling. Hypotesen er at ved å tillate en kraftigere leverbetennelse over tid, kan vi øke sjansen for at pasienten blir virusfri.
Deltagerne vil følges tett i starten av studien (etter behandlingsstopp) med oppmøte og blodprøver én gang i måneden i tre måneder, deretter møter de hver tredje måned i til sammen tre år. Pasienter som blir kvitt viruset, kan regnes som kurert og behøver ikke å ta medisiner mer. Da kan også den regelmessige oppfølgingen i helsevesenet avsluttes.
Fakta om studien
- Studien startet høsten 2018 og inklusjon av pasienter vil pågå ut 2019.
- Pasientene får tett oppfølging gjennom hele studieperioden på tre år.
- Ti sykehus i Norge, ett i Sverige og ett i Etiopia deltar.
- Totalt 120 pasienter skal inkluderes.
- Resultater fra studien kan være med på å endre internasjonale retningslinjer for behandling av hepatitt B.
