​Tekst og foto:  Anders Bayer

Recep  Øzeke er overlege ved avdeling for urologi ved Oslo universitetssykehus (Aker). Metodens norske betegnelse er fluorescens-cystoskopi, populært kalt ”blålys cystoskopi”. Prinsippet er at både diagnostikk og behandling nærmest kan skje samtidig, og kun med lokalbedøvelse. Tidligere måtte dette skje som ordinær operasjon under full narkose.

- Først gjør vi en diagnostikk. PDD gir oss ifølge internasjonale studier 25% forbedret diagnostikk, dvs man finner flere svulster enn med vanlig cystoskopi med hvitt lys, noe som også samsvarer med våre egne tall fra 10 år tilbake, forteller legen. Aker universitetssykehus var det første sykehuset som tok i bruk denne metoden for 12 år siden.

Dyr og krevende kreftform

Blant pasienter med overfladisk blærekreft vil 50-60% få tilbakefall. Disse må derfor gjennomføre hyppige cystoskopikontroller, ofte resten av livet. Dette resulterer også i flere reinnleggelser og reoperasjoner når man finner tumor residiv (tilbakefall). Dette gjør blærekreft til en av de dyreste kreftformene å behandle i hele forløpet.

- Cystoskopi er en endoskopisk undersøkelse av urinblæren via urinrøret. Ved hjelp av et fleksibelt cystoskop med kamera går vi inn via urinrøret opp i urinblæren til pasienten og følger opp alt på en TV skjerm. Ved hjelp av det blå, fluoriserende lyset fra scopet ser vi de syke partiene i blæren som rosa flekker på skjermen. Vi kan så ta både biopsier (vevsprøver) av svulsten(e) og/eller destruere dem ved hjelp av diatermi eller laser. Vi brenner rett og slett vekk kreftvevet mens vi ser hva vi gjør på skjermen med blålyset, forklarer Recep.

- Behandlingen viser gode resultater for mindre svulster og residiver, altså der pasienten har fått behandling for kreft og er antatt frisk, men hvor kreftceller stadig finnes i kroppen og forårsaker flere nye svulster vi ikke kan unngå. De største svulstene må vi imidlertid operere på konvensjonelt vis, presiserer han.

Fleksibiliteten er det nye

- Selve metoden med blålys er nærmere 12 år gammel. Nytt er imidlertid det fleksible cytoskopet som er utviklet nylig. Det gjør at vi kan utføre prosedyren enkelt og trygt her på poliklinikken, uten sykehusinnleggelse, forklarer Recep. - Vi har behandlet rundt 20 pasienter på denne måten i løpet av høsten. Det betyr 20 færre operasjoner med narkose, innleggelse, liggetid, infeksjonsfare, sykefravær redusere kostnader og mindre ventelister på operasjon.

- Som en dronning er jeg blitt behandlet her, sier May-Britt (71),  flankert av av onkologisk sykepleier Therese Langfeldt-Rugelbak og overlege Recep Øzeke.

 - Som en dronning!

Pasienten som har første time på urologisk poliklinikk denne morgenen har tidligere vært operert. Men så fant urologene et lite residiv (tilbakefall) under den siste kontrollen hun var på. På det grunnlaget ble hun innkalt til undersøkelse og behandling med fleksibel PDD.

 - Da fant vi et ekstra residiv som vi ikke visste om på forhånd, forklarer legen til May-Britt (71). Hun er allerede i løpet av formiddagen klar for hjemreise, ferdig undersøkt og behandlet.  - Til sammen to svulster er nå brent og koagulert, forklarer legen henne der vi sitter sammen og gjennomgår status.

Pasienten kjente veldig lite smerter under behandlingen: - Bare en bitteliten ukjent følelse, forklarer May-Britt til teamet på poliklinikken. – Kjempebra; alle tiders gjeng. Litt viktig i min alder å slippe full narkose, operasjon og innleggelse. De har behandlet meg som om jeg skulle ha vært en dronning!

Stor norsk innovasjon

Det er det norske firmaet Photo Cure som har utviklet det fluorescerende fargestoffet heksaminolevulinat (Hexvix), som inngår i denne metoden. PhotoCure har sitt utspring fra Radiumhospitalet, ble etablert i 1993 og er i dag børsnotert. Selve legemidlet fikk navnet Hexvix, og er et slags kontrastmiddel. Midlet blir tatt opp av alle blæresvulster, men ikke av normale celler, når en løsning av stoffet injiseres i urinblæren en time før cystoskopi.

Ved cystoskopien brukes et spesielt blått lys som gjør at svulstene fluorescerer, altså lyser rødt mot en blålig bakgrunn. Det nye utstyret  som benyttes på poliklinikken er foreløpig bare på utlån. – Vi vil være helt sikre på at dette fungerer godt før vi kjøper det inn, sier Øzeke, som smiler når han svarer at han faktisk ikke kjenner til prisen på herlighetene.

Viktig med oppmerksomhet mot blærekreft

- Jeg synes det er viktig at vi retter litt større oppmerksomhet mot blærekreft, som er en utbredt, kostbar og farlig kreftsykdom, oppsummerer Recep Øzeke. - Men kreftformen kommer ofte litt i skyggen av livmorhals, bryst - og prostatakreft, som det snakkes mye mér om i media, forklarer Recep.

- Indikasjonen for cystoskopi  med tanke på kreft i urinblæren er gjentatte urinveisinfeksjoner og blod i urinen, minner han om - mens anledningen byr seg. – 1262 menn fikk påvist blærekreft i 2015. Dette gjør kreftformen til den fjerde vanligste blant norske menn. Men også kvinner kan rammes av denne kreftformen, 469 av dem fikk blærekreft i 2015. Røyking, og det at pasientene ofte har vært langvarig utsatt for kjemikalieeksponering, kan i mange tilfeller være forhistorien. Men oppdages kreften tidlig er prognosene heldigvis ganske gode, avslutter overlegen - lett oppmuntrende!

F.v.: Sykepleier Barbara Pochylski, onkologisk sykepleier Therese Langfeldt-Rugelbak  og overlege Recep Øzeke klargjør utstyret før dagens første PDD-pasient ankommer poliklinikken på Aker sykehus.