Utvalgte tildelinger i 2022 fra Fondstiftelsen
Fondstiftelsen ga midler til flere områder i 2022.
Forskning på blodsykdommer
Hemofili A og B er sjeldne, arvelige, medfødte og livslange former for X-bundet blødersykdom. Menn får sykdommen, mens kvinner blir bærere. Lenge trodde man at kvinner som var bærere ikke hadde symptomer, men det stemmer ikke. Bærere får symptomer, men i mer varierende grad enn menn.
Hvordan bærertilstanden påvirker livskvaliteten
Studien vil vise hvor mange bærere som har økt blødningstendens, hva slags behandling de har fått og hvordan dette har påvirket livskvaliteten deres. Bærere av hemofili blir gjerne oppfattet og omtalt som mødre til gutter med hemofili, bærere eller mulige bærere.
Kvinner som selstendige individer
I denne studien vil vi se på kvinnene som selvstendige individer med en bærertilstand. Resultatene vil bli brukt til å lage informasjonsmateriell til bærerne, familiene deres og helsepersonell som har med disse kvinnene å gjøre, slik at diagnostikk, behandling og oppfølging av kvinnelige bærere blir bedre i fremtiden.
Prosjektleder Heidi Glosli, Senter for sjeldne diagnoser, Barne- og ungdomsklinikken ved OUS.
Forskning på netthinne
Barn som er født for tidlig (prematurt), kan utvikle en karakteristisk netthinnesykdom. Denne sykdommen kalles ofte prematuritetsretinopati på norsk, og «Retinopathy of Prematurity» (ROP) på engelsk. I land med godt utviklet nyfødtmedisin rammer ROP i all hovedsak barn født før 32. svangerskapsuke. I andre deler av verden kan sykdommen også opptre hos barn som er født senere enn dette. På verdensbasis er ROP i dag den ledende årsaken til blindhet hos barn.
Screening og behandling
Hos premature barn er blodårene i netthinnen som oftest ikke fullstendig utviklet. I overgangen mellom den delen av netthinnen som har utviklet blodårer og den delen som ikke har det, kan det danne seg nye, viltvoksende blodårer (neovaskulariseringer). Dette kan føre til netthinneløsning og blindhet. Det er derfor svært viktig at premature barn følges med jevnlige øyeundersøkelser (screening). Screening og behandling av ROP følger bestemte retningslinjer eller anbefalinger.
Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus (OUS) har ansvar for screening og behandling av ROP hos pasienter tilhørende OUS og Akershus universitetssykehus (AHUS). I tillegg utfører avdelingen størstedelen av ROP-behandlingen hos pasienter som hører til Helse Sør-Øst, og hos pasienter fra hele landet innlagt ved OUS, Rikshospitalet.
Fobedre oppfølgingen og behandlingen
Hovedmålet med prosjektet er å forbedre oppfølging og behandling av ROP, og forhindre blindhet og synstap hos for tidlig fødte barn. Vi ønsker også å bidra til å gjøre undersøkelsene av barna mer målrettede, slik at barn med risikofaktorer for utvikling av sykdommen blir identifisert, og at unødige undersøkelser blir unngått.
Prosjektleder Erlend Christoffer Sommer Landsend, Øyeavdelingen, Klinikk hode, hals og rekonstruktiv kirurgi.
Utvikling av vaksineprogram for kreft
Vår forskningsgruppe jobber med å utvikle behandling til pasienter som har en sjelden, men alvorlig kreftform – kreft i blindtarmen med spredning til bukhinnen, eller PMP (som står for pseudomyxoma peritonei). Sykdommen gjør at magen blir fylt av store mengder slim som presser på organene. Tilstanden er svært plagsom og ofte dødelig.
Operasjon helbreder halvparten av pasientene, men for den andre halvparten finnes det ingen god behandling.
Bremseklosser og spesialtrente immunceller
De fleste PMP-pasienter har en mutasjon som gir endring i et protein i kreftcellene, og vi har oppdaget at immunforsvaret vårt reagerer på denne protein-forandringen med å lage spesialtrente immunceller. Likevel klarer ikke kroppen å bekjempe kreftcellene. Årsaken til dette tror vi er at immuncellene har utviklet «bremseklossmolekyler» på overflaten som hindrer dem i å virke. I dette prosjektet skal pasientene få en vaksine som inneholder litt av det endrede proteinet.
Vaksine
Vaksinen vil gjøre at det blir flere immunceller som er spesialtrente for å drepe akkurat denne krefttypen. I tillegg vil pasientene få en medisin som fjerner bremseklossene på immuncellene og gjør at immunforsvaret virker som det skal.
Vi skal i prosjektet undersøke hvor godt pasientene tåler vaksinen og om de får den immunreaksjonen vi forventer. Vi håper at behandlingen vil kunne helbrede mange pasienter med PMP.
Prosjektleder Kjersti Flatmark, Avdeling for gastroenterologisk kirurgi, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon.
Sist oppdatert 20.01.2023